Ukonsentrert på jobb + alt det andre

[DoleMari]

Går det an å få en skikkelig utredning/innleggelse eller hva som helst?

Jeg vet ikke hva som er hva lenger. Jeg er så vant til å være trøtt og sliten fordi jeg også har en søvnlidelse. Men nå merker jeg at jeg ikke greier å jobbe like effektivt og det veldig viktig å være nøye i jobben min. Jeg kan lese gjennom det jeg gjør på jobb uten å greie å få det med meg på en måte. Og jeg vil ikke jobbe mindre, da jeg har det bra der og ellers bare blir gående og surre hjemme.

 

En dag kan være helt svart, neste ok. Ene dagen har energi, mens neste sitte apatisk i sofaen foran nettet hele dagen. Har aldri hatt suicidaltanker, men nå har jeg tanker om at livet er meningsløst. Altså jeg er altfor redd til å dø, så det ville jeg aldri gjort.... sier til meg selv hver morgen: Fuck my life, drittliv osv... huff og huff.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne få en skikkelig utredning et sted, men hvor? Lurer på om jeg har ADHD, men vil helst ikke vite det om jeg har det, heller.

 

Jeg vet jo at det er omstendighetene i livet som gjør meg deppa og fokuset på alt jeg ønsker meg og som virker uoppnåelig. Men hvordan bli fornøyd med det jeg har og ikke sammenligne meg med alle andre hele tiden!!?!?!? Og hvordan ikke tenke på alle vennene mine som er blitt borte ( mye på grunn av meg selv også), og følese av ensomhet.

[ISW]

Jeg tror energien din styres veldig av to ting.

 

Den ene er angsten (angst i seg selv kan slå to veier, enten i form av masse energi eller i form av ren utmattelse) og eventuelt hvor mye angst du har, og den andre er søvnkvaliteten din. For meg var sistnevnte veldig enkelt å fikse med en liten dose av et (ikke vanedannende) medikament - f.eks en allergimedisin eller Tolvon. Det er utrolig hva en god natts søvn gjør med både energi, angst og livsglede.

 

Jeg kjenner også på det at jeg savner mine gamle venner (fra videregående, osv.). Heldigvis har jeg også fått mange nye, men på mange måter skulle jeg nesten ønske at jeg var 18 år igjen, da bekymringene stort sett dreiet seg om hvor det var fest i helga, om man ble invitert på den og om man klina med noen man ikke burde.. 

 

Det er vanskelig å bli eldre (vet ikke hvor gammel du er, men når man passerer 30 blir man ofte stilt ovenfor andre utfordringer, man ser venner få barn, stifte familie, får gode jobber, det virker liksom som om alle andre gjør det så mye bedre enn en selv gjør). Påfallende nok er det sikkert mange som ser til deg også og er misunnelig på deg. Sånn er det bare, gresset er alltid grønnere for alle andre.

 

Jeg tror du må prøve å la fornuften styre så godt som mulig. Se på hva du har, fremfor hva du ikke har. Og tving deg selv til å ikke si dette med FML, drittliv, osv. når du står opp. Det fører ingenting godt med seg.

[miakami]

Kanskje du har bipolar lidelse?

[DoleMari]

Jeg tror energien din styres veldig av to ting.

 

Den ene er angsten (angst i seg selv kan slå to veier, enten i form av masse energi eller i form av ren utmattelse) og eventuelt hvor mye angst du har, og den andre er søvnkvaliteten din. For meg var sistnevnte veldig enkelt å fikse med en liten dose av et (ikke vanedannende) medikament - f.eks en allergimedisin eller Tolvon. Det er utrolig hva en god natts søvn gjør med både energi, angst og livsglede.

 

Jeg kjenner også på det at jeg savner mine gamle venner (fra videregående, osv.). Heldigvis har jeg også fått mange nye, men på mange måter skulle jeg nesten ønske at jeg var 18 år igjen, da bekymringene stort sett dreiet seg om hvor det var fest i helga, om man ble invitert på den og om man klina med noen man ikke burde.. 

 

Det er vanskelig å bli eldre (vet ikke hvor gammel du er, men når man passerer 30 blir man ofte stilt ovenfor andre utfordringer, man ser venner få barn, stifte familie, får gode jobber, det virker liksom som om alle andre gjør det så mye bedre enn en selv gjør). Påfallende nok er det sikkert mange som ser til deg også og er misunnelig på deg. Sånn er det bare, gresset er alltid grønnere for alle andre.

 

Jeg tror du må prøve å la fornuften styre så godt som mulig. Se på hva du har, fremfor hva du ikke har. Og tving deg selv til å ikke si dette med FML, drittliv, osv. når du står opp. Det fører ingenting godt med seg.

Du er jo så fornuftig, kan jeg ikke la dine kloke råd gå inn!!

Jeg kjenner på akkurat det du skriver. Jeg er på din alder, tror jeg. Jeg savner innimellom det ansvarsløse ungdomstida ja! Da hadde jeg liksom fremtiden foran meg og ingenting hastet...Og det som ga glede da gir jo ingen glede lenger. Er ferdig med festing. Det har jeg gjort nok:) Nå vil jeg hjem og legge meg etter to øl, hvis jeg i det hele tatt orker å gå ut en gange i året!

 

Tror ikke mange misunner mitt liv, men mange synes at jeg er søt da:) Ser ikke altfor ille ut enda da håper jeg.

Jeg tok en halv Sobril av 10 mg i dag ( 5 mg). Da ble nedstemtheten helt borte. Hva kan det bety?? Jeg hadde ikke så mye angst, men fikk angst av å være så svart og nedstemt.?!?

 

Jeg har faktisk maske å sove med ( slik gamle menn har) pga. trange luftveier og forsinka sønvfase osv... bruker melatonin og blir helt slått ut av en liten pille... Får vel bruke den igjen, har slurva med det. Får ikke sove med den, drar den av og ligger våken i timesvis.

[DoleMari]

Kanskje du har bipolar lidelse?

Det er det jeg lurer på om jeg også kan ha.... Jeg har en kusine og to fetter på morssiden som har biplar lidelse ( forskjellige typer av den). I tillegg en mormor som var veeldig deprimert. Tvillingsøster til mor er alkholiker. Noe arvelig der kanskje?!?

[DoleMari]

Du er jo så fornuftig, kan jeg ikke la dine kloke råd gå inn!!

Jeg kjenner på akkurat det du skriver. Jeg er på din alder, tror jeg. Jeg savner innimellom det ansvarsløse ungdomstida ja! Da hadde jeg liksom fremtiden foran meg og ingenting hastet...Og det som ga glede da gir jo ingen glede lenger. Er ferdig med festing. Det har jeg gjort nok:) Nå vil jeg hjem og legge meg etter to øl, hvis jeg i det hele tatt orker å gå ut en gange i året!

 

Tror ikke mange misunner mitt liv, men mange synes at jeg er søt da:) Ser ikke altfor ille ut enda da håper jeg.

Jeg tok en halv Sobril av 10 mg i dag ( 5 mg). Da ble nedstemtheten helt borte. Hva kan det bety?? Jeg hadde ikke så mye angst, men fikk angst av å være så svart og nedstemt.?!?

 

Jeg har faktisk maske å sove med ( slik gamle menn har) pga. trange luftveier og forsinka sønvfase osv... bruker melatonin og blir helt slått ut av en liten pille... Får vel bruke den igjen, har slurva med det. Får ikke sove med den, drar den av og ligger våken i timesvis.

Aha, har ikke tenkt på at angsten faktisk kan være så utmattende som du beskriver, og at det kanskje derfor jeg ofte er urolig og at ting skal gå fort også. Kronisk angst kanskje...

[miakami]

Det er det jeg lurer på om jeg også kan ha.... Jeg har en kusine og to fetter på morssiden som har biplar lidelse ( forskjellige typer av den). I tillegg en mormor som var veeldig deprimert. Tvillingsøster til mor er alkholiker. Noe arvelig der kanskje?!?

Jepp!

[ISW]

Du er jo så fornuftig, kan jeg ikke la dine kloke råd gå inn!!

Jeg kjenner på akkurat det du skriver. Jeg er på din alder, tror jeg. Jeg savner innimellom det ansvarsløse ungdomstida ja! Da hadde jeg liksom fremtiden foran meg og ingenting hastet...Og det som ga glede da gir jo ingen glede lenger. Er ferdig med festing. Det har jeg gjort nok:) Nå vil jeg hjem og legge meg etter to øl, hvis jeg i det hele tatt orker å gå ut en gange i året!

 

Tror ikke mange misunner mitt liv, men mange synes at jeg er søt da:) Ser ikke altfor ille ut enda da håper jeg.

Jeg tok en halv Sobril av 10 mg i dag ( 5 mg). Da ble nedstemtheten helt borte. Hva kan det bety?? Jeg hadde ikke så mye angst, men fikk angst av å være så svart og nedstemt.?!?

 

Jeg har faktisk maske å sove med ( slik gamle menn har) pga. trange luftveier og forsinka sønvfase osv... bruker melatonin og blir helt slått ut av en liten pille... Får vel bruke den igjen, har slurva med det. Får ikke sove med den, drar den av og ligger våken i timesvis.

 

At nedstemtheten forsvinner etter en halv Sobril tyder jo på at det er angsten som er problemet her, og at nedstemtheten (usikker på om det kan kalles depresjon i ordets egentlige forstand) kommer som en følge av angsten.

 

Angst er så mye mer enn "bare" hjertebank, ubehag i kroppen og svetting. Uro, misnøye, negativitet, tankespinn, utmattelse, forventning om det verste, pessimisme, alt dette er angst. Angst fører også veldig ofte til en følelse av å være "flat" følelsesmessig fordi man blir så sliten.

 

Det jeg angrer bittert på var at jeg ikke tok meg litt mer sammen i ungdomstiden og fikk karakterer til å komme inn på medisinstudiet. Det hadde vært helt fantastisk å være lege, tror jeg.

[DoleMari]

At nedstemtheten forsvinner etter en halv Sobril tyder jo på at det er angsten som er problemet her, og at nedstemtheten (usikker på om det kan kalles depresjon i ordets egentlige forstand) kommer som en følge av angsten.

 

Angst er så mye mer enn "bare" hjertebank, ubehag i kroppen og svetting. Uro, misnøye, negativitet, tankespinn, utmattelse, forventning om det verste, pessimisme, alt dette er angst. Angst fører også veldig ofte til en følelse av å være "flat" følelsesmessig fordi man blir så sliten.

 

Det jeg angrer bittert på var at jeg ikke tok meg litt mer sammen i ungdomstiden og fikk karakterer til å komme inn på medisinstudiet. Det hadde vært helt fantastisk å være lege, tror jeg.

Tror du? Hvorfor tror du det hadde vært fantastisk? Jeg ser jo forresten at du er kjempegod i mange medisinske ting og tydelig at du har interessen!

 

Jeg er også veldig interessert i medisinske ting og tang. Og tror jeg kunne passet til å forske. Liker å fordype meg i ting. Kanskje derfor jeg er så misfornøyd med slik det er nå.... psykolog sa til meg at jeg kunne blitt hva jeg ville, hadde jeg "giddet", eller noe sånt... har liten tro på meg selv..... og for stor sosial angst og autoritetsangst til det. Min beste venninne fra ungdomstiden er også lege, og jeg er egentlig veldig misunnelig! Men har ingen kontakt lenger.....

 

Takk for nyttige innspill angående angst. Jeg har ikke tenkt på det på den måten før! Jeg tenker på døden flere ganger om dagen, også ubevisst .Og dette skjedde spesielt etter at en tidligere arb.kollega som jeg hadde litt kontakt med tok selvmord. Det har virkelig gått inn på meg. Jeg synes det er skremmende og ekkelt og hun bodde i nærhegten av jobben min, så jeg tenker på det hver gang jeg skal på jobb:(....

 

Dessuten føler jeg meg ikke så gal av innlegget mitt når du svarer som du gjør:I)