Dårlig samvittighet pga. selvmordsforsøk

[AnonymBruker]

Hei,

 

For en stund tilbake var livet mitt veldig svart og jeg så bare ingen løsning på min problemer. Jeg følte rett og slett at verden ville hatt det mye bedre uten meg og jeg var så veldig sliten. Jeg hadde heller ikke vært i terapi på litt over to måneder pga. ferier for både min behandler og meg. 

Til slutt prøvde jeg å ta mitt eget liv ved hjelp av en overdose. 

 

Nå i etterkant føler jeg meg så utrolig slem. Jeg har veldig dårlig samvittighet for det jeg prøvde å gjøre både overfor min familie og min behandler. Det var ikke meningen å såre/skuffe dem og gjøre dem bekymret. 

Nå er familien min på alerten konstant, redd for at jeg skal finne på noe dumt igjen og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at de kan få det bedre. 

Anonymous poster hash: be436...7f8

[Gjest Ladytron]

Jeg synes på ingen måte at du har vært slem. Du har vært veldig syk, og har nok hatt mer enn nok med deg selv om ikke du skulle bruke all din tid på å betrygge familien din også.

 

Selvfølgelig er familien din bekymret, men de må også gi deg rom til å være et voksent og selvstendig individ.

 

Ellers har jeg vært gjennom noe tilsvarende for en del år siden og kan vel bare si at "tiden leger alle sår". Jeg orket ikke å snakke så mye om disse tingene til familien i etterkant, og ville ikke love at det ikke kom til å skje igjen. Nå er jeg heller flink til å få fram at det går fint med meg og at jeg har mye å være fornøyd med i livet.

 

Håper det går bra med deg.

[frosken]

 

Hei,

 

For en stund tilbake var livet mitt veldig svart og jeg så bare ingen løsning på min problemer. Jeg følte rett og slett at verden ville hatt det mye bedre uten meg og jeg var så veldig sliten. Jeg hadde heller ikke vært i terapi på litt over to måneder pga. ferier for både min behandler og meg. 

Til slutt prøvde jeg å ta mitt eget liv ved hjelp av en overdose. 

 

Nå i etterkant føler jeg meg så utrolig slem. Jeg har veldig dårlig samvittighet for det jeg prøvde å gjøre både overfor min familie og min behandler. Det var ikke meningen å såre/skuffe dem og gjøre dem bekymret. 

Nå er familien min på alerten konstant, redd for at jeg skal finne på noe dumt igjen og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at de kan få det bedre. 

Anonymous poster hash: be436...7f8

 

Du kan vel i første omgang bestemme deg for aldri å gjenta det du gjorde. Dersom familien får en opplevelse av at de kan stole på deg i så måte, så vil de etter hvert også klare å slappe av igjen.