Stemmer dette?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget, så here goes nothing.

Jeg har gått i terapi i et år pga. ulike psykiske ting. Dette har hjulpet meg mye og jeg vet virkelig ikke hvor jeg ville vært for uten.

Mine psykiske plager har ført til at studiene ikke har gått så bra som de burde, så jeg bestemte meg for å bytte i vår (starte med blanke ark). Jeg klarte selvsagt søke feil og endte opp på en skole et stykke unna, som resulterte i at jeg bestemte meg for å flytte og heller reise et stykke for å gå i terapi. Dette ble vanskeligere enn jeg trodde, da vi har svært mye obligatorisk skole og dermed mye mindre tid til terapi enn normalt.

Jeg har prøvd å tenke at det kanskje vil være idé å slutte med terapi, men jeg merker allerede nå at jeg ikke vil takle det særlig bra. Dermed bestemt vi oss for at jeg kanskje burde studere 50% slik at jeg også ville få tid til terapi, men her setter familien min ned foten. De mener at jeg absolutt ikke skal gå på NAV og studere deltid og at det vil ødelegge for meg fremover. At det vil følge meg resten av livet. Stemmer dette? Isåfall vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre, jeg begynner å bli så sliten og jeg orker snart ikke dette lenger.

Anonymous poster hash: b7ee1...d94

[frosken]

Hvis du begynte på ny skole i høst, så er du fortsatt bare i oppstartfasen. Hvor langt studie er det du har begynt på? Hvor ofte ønsker du å kunne gå i terapi?

[XbellaX]

Hei,

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget, så here goes nothing.

Jeg har gått i terapi i et år pga. ulike psykiske ting. Dette har hjulpet meg mye og jeg vet virkelig ikke hvor jeg ville vært for uten.

Mine psykiske plager har ført til at studiene ikke har gått så bra som de burde, så jeg bestemte meg for å bytte i vår (starte med blanke ark). Jeg klarte selvsagt søke feil og endte opp på en skole et stykke unna, som resulterte i at jeg bestemte meg for å flytte og heller reise et stykke for å gå i terapi. Dette ble vanskeligere enn jeg trodde, da vi har svært mye obligatorisk skole og dermed mye mindre tid til terapi enn normalt.

Jeg har prøvd å tenke at det kanskje vil være idé å slutte med terapi, men jeg merker allerede nå at jeg ikke vil takle det særlig bra. Dermed bestemt vi oss for at jeg kanskje burde studere 50% slik at jeg også ville få tid til terapi, men her setter familien min ned foten. De mener at jeg absolutt ikke skal gå på NAV og studere deltid og at det vil ødelegge for meg fremover. At det vil følge meg resten av livet. Stemmer dette? Isåfall vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre, jeg begynner å bli så sliten og jeg orker snart ikke dette lenger.

Anonymous poster hash: b7ee1...d94

 

Hvorfor ikke oppsøke terapi i den byen du går på skole i? Dermed kan du fortsette med 100% skole + få hjelp til det du strever med.

[Health Freak]

Klart det ikke er det beste å ha på papiret at du har studert bare 50% og mottat ytelser fra NAV. Men jeg tror som regel ikke det er avgjørende, og hvis alternativet er å ikke fullføre noe som helst, så er jo det det beste i det store og hele.