Redd for livet

[Gjest]

Jeg har fått en sjanse men synes ikke jeg bør utsette hverken meg el dem for meg.. Om jeg ikke holder.. Derav tror jeg at jeh kaster inn årene.. Redd jeg ikke er klar el vil strekke til. Sosial angst temmelig altoppslukende og min jobb er sosial.

[laban]

Jeg har fått en sjanse, men synes ikke jeg bør utsette hverken meg el dem for meg.

Hvis du gir deg før du har prøvd - hvordan skal du komme videre og unngå at dette blir et nederlag du ruger over og bruker mot deg selv i tiden som kommer?

[AnonymBruker]

Jeg har fått en sjanse men synes ikke jeg bør utsette hverken meg el dem for meg.. Om jeg ikke holder.. Derav tror jeg at jeh kaster inn årene.. Redd jeg ikke er klar el vil strekke til. Sosial angst temmelig altoppslukende og min jobb er sosial.

Jeg har fått en sjanse men synes ikke jeg bør utsette hverken meg el dem for meg.. Om jeg ikke holder.. Derav tror jeg at jeh kaster inn årene.. Redd jeg ikke er klar el vil strekke til. Sosial angst temmelig altoppslukende og min jobb er sosial.

Kanskje du bør omskolere deg til en mindre sosial jobb?

Anonymous poster hash: a385c...35d

[Gjest]

Hvis du gir deg før du har prøvd - hvordan skal du komme videre og unngå at dette blir et nederlag du ruger over og bruker mot deg selv i tiden som kommer?

klart å utfordre meg selv før, men nå... Hjelpes hva har skjedd med meg. Håper jeg ikke er gal. Svimte rundt på et kjøpesenter i tre timer i dag... Orker ikke være m resten av fam på aktivitet. Handlet ingenting. Tenkte bare.. Og " snakket" m Frosken

[frosken]

klart å utfordre meg selv før, men nå... Hjelpes hva har skjedd med meg. Håper jeg ikke er gal. Svimte rundt på et kjøpesenter i tre timer i dag... Orker ikke være m resten av fam på aktivitet. Handlet ingenting. Tenkte bare.. Og " snakket" m Frosken

Du er ikke gal, men det er enkelte ting du unnviker noe voldsomt. Kanskje aller mest ting som gir deg en følelse av å bli krenket. Det er jo ikke noe mål å oppsøke sammenhenger man føler seg krenket  i - så fremt ens opplevelse av å bli krenket står i rimelig samsvar med omgivelsenes intensjoner i forhold til en. Du er uhyggelig rask til å oppfatte noe som krenkende og derfor blir det destruktivt når du i så stor grad forsøker å unnvike alle de situasjonene.

 

Jeg tenker at det er perfekt for deg å prøve deg i et ca 50 % vikariat i en ikke altfor ansvarsfull posisjon. Jeg tror du kan komme til å klare å fungere godt i forhold til barna, selv om du nok vil være svært anspent i forhold til kollegaene dine. Men du skal bare være der ca 3 dager i uken, og bare i en periode fremover. Trives du dårlig, så kan du finne et annet arbeidssted etter en stund.

 

Det er bra både for deg og arbeidsplassen at dette er et vikariat. Da kan begge parter finne ut etter hvert om de synes dette fungerer godt eller ikke. Ingen av dere har forpliktet dere for en lang periode, du skal ikke være den mest kreative på arbeidsplassen, du har ikke ansvar for at alt fungerer - du skal bare gjøre de oppgavene du blir tildelt.

 

Det er selvfølgelig ingen kul følelse å streve psykisk, men du er langt fra alene i det å måtte gå gjennom en vanskelig livsfase. Mange før og mange etter deg gjør det også, og det er helt sikkert noen på din arbeidsplass som heller ikke alltid har det greit.  Det er ikke så sannsynlig at de er ute etter å "ta deg". Jeg stusser imidlertid litt på at det virker som du nå også er ganske isolert innenfor din egen familie. Det bekymrer meg. Kanskje er det søsteren din som du best kan snakke med om dette, siden hun er den eneste i familien som ikke velger å være blind for at du strever noe voldsomt for tiden?

 

Hvis det kjennes helt umulig for deg å ringe dps på mandag for å høre hvordan det ligger an tidsmessig med ny time, så lurer jeg på om du kan be mannen din gjøre det for deg? Han bør være bekymret for deg, og dette kan han godt formidle til dps.

[Gjest]

Frosken: blir rørt av hvordan du bryr deg. Skal tenke på det du sier. Mannen tar meg ikke " inn"- vi er svært forskjellige. Min søster & jeg også- selv om vi har kommet nærmere hverandre det siste året. Hun erblitt skilt fra sin psykiater... Hennes ønske! Han var dysfunsjonelll i familieliv og kun hensyn til seg og " sitt". Er forøvrig en flott fyr.., han støttet m på at dps ikke vurderte m riktig- han lo voldsomt og sa jeg hadde møtt feil person. Men han har følt med meg i min sosiale angst siden jeg var19. Tror ikke mannen ringer dos... Fastlegen kom ut og leverte papirer til han direkte ..(jeg ba han hente). Han skygget unna samtale som fastlege inviterte til... Flau sv meg tror jeg...

[Gjest]

Men nå var jeg unyansert. På det tidspunktet det skjedde hadde jeg slett ikke ønske om dette og har det ikke nå heller. Er for øvrig inne i en digresjon når jeg beskriver psykiater. Vedk var selv nede og vi hadde en real prat over flere glass vin..sikkert ikke riktig å referere noen på det.. Det var da jeg snakket om angsten min også, som vedk visste om via søsteren. Nok om det. Et siste spørsmål om noen gidder å svare. Kjenner angsten som en grusom verkebyll. Bør jeg dele dette m leder før jeg går ut i jobb.. Jeg har flagget at jeg har vært sykemeldt men nå kjenner meg klar.. Er ikke klar. Mine nære sier : du er alltidslik før ny jobb.. Ja det er sant , men nå er ikke kampviljen til å bevise egen eksistensrett der..Kjenner meg forvirret og vet jo jeg har klart å ta meg sammen tidligere. Men den korte stunden jeg var der fredag slo meg rett i bakken. Ser svart på det og vurderer sterkt å si fra meg oppdraget i morgen ( må jo gjøre det raskt så de får satt inn noen andre.) . Panikk følelse for jobb. Nå tenker jeg plutselig på hvor fint jeg kan ha det hjemme m penger fra nav ( politisk ukorrekt ja!). Lurer på om jeg var unnvikende som barn og.. Om ingen plukket m opp i lek søkte jeg trygghet i å gjøre noe jeg mestret. Vevde utallige ryer i barnehagen. Nå vil jeg også sitte hjemme i mitt trygge rede og sysle m håndarbeid fremfor å være i jobb. Synes det ikke er lett å velge for seg selv. Uansett hva jeg prøver å instruere meg selv med blir det feil , vanskelig el farlig..

Endret 14. september 2014 av En namnlaus

[AnonymBruker]

Men nå var jeg unyansert. På det tidspunktet det skjedde hadde jeg slett ikke ønske om dette og har det ikke nå heller. Er for øvrig inne i en digresjon når jeg beskriver psykiater. Vedk var selv nede og vi hadde en real prat over flere glass vin..sikkert ikke riktig å referere noen på det.. Det var da jeg snakket om angsten min også, som vedk visste om via søsteren. Nok om det. Et siste spørsmål om noen gidder å svare. Kjenner angsten som en grusom verkebyll. Bør jeg dele dette m leder før jeg går ut i jobb.. Jeg har flagget at jeg har vært sykemeldt men nå kjenner meg klar.. Er ikke klar. Mine nære sier : du er alltidslik før ny jobb.. Ja det er sant , men nå er ikke kampviljen til å bevise egen eksistensrett der..Kjenner meg forvirret og vet jo jeg har klart å ta meg sammen tidligere. Men den korte stunden jeg var der fredag slo meg rett i bakken. Ser svart på det og vurderer sterkt å si fra meg oppdraget i morgen ( må jo gjøre det raskt så de får satt inn noen andre.) . Panikk følelse for jobb. Nå tenker jeg plutselig på hvor fint jeg kan ha det hjemme m penger fra nav ( politisk ukorrekt ja!). Lurer på om jeg var unnvikende som barn og.. Om ingen plukket m opp i lek søkte jeg trygghet i å gjøre noe jeg mestret. Vevde utallige ryer i barnehagen. Nå vil jeg også sitte hjemme i mitt trygge rede og sysle m håndarbeid fremfor å være i jobb. Synes det ikke er lett å velge for seg selv. Uansett hva jeg prøver å instruere meg selv med blir det feil , vanskelig el farlig..

Hva med å prøve seg deltid en periode? Ellers har nav mange fine tiltak.

Anonymous poster hash: a385c...35d

[laban]

Nå tenker jeg plutselig på hvor fint jeg kan ha det hjemme m penger fra nav ( politisk ukorrekt ja!).

Det er vel ikke bare politisk ukorrekt... 

 

Hvis du skal gå hjemme lenger, må du få dokumentasjon fra faglig hold på at du er kvalifisert for AAP.  Og så må du gjøre noe med situasjonen i avklaringsperioden, ikke bare rømme unna.  Du har allerede hatt et "fint" år som sykmeldt, da bør det skje noe mer.

 

Du kan ikke være hjemme med dagpenger, da vil du bli tilbudt jobber som ligger enda lenger unna komfortsonen din enn den du har fått nå.

 

Det kan hende det er best for deg å vente med jobb, men ikke bare si fra deg det vikariatet uten å ha kontaktet de som skal hjelpe deg videre først. 

[Gjest]

Føler en sterk indre uro og klarer ikke glede meg over livet. Tror det blir feil med jobb nå.. Klarer knapt familien. Vært på tur nå.. Får høre jeg er en pyse.. Har ikke overskudd til å være mentalt til stede ..vondt i tennene , fått plutselig uren hud( bruker ikke det..) stiv i kroppen.. Kjenner gys inni meg.. Er det nerver?

[Gjest]

Det er vel ikke bare politisk ukorrekt...

Hvis du skal gå hjemme lenger, må du få dokumentasjon fra faglig hold på at du er kvalifisert for AAP. Og så må du gjøre noe med situasjonen i avklaringsperioden, ikke bare rømme unna. Du har allerede hatt et "fint" år som sykmeldt, da bør det skje noe mer.

Du kan ikke være hjemme med dagpenger, da vil du bli tilbudt jobber som ligger enda lenger unna komfortsonen din enn den du har fått nå.

Det kan hende det er best for deg å vente med jobb, men ikke bare si fra deg det vikariatet uten å ha kontaktet de som skal hjelpe deg videre først.

vet ikke om de kan sette seg inn i dette.. Har dessuten i prinsippet ingen hjelpere pr dags dato.. Redd for kan komme til å presse meg.. Skulle jeg ringt kontakt i nav? De tar nok dagpenger om jeg sier jeg ikke klarer dette..

[frosken]

vet ikke om de kan sette seg inn i dette.. Har dessuten i prinsippet ingen hjelpere pr dags dato.. Redd for kan komme til å presse meg.. Skulle jeg ringt kontakt i nav? De tar nok dagpenger om jeg sier jeg ikke klarer dette..

Det stemmer ikke at du i prinsippet ikke har noen hjelpere pr dags dato, du mottar behandling ved dps men har ønsket behandlerskifte noe som har tatt litt tid. Det er derfor dps er rett sted for deg å henvende deg med dine vansker.

[Gjest]

Dps kjennes skummelt ut nå. Tenker de er oppgitt over meg og min motstand og vil avvente.. Sårende fordi jeg har blottlagt mye fortvilelse der.. Kjennes som de vil vise makt.Vurderer å be om samtale m min psykolog der, kjennes tryggest.. Veldig ekkelt å tenke på deres teamwork.. Og om de synes jeg er et freak ..

[frosken]

Dps kjennes skummelt ut nå. Tenker de er oppgitt over meg og min motstand og vil avvente.. Sårende fordi jeg har blottlagt mye fortvilelse der.. Kjennes som de vil vise makt.Vurderer å be om samtale m min psykolog der, kjennes tryggest.. Veldig ekkelt å tenke på deres teamwork.. Og om de synes jeg er et freak ..

 

Du kan neppe stole veldig mye på hva du føler i forhold til dps.  Dine følelser og tolkninger overser litt at du i dps-systemet bare er en av veldig mange pasienter, og at de ikke kaster bort sine ressurser på å bevisst skape en dårlig relasjon til deg. De har neppe behov for å vise makt, de har jo mer enn nok makt uansett og de er nok primært ute etter å finne en god måte å hjelpe deg på. Men det er som regel stort press på dps, og dersom du ikke selv viser initiativ så risikerer du at dette fortsatt vil ta noe tid.

[Gjest]

De får i alle fall ikke makt over meg. Da råtner jeg heller..

[frosken]

De får i alle fall ikke makt over meg. Da råtner jeg heller..

De ønsker ikke makt over deg. Du har imidlertid for lengst gitt "dem" stor makt i forhold til ditt liv, du har hengt deg opp i hva de måtte mene og mene om deg, hva de har sagt og ikke sagt, hva du tror og ikke tror skjer når du ikke er tilstede, hva de burde og ikke burde gjøre osv. osv.

 

Du sloss mot en innbilt motstander.

[Gjest]

Kanskje paranoid likevel.. Sikker på at folk vil hundse meg.

[Gjest]

Tror jeg må ta en hvit løgn til arbeidsplass.. Si at jeg har fått svar på en medisinsk prøve og må sykemeldes en stund til fremover. Forrykt?

[frosken]

Tror jeg må ta en hvit løgn til arbeidsplass.. Si at jeg har fått svar på en medisinsk prøve og må sykemeldes en stund til fremover. Forrykt?

Du sier at familien din sier at du pleier å være slik før du begynner i ny jobb. Bør du ikke lytte til dem og gjøre et forsøk?

 

Siden du er så var for krenkelser, så bør du være oppmerksom på at du for å motta dagpenger eller AAP kan bli pålagt deltagelse i ulike former for aktivitet av NAV. Det anses ikke som god behandling å la folk bli gående passive over lang tid, så hvis du ønsker å unngå at andre "bestemmer" hva du skal gjøre, så bør du sannsynligvis gjøre et forsøk på å jobbe.

[Gjest Gargamel]

Kanskje paranoid likevel.. Sikker på at folk vil hundse meg.

Det er en rar tanke i alle fall. Det ser du tydeligvis selv også, som en voksen person.