Er ran en hverdagshendelse jeg burde taklet bra?

[Gjest]

Anses ran på arbeidsplassen å være en vanlig hverdsgshendelse idag?

Kollegaen min ble utsatt for grovt ran med våpen på min arbeidsplass, men jeg fikk likevel sterke reaksjoner på det. De samme resksjonene kom da gjerningsmannen noen dager etter kom tilbake, synlig beruset.

Den som ble ranet fikk psykologisk hjelp, ellers var det ingen oppfølgning av oss andre.

Har fått noen kommentarer på dette som sårer meg svært mye fordi det får meg til å føle meg bare enda mer "svak".

Et ran så vanlig idag at jeg burde taklet dette langt bedre enn jeg gjorde? Eller er jeg virkelig "svak"?

[BrukerErHeltAnonym]

Anses ran på arbeidsplassen å være en vanlig hverdsgshendelse idag?

 

Nei, så ille har det heldigvis (ennå) ikke blitt!!!!

[miakami]

Jeg synes ikke det er rart at du får en reaksjon.

[Health Freak]

Enkelte vil kanskje si at om du får psykiske/nervøse reaksjoner på at andre ranes, så er du svak. Men det kan godt være at disse bare er ufølsomme - at ingenting går inn på dem, verken av gode eller onde ting - er det egentlig en styrke?

[Gjest]

Enkelte vil kanskje si at om du får psykiske/nervøse reaksjoner på at andre ranes, så er du svak. Men det kan godt være at disse bare er ufølsomme - at ingenting går inn på dem, verken av gode eller onde ting - er det egentlig en styrke?

Takk for ditt og andres svar.

Jeg føler hele situasjonen var med å bekrefte det jeg hele tiden har tenkt om meg selv (at jeg er "svak").

Hadde jeg vært "sterk", hadde jeg ikke hatt behov for noen hjelp av andre i en slik og andre situasjoner som for meg er alvorlige (men "hverdagshendelser" for andre - hvilket også bare bidrar til å forsterke det hele).

[Health Freak]

Takk for ditt og andres svar.

Jeg føler hele situasjonen var med å bekrefte det jeg hele tiden har tenkt om meg selv (at jeg er "svak").

Hadde jeg vært "sterk", hadde jeg ikke hatt behov for noen hjelp av andre i en slik og andre situasjoner som for meg er alvorlige (men "hverdagshendelser" for andre - hvilket også bare bidrar til å forsterke det hele).

 

Men husk at "svakhet" er et subjektivt begrep. Så det finnes ingen fasit, det finnes bare ulike meninger.

 

Jeg tror folk flest ikke syns du er svak, men heller tenker at et dreier seg om følsomhet og sårbarhet.

 

For det er klart noen ville ikke reagert. Men avhengig av omstendighetene, kanskje de fleste hadde reagert.

[Loft]

Jeg skal ikke si det sikkert, men nå om dagen velger man ofte å gjøre minst mulig ut av hendelser, ingen debriefing der alle skal sitte sammen og snakke om det som har skjedd og hvordan det opplevdes osv. da det visst er slik at det ofte gjør mer skade for folk. 

 

Har bedriften til bedriftshelsetjeneste? Ta i så fall en snakk med dem, om dette er noe du kjenner at du trenger å få bearbeidet. Hvis ikke, ta det opp med nærmeste leder eller HR-ansvarlig. 

 

Om noen har blitt ranet på din arbeidsplass, skal bedriften gå gjennom rutiner osv. for at dette ikke skal skje igjen, og noen er det helt sikkert som har blitt satt til å kartlegge. Jobben din har ansvaret for at du er trygg på din arbeidsplass. 

[Gjest Gargamel]

Anses ran på arbeidsplassen å være en vanlig hverdsgshendelse idag?

Kollegaen min ble utsatt for grovt ran med våpen på min arbeidsplass, men jeg fikk likevel sterke reaksjoner på det. De samme resksjonene kom da gjerningsmannen noen dager etter kom tilbake, synlig beruset.

Den som ble ranet fikk psykologisk hjelp, ellers var det ingen oppfølgning av oss andre.

Har fått noen kommentarer på dette som sårer meg svært mye fordi det får meg til å føle meg bare enda mer "svak".

Et ran så vanlig idag at jeg burde taklet dette langt bedre enn jeg gjorde? Eller er jeg virkelig "svak"?

 

Jeg synes det er normalt å reagere sterkt på sånt.

[miakami]

Jeg synes det er normalt å reagere sterkt på sånt.

helt enig

[Nicklusheletida]

Anses ran på arbeidsplassen å være en vanlig hverdsgshendelse idag?

Kollegaen min ble utsatt for grovt ran med våpen på min arbeidsplass, men jeg fikk likevel sterke reaksjoner på det. De samme resksjonene kom da gjerningsmannen noen dager etter kom tilbake, synlig beruset.

Den som ble ranet fikk psykologisk hjelp, ellers var det ingen oppfølgning av oss andre.

Har fått noen kommentarer på dette som sårer meg svært mye fordi det får meg til å føle meg bare enda mer "svak".

Et ran så vanlig idag at jeg burde taklet dette langt bedre enn jeg gjorde? Eller er jeg virkelig "svak"?

Finnes ingen fasit på hvordan du "burde" reagere. Man vet ikke på forhånd hvordan en vil reagere og det er så forskjell fra person til person. Da jeg jobbet i bank skjedde et ran mens jeg hadde ferie. Jeg fikk ingen reaksjon.

 

22. juli 2011 ble vinduene på kontoret mitt blåst inn. Jeg hadde ferie da også, men hadde jeg vært på jobb ville jeg fått masse glassbiter over meg, siden jeg satt helt inntil vinduet. Har fått beskrevet hvordan plassen min så ut.  Jeg har ikke hatt noen reaksjoner på det heller. Fikk tilbud om psykolog, men trengte det ikke. Hadde bare vanlige reaksjoner som alle andre. Sinne mot ABB og trist når jeg tenker på de pårørende og all smerte ungdommene opplevde.

 

Jeg synes riktignok det var litt uhyggelig da jeg gikk i gatene på vei til jobb mandagen etter 22.juli. Følte at jeg beveget meg inn i en skrekkfilm.

 

Bortsett fra det gikk det fint med meg.

[DoleMari]

Jeg synes ikke et noe svakhetstegn at du reagerer. Men som meg, er du også opptatt av hva som er riktig og feil måte å reagere på, tror jeg?

Ingen følelse er feil. Noen har blitt uføre for livet etter ran og sliter med angst i årevis. Jeg må innrømme at jeg har tenkt at det er litt "svakt". Kanskje jeg er litt "herda". Det er ikke rart at man har behov for å snakke om en sånn hendelse. Det hadde jeg hatt. 

 

Uten sammenligning, så satt jeg foran en somalier på bussen. Det var billettkontroll og jeg ante trøbbel. Jeg hadde rett. Fyren så ustabil ut og ikk til angrep på kontrolløren. Uansett, det kom flere til å hold han ,men jeg presset meg forbi kontrollørene og fram i bussen. Vet jo aldri om dem har kniv eller våpen eller hva som helst.

Vil heller være føre var, selv om jeg sikkert overreagerte. Ville vekk!

[Nicklusheletida]

Takk for ditt og andres svar.

Jeg føler hele situasjonen var med å bekrefte det jeg hele tiden har tenkt om meg selv (at jeg er "svak").

Hadde jeg vært "sterk", hadde jeg ikke hatt behov for noen hjelp av andre i en slik og andre situasjoner som for meg er alvorlige (men "hverdagshendelser" for andre - hvilket også bare bidrar til å forsterke det hele).

Uansett reaksjon, så blir det feil å kalle det en hverdagshendelse. Selv om jeg ikke fikk noen reaksjon, så er det ingen hverdagshendelse for meg heller. Synes ikke du skal tenke på deg selv som svak fordi du fikk en reaksjon heller. Tror begge deler er like normalt.

[miakami]

Jeg synes ikke et noe svakhetstegn at du reagerer. Men som meg, er du også opptatt av hva som er riktig og feil måte å reagere på, tror jeg?

Ingen følelse er feil. Noen har blitt uføre for livet etter ran og sliter med angst i årevis. Jeg må innrømme at jeg har tenkt at det er litt "svakt". Kanskje jeg er litt "herda". Det er ikke rart at man har behov for å snakke om en sånn hendelse. Det hadde jeg hatt. 

 

Uten sammenligning, så satt jeg foran en somalier på bussen. Det var billettkontroll og jeg ante trøbbel. Jeg hadde rett. Fyren så ustabil ut og ikk til angrep på kontrolløren. Uansett, det kom flere til å hold han ,men jeg presset meg forbi kontrollørene og fram i bussen. Vet jo aldri om dem har kniv eller våpen eller hva som helst.

Vil heller være føre var, selv om jeg sikkert overreagerte. Ville vekk!

Jeg opplevde en mann som ble rabiat i trikken og angrep sjåføren med jernstang. Det var skummelt der og da.

[Nicklusheletida]

Jeg synes ikke et noe svakhetstegn at du reagerer. Men som meg, er du også opptatt av hva som er riktig og feil måte å reagere på, tror jeg?

Ingen følelse er feil. Noen har blitt uføre for livet etter ran og sliter med angst i årevis. Jeg må innrømme at jeg har tenkt at det er litt "svakt". Kanskje jeg er litt "herda". Det er ikke rart at man har behov for å snakke om en sånn hendelse. Det hadde jeg hatt. 

 

Uten sammenligning, så satt jeg foran en somalier på bussen. Det var billettkontroll og jeg ante trøbbel. Jeg hadde rett. Fyren så ustabil ut og ikk til angrep på kontrolløren. Uansett, det kom flere til å hold han ,men jeg presset meg forbi kontrollørene og fram i bussen. Vet jo aldri om dem har kniv eller våpen eller hva som helst.

Vil heller være føre var, selv om jeg sikkert overreagerte. Ville vekk!

Sånn ville jeg ha reagert også. Forlatt stedet fortest mulig. Synes ikke du overreagerte. Du tok bare et fornuftig valg og kom deg unna en hendelse som kunne ha utviklet seg til å bli farlig. Som du sier, så vet en aldri.

[Gjest Gargamel]

Jeg opplevde en mann som ble rabiat i trikken og angrep sjåføren med jernstang. Det var skummelt der og da.

Jeg opplevde noe veldig lignende: En mann som gikk amok (på inventaret) med brannøksa i en togkupe. Det var skummelt, men ikke traumatisk.

[DoleMari]

Men husk at "svakhet" er et subjektivt begrep. Så det finnes ingen fasit, det finnes bare ulike meninger.

 

Jeg tror folk flest ikke syns du er svak, men heller tenker at et dreier seg om følsomhet og sårbarhet.

 

For det er klart noen ville ikke reagert. Men avhengig av omstendighetene, kanskje de fleste hadde reagert.

Du fant ikke en penere mann på profilbildet da? Han er så fæl

[Health Freak]

Du fant ikke en penere mann på profilbildet da? Han er så fæl

 

Neeeida, kvinner liker makt.

[miakami]

Jeg opplevde noe veldig lignende: En mann som gikk amok (på inventaret) med brannøksa i en togkupe. Det var skummelt, men ikke traumatisk.

Ja mulig det var brannøksa? 

 

[DoleMari]

Sånn ville jeg ha reagert også. Forlatt stedet fortest mulig. Synes ikke du overreagerte. Du tok bare et fornuftig valg og kom deg unna en hendelse som kunne ha utviklet seg til å bli farlig. Som du sier, så vet en aldri.

Ja. Selv om han ble holdt nede, ville jeg ikke risikere å få noe i hodet. Bedre være føre var ja:)

[DoleMari]

Jeg opplevde noe veldig lignende: En mann som gikk amok (på inventaret) med brannøksa i en togkupe. Det var skummelt, men ikke traumatisk.

Huff, det er iallfall skummelt. Ukontrollerbart.