Redd for livet

[Gjest]

Du sier at familien din sier at du pleier å være slik før du begynner i ny jobb. Bør du ikke lytte til dem og gjøre et forsøk?

Siden du er så var for krenkelser, så bør du være oppmerksom på at du for å motta dagpenger eller AAP kan bli pålagt deltagelse i ulike former for aktivitet av NAV. Det anses ikke som god behandling å la folk bli gående passive over lang tid, så hvis du ønsker å unngå at andre "bestemmer" hva du skal gjøre, så bør du sannsynligvis gjøre et forsøk på å jobbe.

Jeg har alltid gjort det før og en og annen gang ( en sjelden gang kommet meg og følt meg bedre). Sist ble det verre og verre og nå er jeg redd det skal skje igjen. Kjente det på meg da jeg innom.. Grusomt- mister håpet. Mannen sier jeg må si i fra til jobb snart, kan ikke drive de for narr. Føler meg totalt håpløs som menneske. Jeg rakner og føler at jeg må bevise at jeg duger men ikke klarer. I sommer var jeg nesten redd barna til slektningene mine.. Når andre så på meg. Huff:(((

[Gjest]

Det er en rar tanke i alle fall. Det ser du tydeligvis selv også, som en voksen person.

hundsing er vel er relativt begrep.. Jeg mener , de kan finne meg ikke dyktig nok ( og dette tror jeg har sammenheng m hvordan min psykiske helse hemmer meg). Tidligere , som student i praksis klarte jeg å tenke prestasjon: ga alt , fikk 2.0 etter 9 uker i praksis et sted( ikke for å skryte, men jeg vet hva jeg kunne klart on ikke nerver åt meg opp).

[Gjest Gargamel]

hundsing er vel er relativt begrep.. Jeg mener , de kan finne meg ikke dyktig nok ( og dette tror jeg har sammenheng m hvordan min psykiske helse hemmer meg). Tidligere , som student i praksis klarte jeg å tenke prestasjon: ga alt , fikk 2.0 etter 9 uker i praksis et sted( ikke for å skryte, men jeg vet hva jeg kunne klart on ikke nerver åt meg opp).

Jeg synes du skal være stolt av karakterene dine og at alle må huske du er mye mer enn de problemene vi (nødvendigvis) fokuserer på her og i behandlingsapparatet. Når du får toppkarakter på Masteren betyr det at en sensor har blitt imponert, rett og slett.

[Gjest]

Min bror sier jeg ikke trenger å bevise mer.. Nå må jeg fokusere på trivsel.. Hadde jeg enda klart å finne den. Smertelig når du egentlig blir glad av mennesker og kjenne sterkt for å skygge unna dem.. Jeg har det imidlertid slik at jeg plutselig finner noen jeg er trygg på og kjenner kjemi med.. Da blomstrer jeg og kan også føle vedkommende har en aura som hjelper meg ift ande. Nå føler jeg folk er sinte og oppgitte over meg.. Rår dessverre ikke helt over ting.. Og hjelp fra psykolog føles visst også som hets.. Trolig ikke riktig rett.. Til å bli ulykkelig av, vet jeg er et utakknemlig beist som ikke evner å ta til meg potensielt velmente råd.

[Gjest Gargamel]

Kanskje du kan finne en jobb hvor du ikke blir eksponert for fremmede hele tiden? Kanskje du kan bli god venn med noen kolleger? Kanskje blir du trygg på dem på samme måte som du er trygg på familie og nære venner i dag. Kanskje du ikke trenger å forandre deg så mye heller, men du må nok bryte egne grenser i starten.

 

Det handler også litt om å havne på rett hylle i arbeidslivet. En introvert f.eks kan kanskje gjøre en OK jobb som telefonselger, men det vil koste mye og han vil aldri trives i jobben.

[Gjest]

Vanskelig det der. Yrket mitt gir mye glede og jeg er svært engasjert og synes det er meningsfullt når jeg fungerer ..

[Gjest]

Det stemmer ikke at du i prinsippet ikke har noen hjelpere pr dags dato, du mottar behandling ved dps men har ønsket behandlerskifte noe som har tatt litt tid. Det er derfor dps er rett sted for deg å henvende deg med dine vansker.

da ringte jeg dit, føltes fælt - men jeg erdesperat. Har ikke greid å si i fra meg jobb, vil jo helst fungere - men var så redd da jeg var innom på samtale. Kjentes verre en før. Lurer på om psykolog ringer opp- føler meg så utrolig dum og hjelpesløs. Helsesekretær var uvennlig.

[frosken]

Flott at du ringte! Håper de ringer deg tilbake med en ok beskjed.

[Gjest]

Flott at du ringte! Håper de ringer deg tilbake med en ok beskjed.

kjenner psykisk smerte ved ikke å vite, kunne ønske jeg fikk vite om jeg ble oppringt el skulle få ny time. Det haster litt. Tror jeg må si ifra meg jobb innen fredag om jeg skal gjøre det på en ok måte. Fikk kun beskjed om at beskjed skulle overbringes. Jeg sa jeg var litt desperat Pga Evt oppstart i jobb..

[AnonymBruker]

kjenner psykisk smerte ved ikke å vite, kunne ønske jeg fikk vite om jeg ble oppringt el skulle få ny time. Det haster litt. Tror jeg må si ifra meg jobb innen fredag om jeg skal gjøre det på en ok måte. Fikk kun beskjed om at beskjed skulle overbringes. Jeg sa jeg var litt desperat Pga Evt oppstart i jobb..

 

ring og purr i morgen.

Anonymous poster hash: 296ad...de3

[frosken]

kjenner psykisk smerte ved ikke å vite, kunne ønske jeg fikk vite om jeg ble oppringt el skulle få ny time. Det haster litt. Tror jeg må si ifra meg jobb innen fredag om jeg skal gjøre det på en ok måte. Fikk kun beskjed om at beskjed skulle overbringes. Jeg sa jeg var litt desperat Pga Evt oppstart i jobb..

Jeg synes det er bra at du har sagt tydelig fra i dag, og jeg håper at de ringer deg i morgen.

[Gjest]

Jeg synes det er bra at du har sagt tydelig fra i dag, og jeg håper at de ringer deg i morgen.

takk for oppmuntringen. Føler meg så dum og hjelpesløs

[Gjest]

ring og purr i morgen.

Anonymous poster hash: 296ad...de3

sitter langt inne å mase ..

[frosken]

takk for oppmuntringen. Føler meg så dum og hjelpesløs

Det som er bra i dag er at du har tatt den telefonen selv om du syntes det var vanskelig. Du svelget en av disse berømmelige kamelene vi har mast så mye om;-)

 

Jeg har tenkt en del i det siste på at jeg synes det er leit at familien din primært støtter deg i at det er noe galt med psykiatrien slik du har møtt den, mer enn at de innser nødvendigheten av at du får god behandling. Du har rotet deg langt inn i et veldig unnvikende mønster, og det begynner å haste at du kommer deg ut av det slik at du kan fungere både som mor og som yrkesaktiv igjen.

 

Hva tror du det er som gjør at familien din unnlater å fokusere på at du trenger hjelp for å mestre din fortvilelse? Eller unnlater de også å se din fortvilelse? Det er ganske ekstremt å ikke klare å være med på ferie sammen med sine barn og ektefelle slik det var i sommer, jeg tror de fleste andre ektefeller og storfamiliemedlemmer da ville tenkt at NÅ må noe snart gjøres.

[Gjest]

De har sett meg som såpass velfungerende noen ganger at de venter kanskje på bedre tider, at jeg skal klare å skjerpe meg .. Har ikke ork til å snakke så mye om mine verste tanker, når jeg kom hjem fra jobbmøte helt fortvilt. De mener jeg er slik jeg bruker når jeg skal begynne i ny jobb... Men det gikk jo til hel .. Sist.. Enda jeg aldri har hatt et så god følelse når jeg startet.. Det har satt seg en skrekk i meg.. Og en sorg over meg selv..

Min mann stor toleranse for meg.. Jeg skal finne det ut selv. Helt ut av meg.

Noen ganger lurt på om han ikke tar inn min indre smerte, men så slitsomt å dele den..så sikkert min feil.. Kan tolkes som likegyldighet , rådløshet- i verste fall er han litt flau el litt lik meg.. Eller så har han svært mye å gjøre ift oppfølging av barna.

Føler m litt alene m tankene, men egen skyld og - vil være alene når jwg har det dom verst.. Blir møtt med oppgitthet og bebreidelser av mitt opphav.. Jeg tuller!samtidig som f eks min mor blir på gråten når jeg er så redd for oppstart i jobb og ydmykelser ..min bror ( legen) spøker med at han gjerne ville vært i mine sko ( aller helst jobbet på Biltema- utmattet hver dag etter jobb)... Storfamilien sendt m hyggelige hilsninger.?svigerinne mente jeg burde klage på avslag aap .. Du stilte et omfattende spørsmål Frosken ..kanskje er jeg også redd for å være svak for dem:(( tror jeg er vanskelig å forstå meg på, forstår meg ikke selv heller. Nå utmattet etter foreldre møte og blikk fordi jeg ikke bidrar i verv:(((

Endret 16. september 2014 av En namnlaus

[Gjest]

Intet hørt.. Bør sikkert klare meg selv!