AnonymBruker Skrevet 16. september 2014 Skrevet 16. september 2014 I dag ringte psykiateren min fordi hun måtte utsette timen vår. Hun sa at hun skulle til Oslo. Jeg får krisetanker i hodet om at hun sikkert skal på jobbintervju der, og at hun skal slutte. Hun kommer sikkert til å le neste time av meg, har jobbet så mye med krisetanker og grubling også er det dette problemet som dukker opp og jeg ikke greier å håndtere dette. Hvordan skal jeg greie livet mitt da, dette er syke tanker. Men jeg er virkelig redd for dette. Da jeg føler at det var hun som reddet meg. Anonymous poster hash: cf5ad...bea 0 Siter
frosken Skrevet 16. september 2014 Skrevet 16. september 2014 I dag ringte psykiateren min fordi hun måtte utsette timen vår. Hun sa at hun skulle til Oslo. Jeg får krisetanker i hodet om at hun sikkert skal på jobbintervju der, og at hun skal slutte. Hun kommer sikkert til å le neste time av meg, har jobbet så mye med krisetanker og grubling også er det dette problemet som dukker opp og jeg ikke greier å håndtere dette. Hvordan skal jeg greie livet mitt da, dette er syke tanker. Men jeg er virkelig redd for dette. Da jeg føler at det var hun som reddet meg. Anonymous poster hash: cf5ad...bea Gjør det noe om du har slike tanker? Kan du ikke bare registrere dem uten å forholde deg så mye mer til dem. Du innser jo at dette er "krisetenkning" og at det har sammenheng med at du er redd for å miste kontakten med din psykiater. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 16. september 2014 Skrevet 16. september 2014 Neida, tankene er jo ikke farlige. Men jeg blir så trist, fordi det er først når slike situasjoner oppstår at jeg skjønner hvor avhengig jeg er av alt og alle. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare meg selv. Anonymous poster hash: cf5ad...bea 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.