Har noen erfaring med dette?

[AnonymBruker]

Hvis man rent hypotetisk har gått i langtidsbehandlig hos psykolog og både pasienten og psykologen har fått en veldig god relasjon. Så god at de ønsker å avslutte terapien for å kunne være venner. Merk at det KUN er snakk om vennskap og IKKE noe fysisk eller seksuelt. Hvordan må man gå frem for at det ikke skal ødelegge for psykologens autorisasjon?

Anonymous poster hash: d9fb6...984

[AnonymBruker]

Hvis man rent hypotetisk har gått i langtidsbehandlig hos psykolog og både pasienten og psykologen har fått en veldig god relasjon. Så god at de ønsker å avslutte terapien for å kunne være venner. Merk at det KUN er snakk om vennskap og IKKE noe fysisk eller seksuelt. Hvordan må man gå frem for at det ikke skal ødelegge for psykologens autorisasjon?

Anonymous poster hash: d9fb6...984

 

Må man ikke vente i tre år?

Anonymous poster hash: c5325...852

[frosken]

Hvis man rent hypotetisk har gått i langtidsbehandlig hos psykolog og både pasienten og psykologen har fått en veldig god relasjon. Så god at de ønsker å avslutte terapien for å kunne være venner. Merk at det KUN er snakk om vennskap og IKKE noe fysisk eller seksuelt. Hvordan må man gå frem for at det ikke skal ødelegge for psykologens autorisasjon?

Anonymous poster hash: d9fb6...984

Siden det er snakk om langtidsbehandling, og i tillegg det er snakk om å avslutte terapien _for_ å kunne være venner, så ligger terapeuten ekstremt tynt an i forhold til kritikk for manglende profesjonalitet.

[mussa]

Hvis man rent hypotetisk har gått i langtidsbehandlig hos psykolog og både pasienten og psykologen har fått en veldig god relasjon. Så god at de ønsker å avslutte terapien for å kunne være venner. Merk at det KUN er snakk om vennskap og IKKE noe fysisk eller seksuelt. Hvordan må man gå frem for at det ikke skal ødelegge for psykologens autorisasjon?

Anonymous poster hash: d9fb6...984

 

Er det snakk om å slutte helt med terapi, eller skaffe en ny terapeut?

[tonie]

Jeg synes du bør få status som ekspert, frosken. Du snakker som en og du oppfattes som en, så hvorfor ikke være en?

[frosken]

Jeg synes du bør få status som ekspert, frosken. Du snakker som en og du oppfattes som en, så hvorfor ikke være en?

Da kan jeg ikke si hva jeg vil lenger, må jo ha evidens for alt mulig som ekspert. Ikke like gøy, tror jeg;-)

[tonie]

Da kan jeg ikke si hva jeg vil lenger, må jo ha evidens for alt mulig som ekspert. Ikke like gøy, tror jeg;-)

Jeg ser den, men du kan vel si nesten hva du vil hvis du bare pakker det litt inn? Det er jeg sikker på at du klarer på mesterlig vis.

 

Æsj da. Jeg har et problem jeg tror det må en ekspert til for å fikse.

[tonie]

Å nei!!!! Jeg har vært usaklig og ødelagt en tråd. Unnskyld. Nå var jeg fjern.

[AnonymBruker]

Er det snakk om å slutte helt med terapi, eller skaffe en ny terapeut?

Det ville vært snakk om å bytte terapeut ja

Anonymous poster hash: d9fb6...984

[mussa]

Å nei!!!! Jeg har vært usaklig og ødelagt en tråd. Unnskyld. Nå var jeg fjern.

Kan du ikke bare lage en egen tråd med poll "vi som vil ha frosken som ekspert"

 

Neida, skjønner jo ulempene med det. Være ekspert altså.

[mussa]

Det ville vært snakk om å bytte terapeut ja

Anonymous poster hash: d9fb6...984

 

Ok. Det var bra da, for din skyld.

 

Du skriver at "de" ønsker å avslutte terapien, det må vel bety at de snakker om dette sammen? Hva sier terapeuten om dette da? Han/hun må jo ha en formening om i hvilken grad dette vil påvirke sin egen profesjonalitet?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg hørte en gang et foredrag om dette. Der ble det lagt frem en slags oppskrift.

Behandleren skulle straks stoppe terapien. Behandleren skulle konsultere en kollega/overordnet og legge frem saken slik at dette var kjent og ikke noe hemmelig. Samtidig skulle pasienten skaffes en ny behandler.

Deretter skulle de to ha ingen (null) kontakt i en lengre tid. Mener noen nevnte minst tre måneder. Deretter kunne de møtes på nytt.

To forbehold: Det er lenge siden jeg hørte dette foredraget, og jeg kan huske noe feil. Jeg mener at foredragsholder var på et nivå som gjorde at han talte på vegne av establishment, men jeg er ikke helt sikker på hans graden av hans autoritet.

[ISW]

Jeg hørte en gang et foredrag om dette. Der ble det lagt frem en slags oppskrift.

Behandleren skulle straks stoppe terapien. Behandleren skulle konsultere en kollega/overordnet og legge frem saken slik at dette var kjent og ikke noe hemmelig. Samtidig skulle pasienten skaffes en ny behandler.

Deretter skulle de to ha ingen (null) kontakt i en lengre tid. Mener noen nevnte minst tre måneder. Deretter kunne de møtes på nytt.

To forbehold: Det er lenge siden jeg hørte dette foredraget, og jeg kan huske noe feil. Jeg mener at foredragsholder var på et nivå som gjorde at han talte på vegne av establishment, men jeg er ikke helt sikker på hans graden av hans autoritet.

 

Beklager å kapre tråden, men jeg har en variant av denne problemstillingen som jeg lurer på.

 

Hvis jeg (allerede) har venner som er psykologer (eller leger for den del) - kan vi diskutere psykiske lidelser? Husker for noen år siden at jeg spurte en venn av meg (psykolog) om noen angstsymptomer, og fikk et sabla foredrag tilbake om at vedkommende ikke hadde anledning til å svare på slikt. Jeg mistenker dog at forklaringen var at sammenblanding av roller var uønsket - og ikke loven som sådan. Jeg ville aldri gjort dette igjen, men er litt nysgjerrig på jussen i det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Beklager, men det vennen din sa er enkelt sagt bare tull.

[DoleMari]

Beklager å kapre tråden, men jeg har en variant av denne problemstillingen som jeg lurer på.

 

Hvis jeg (allerede) har venner som er psykologer (eller leger for den del) - kan vi diskutere psykiske lidelser? Husker for noen år siden at jeg spurte en venn av meg (psykolog) om noen angstsymptomer, og fikk et sabla foredrag tilbake om at vedkommende ikke hadde anledning til å svare på slikt. Jeg mistenker dog at forklaringen var at sammenblanding av roller var uønsket - og ikke loven som sådan. Jeg ville aldri gjort dette igjen, men er litt nysgjerrig på jussen i det.

[DoleMari]

Jeg tror heller at vedkommende ikke ønsker å snakke om dine lidelser, kanskje? Men bare være en venn og ikke psykolog på fritiden.

Jeg spør aldri broren min om resept e.l. Har kanskje fått resept på antibiotika én gang. Jeg bare skjønner at han ikke vil ha noe med legerollen å gjøre ovenfor meg.

[Gjest]

Beklager å kapre tråden, men jeg har en variant av denne problemstillingen som jeg lurer på.

 

Hvis jeg (allerede) har venner som er psykologer (eller leger for den del) - kan vi diskutere psykiske lidelser? Husker for noen år siden at jeg spurte en venn av meg (psykolog) om noen angstsymptomer, og fikk et sabla foredrag tilbake om at vedkommende ikke hadde anledning til å svare på slikt. Jeg mistenker dog at forklaringen var at sammenblanding av roller var uønsket - og ikke loven som sådan. Jeg ville aldri gjort dette igjen, men er litt nysgjerrig på jussen i det.

Så lenge dere diskuterer sak og ikke person(er), er det vel helt greit?

[tonie]

Beklager å kapre tråden, men jeg har en variant av denne problemstillingen som jeg lurer på.

 

Hvis jeg (allerede) har venner som er psykologer (eller leger for den del) - kan vi diskutere psykiske lidelser? Husker for noen år siden at jeg spurte en venn av meg (psykolog) om noen angstsymptomer, og fikk et sabla foredrag tilbake om at vedkommende ikke hadde anledning til å svare på slikt. Jeg mistenker dog at forklaringen var at sammenblanding av roller var uønsket - og ikke loven som sådan. Jeg ville aldri gjort dette igjen, men er litt nysgjerrig på jussen i det.

Han var vel enten veldig lei av å få jobbrelaterte ting i fanget når han hadde en etterlengtet fridag eller veldig lei av å få vennskap rotet til av slik sammenblanding av roller. Eller sur.

[DoleMari]

Må bare presisere at jeg sjelden har bruk for resepter, det er mer sykdomsangst, symptomer på ditt og datt jeg har plaget han med, og han ble nok "drittlei" av meg. Så jeg snakker aldri med han om noe.

[ISW]

OK, tusen takk. Da kan jeg i alle fall det juridiske her!

 

Ja, jeg tror nok at det var sammenblandingen av rollene som egentlig var problemet. Det var jo uansett på den tiden jeg hadde sterkest "helseangst for psykisk lidelse" - og jeg kan forstå at vedkommende ikke ønsket å svare på det som nok kunne betraktes som "reassurance"-spørsmål.