Veldig usikker - er det bare normalt?

[Fiona123]

Hei dere. Håper noen kan gi meg noen synspunkter..

Jeg har lenge slitt med sterke humørsvingninger, fra å være ganske nøytral til å føle total fortvilelse på kun noen få sekunder. Dette går desverre ut over samboeren min, uroen min brer seg i kroppen og jeg klarer ikke å styre humøret og hva jeg selv sier lengre. Jeg er veldig redd for å bli forlatt, at samboeren min ikke vil ha meg lengre, og det fører til at jeg blir nesten hysterisk etter at jeg har hatt en "episode" hvor jeg har startet en krangel f.eks.

Jeg har fått problemer med at jeg ikke klarer å slappe av lengre, har mye uro i kroppen og er på en måte redd for at humøret skal svinge igjen. Jeg føler meg lite verdt, og er mye sliten og veldig matt. Har vært sykemeldt pga depresjon før for flere år siden, men føler ikke at det er så ille nå på en måte. Den gangen hadde jeg veldig mørke tanker og hadde ingen glede av noe.

Jeg studerer og prøver å komme meg på skolen, men det har blitt vanskeligere de siste ukene og jeg har lett for å holde meg hjemme.. Jeg føler meg stressa, glemmer ting (som hvordan jeg staver ord, problemer med å formulere meg osv.). Har opplevd det som litt ubehagelig å dra på kino for eksempel. Der det er mange mennesker, da klarer jeg ikke alltid å roe ned uroen men holder på å begynne å gråte og tenke at jeg vil ut.. Enkelte hendelser gir et slags støt i kroppen, jeg blir nummen og puster raskt..

Saken er den at jeg har bestilt time hos fastlegen min, men svinger veldig mellom å tenke at det er en positiv ting, at det er lurt og at det kanskje kan være at det faktisk er noe jeg kan få hjelp med, til å tenke at jeg er totalt dum og at jeg ikke kan dra til legen med bagateller. Dette ble mye sutring, men håper noen kanskje kan gi meg noen tanker om hva man kan gjøre - og om dette egentlig er helt normalt i perioder? :-)

[frosken]

Jeg synes det er fornuftig av deg å diskutere dette med din fastlege. Du kan gjerne gi ham en utskrift av det du har skrevet her, det beskriver godt hvordan du har det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Helt enig med frosken. Dette er absolutt ikke normalt. Sannsynligvis vil du trenge psykologisk hjelp.

[Fiona123]

Da har jeg vært hos min nye fastlege som mente at jeg skulle skrive ned det jeg følte og komme meg ut hver gang jeg blir urolig. Fikk under ti minutter der inne, følte meg ikke sett. Prøvde å forklare at jeg er redd for å havne i den type depresjon jeg har hatt før, men det var ikke noe å snakke mer om. Fikk ikke frem at jeg har hatt selvmordstanker tidligere.. alle har det vanskelig, ingen forhold et perfekte fikk jeg høre, og det vet jeg jo..

Hvordan jeg føler det mtp skole osv var heller ikke noe legen ville høre noe om. Å være nedfor kureres best med å være ute og bruke kroppen.. jeg er mye i aktivitet, men dersom jeg skal ut i skogen hver gang jeg "føler meg sånn" må jeg jo flytte ut dit.. det er vondt å ikke føle at man blir tatt på alvor.. fikk spørsmål om hva jeg selv ønsket at legen skulle gjøre, da jeg ikke var dårlig nok til medisiner ( det er ikke noe jeg ønsker heller..!) og at en sykemelding fra skolen ikke var så bra heller da jeg jo blir sittende hjemme (det er jeg også enig i.).. men jeg vet jo ikke, jeg skulle bare så gjerne fått hjelp til å forstå og få klarhet i hva som er normalt og ikke normalt og hvordan jeg kan komme ut av uroen..

[AnonymBruker]

Da har jeg vært hos min nye fastlege som mente at jeg skulle skrive ned det jeg følte og komme meg ut hver gang jeg blir urolig. Fikk under ti minutter der inne, følte meg ikke sett. Prøvde å forklare at jeg er redd for å havne i den type depresjon jeg har hatt før, men det var ikke noe å snakke mer om. Fikk ikke frem at jeg har hatt selvmordstanker tidligere.. alle har det vanskelig, ingen forhold et perfekte fikk jeg høre, og det vet jeg jo..

Hvordan jeg føler det mtp skole osv var heller ikke noe legen ville høre noe om. Å være nedfor kureres best med å være ute og bruke kroppen.. jeg er mye i aktivitet, men dersom jeg skal ut i skogen hver gang jeg "føler meg sånn" må jeg jo flytte ut dit.. det er vondt å ikke føle at man blir tatt på alvor.. fikk spørsmål om hva jeg selv ønsket at legen skulle gjøre, da jeg ikke var dårlig nok til medisiner ( det er ikke noe jeg ønsker heller..!) og at en sykemelding fra skolen ikke var så bra heller da jeg jo blir sittende hjemme (det er jeg også enig i.).. men jeg vet jo ikke, jeg skulle bare så gjerne fått hjelp til å forstå og få klarhet i hva som er normalt og ikke normalt og hvordan jeg kan komme ut av uroen..

Høres ut som du bør vurdere å bytte fastlege.

Anonymous poster hash: fad76...690

[frosken]

Da har jeg vært hos min nye fastlege som mente at jeg skulle skrive ned det jeg følte og komme meg ut hver gang jeg blir urolig. Fikk under ti minutter der inne, følte meg ikke sett. Prøvde å forklare at jeg er redd for å havne i den type depresjon jeg har hatt før, men det var ikke noe å snakke mer om. Fikk ikke frem at jeg har hatt selvmordstanker tidligere.. alle har det vanskelig, ingen forhold et perfekte fikk jeg høre, og det vet jeg jo..

Hvordan jeg føler det mtp skole osv var heller ikke noe legen ville høre noe om. Å være nedfor kureres best med å være ute og bruke kroppen.. jeg er mye i aktivitet, men dersom jeg skal ut i skogen hver gang jeg "føler meg sånn" må jeg jo flytte ut dit.. det er vondt å ikke føle at man blir tatt på alvor.. fikk spørsmål om hva jeg selv ønsket at legen skulle gjøre, da jeg ikke var dårlig nok til medisiner ( det er ikke noe jeg ønsker heller..!) og at en sykemelding fra skolen ikke var så bra heller da jeg jo blir sittende hjemme (det er jeg også enig i.).. men jeg vet jo ikke, jeg skulle bare så gjerne fått hjelp til å forstå og få klarhet i hva som er normalt og ikke normalt og hvordan jeg kan komme ut av uroen..

Jeg synes du skal sjekke ut om studiestedet ditt tilbyr hjelp fra psykolog eller psykiater . Hvis de gjør det, så kan det være et bra sted å begynne.

Et annnet alternativ er å skrive et utfyllende brev til fastlegen om hvordan du har det og be om henvisning til psykolog.