Beklager til de som føler seg berørt.

[Madelenemie]

Jeg klarer det nok ikke jeg heller.  Jeg er sårbar og kommer alltid til å være det. Men likevel er det stor forskjell på om jeg er syk eller frisk. Når jeg er frisk så  takler jeg litt mer uten å la det gå for mye innpå meg i forhold til når jeg er syk.  Mange på dol er syke, og det bør alle ha i tankene.  Trenger ikke å legge en ekstra byrde i tillegg til sykdommen.

Hei!

:-) det tenker jeg også:-)

Jeg har gitt mange dårlige råd, men konfronter meg og jeg vil om det gir andre sorg, lett beklage.

Jeg føler da ofte en stor og tyngende sorg, over egen dumhet, men også en lettelse over at de som strever spør og skriver slik at man rekker forstå at faktisk ble menneske såret.

Jeg er enig med deg, så takk for opplysning og tanker du deler med meg.

[Madelenemie]

hei!

Skal fortelle deg noe trist-komisk- rart:-)

Min datter sa en dag, " mamma du er verdens verste sykepleier" hun sa dette fordi jeg ble utålmodig på sykehuset.

En lang historie:-)

Hun klemte meg da hun sa det, jeg så på henne og sa " huff så trist:-("

Men så sa hun" ikke vær lei deg mamma, jeg ville jo heller ha deg der enn pappa"

Og det ville hun.

Jeg styrer ikke, jeg slapper av med mitt, snakker om ting når jeg kommer på dem, og tar det mer med ro, vi så filmer sammen og jeg tenkte ikke på varmeputer, for henne var det helt ok. Og en pause:-)

Slik at jeg er ikke den mest empatiske, selv om jeg bryr meg så mye at jeg blir utålmodig om medisiner ikke virker:-D

Av dette forstod jeg dette:

Godt vi mennesker er forskjellige og godt barn har to foreldre.

Og enda bedre at barn kan skjelne og forstår at selv dårlige sykepleiere kan være gode mammaer, men på sin måte:-) min datter klemmer meg mye, sier jeg bryr meg så mye, men har en litt annen måte å vise det på.

Jeg er så glad i datteren min:-) hun er så fin.

[frosken]

Jeg klarer det nok ikke jeg heller.  Jeg er sårbar og kommer alltid til å være det. Men likevel er det stor forskjell på om jeg er syk eller frisk. Når jeg er frisk så  takler jeg litt mer uten å la det gå for mye innpå meg i forhold til når jeg er syk.  Mange på dol er syke, og det bør alle ha i tankene.  Trenger ikke å legge en ekstra byrde i tillegg til sykdommen.

Jeg tror de færreste ønsker å legge sten til byrden for noen som har et strevsomt liv. Men ulike mennesker kan ha et noe ulikt syn på hva som er å bidra konstruktivt i forhold til andre mennesker. Jeg tenker at det kan ligge vel så mye omtanke og omsorg i å gi tilbakemeldinger som folk ikke nødvendigvis blir så umiddelbart glade for, som det motsatte.

[Gjest]

Jeg tror de færreste ønsker å legge sten til byrden for noen som har et strevsomt liv. Men ulike mennesker kan ha et noe ulikt syn på hva som er å bidra konstruktivt i forhold til andre mennesker. Jeg tenker at det kan ligge vel så mye omtanke og omsorg i å gi tilbakemeldinger som folk ikke nødvendigvis blir så umiddelbart glade for, som det motsatte.

Jeg er klar over det.  Men nå svarte jeg i forhold til det Madelenemie skrev.  Og slik jeg forstod det så var det ikke på den måten du skriver om nå.  Så skrev jeg at de må ha det i tankene at mange på dol er syke. Jeg skrev ikke hva som er best å gjøre.  Men når folk på dol svarer psykisk syke, så forventer jeg at det ligger et ønske bak om å hjelpe.  Ikke svarer av irritasjon.  Og mobbing bør være helt utelukkende. 

 

Håper du forstår hva jeg mener nå.  

[frosken]

Jeg er klar over det.  Men nå svarte jeg i forhold til det Madelenemie skrev.  Og slik jeg forstod det så var det ikke på den måten du skriver om nå.  Så skrev jeg at de må ha det i tankene at mange på dol er syke. Jeg skrev ikke hva som er best å gjøre.  Men når folk på dol svarer psykisk syke, så forventer jeg at det ligger et ønske bak om å hjelpe.  Ikke svarer av irritasjon.  Og mobbing bør være helt utelukkende. 

 

Håper du forstår hva jeg mener nå.  

Tror vi er enige om dette. Men jeg synes det er uhyre sjelden jeg ser noe som ligner på mobbing på dol, og noe av det som startet denne diskusjonen er vel at enkelte kan mene at de blir mobbet når de reelt sett ikke har blitt det. Jeg tenker at om man føler seg mobbet når man ikke kan sies å ha blitt det ut i fra vanlige definisjoner på hva mobbing innebærer, så er det mye mer konstruktivt å skrive om sine egne følelser, sin egen sårbarhet og krenkbarhet, enn å fastholde at andre burde ha handlet annerledes.

[Gjest]

Tror vi er enige om dette. Men jeg synes det er uhyre sjelden jeg ser noe som ligner på mobbing på dol, og noe av det som startet denne diskusjonen er vel at enkelte kan mene at de blir mobbet når de reelt sett ikke har blitt det. Jeg tenker at om man føler seg mobbet når man ikke kan sies å ha blitt det ut i fra vanlige definisjoner på hva mobbing innebærer, så er det mye mer konstruktivt å skrive om sine egne følelser, sin egen sårbarhet og krenkbarhet, enn å fastholde at andre burde ha handlet annerledes.

Enig i det.  Jeg skal ikke uttale meg om mobbing. Det har jo litt å si med hvor mye som ligger i ordet også.  Men jeg har sett en del at enkelte svar bærer mer preg av irritasjon enn av et ønske om å hjelpe.  Og da tror jeg ofte det ville vært det beste for den som søker hjelp om disse heller hadde holdt den irritasjonen for seg selv.  Da kommer det litt inn det jeg skrev om å legge ekstra sten til byrden.  Ikke at den syke bare skal få trøstende ord, og stakkars deg. Jeg har heller ikke tro på det.

[frosken]

Enig i det.  Jeg skal ikke uttale meg om mobbing. Det har jo litt å si med hvor mye som ligger i ordet også.  Men jeg har sett en del at enkelte svar bærer mer preg av irritasjon enn av et ønske om å hjelpe.  Og da tror jeg ofte det ville vært det beste for den som søker hjelp om disse heller hadde holdt den irritasjonen for seg selv.  Da kommer det litt inn det jeg skrev om å legge ekstra sten til byrden.  Ikke at den syke bare skal få trøstende ord, og stakkars deg. Jeg har heller ikke tro på det.

Det finnes sikkert eksempler på irritasjon som kunne vært holdt tilbake. Jeg tror allikevel at vi generelt sett skal verdsette at dol preges av mest mulig "normal" kommunikasjon, og av og til synes jeg det også må være rom for å uttrykke irritasjon over ting som skrives.

[Gjest]

Det finnes sikkert eksempler på irritasjon som kunne vært holdt tilbake. Jeg tror allikevel at vi generelt sett skal verdsette at dol preges av mest mulig "normal" kommunikasjon, og av og til synes jeg det også må være rom for å uttrykke irritasjon over ting som skrives.

Enig i at det er bra med normal kommunikasjon.  Men det er lov og tenke når vi svarer.  Enten det er på dol eller RL. En enkel tanke som om vi tror ting blir bedre eller verre med dette svaret. 

 

Men nå hadde ikke jeg tenkt meg ut i en diskusjon hva som er best svar. Jeg svarte vel i grunnen bare på madelenemie sitt innlegg. 

[tonie]

Kanskje vi trenger å diskutere hva som egentlig kan kategoriseres som mobbing? Dette ordet blir jo brukt ganske mye. Vi er nok ganske ulike i oppfatningen av dette ordet, og det er ikke bra at det blir brukt som erstatning for andre ord. Den som har blitt mobbet vet at det dreier seg om ganske alvorlige ting. Kanskje bør vi mange ganger bruke ord som såret, ydmyket, skuffet , istedet for å kalle dette mobbing?

Men hva innebærer det å bli mobbet?

Arbeidstilsynet sier:

 

Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting og lignende. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg.

Dersom partene som står mot hverandre er like sterke eller det handler om enkeltstående episoder, defineres det ikke som mobbing.

 

Jeg forholder meg til den definisjonen og synes som deg at man bør spare m-ordet til det virkelig er det det er snakk om. Her inne er det sjelden man ser eksempler på slik mobbing så vidt jeg kan bedømme, men uenighet og svar som er godt ment men ikke dyppet i fløte og vanilje forekommer ofte. Det bør man tåle selv om man er syk. Hvis det var noe som kunne gjøre stor skade hadde det sikkert vært en funksjon her som lukket enkelte psyk-tråder for alle andre enn ekspertene.

[Gjest]

Arbeidstilsynet sier:

 

Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting og lignende. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg.

Dersom partene som står mot hverandre er like sterke eller det handler om enkeltstående episoder, defineres det ikke som mobbing.

 

Jeg forholder meg til den definisjonen og synes som deg at man bør spare m-ordet til det virkelig er det det er snakk om. Her inne er det sjelden man ser eksempler på slik mobbing så vidt jeg kan bedømme, men uenighet og svar som er godt ment men ikke dyppet i fløte og vanilje forekommer ofte. Det bør man tåle selv om man er syk. Hvis det var noe som kunne gjøre stor skade hadde det sikkert vært en funksjon her som lukket enkelte psyk-tråder for alle andre enn ekspertene.

Hva det kalles synes ikke jeg er det viktigste, men hvordan en reagerer på det.

 

Når du skriver at det bør en tåle selv om man er syk, så lurer jeg litt på om du tror vi velger å ikke tåle noe.  Alle de gangene jeg har hatet meg selv for jeg tåler så lite.  Det har ødelagt mye for meg.  

 

Hvis jeg skal ta for meg en jobbsituasjon.  Jeg har aldri ønsket å bli tatt på med silkehansker.  Men si at noen kritiserer jobben jeg har gjort.  Det kan være konstruktiv kritikk.  Jeg tåler lite kritikk, og hvis jeg i tillegg er syk, og hatt en del andre negative opplevelser så kan det slå meg totalt ut.  Jeg føler meg udugelig og ingenting verdt.  I verste fall kan jeg risikere at det fører til sykemelding. 

 

Jeg velger ikke å reagere slik.  Jeg hater det.  Jeg hater meg selv for at jeg tåler så lite.  Men det hjelper ingenting. Jeg reagerer slik jeg gjør uansett.

 

Det er lenge siden jeg har vært sykemeldt, og jeg har klart å komme meg gjennom det meste i de senere år.  Men skriver det for å påpeke at det ikke alltid er valgfritt hvor mye vi skal tåle.  Jeg kan være fullt klar over at jeg ikke har grunn til å reagere, men det hjelper ingenting. 

[tonie]

Hva det kalles synes ikke jeg er det viktigste, men hvordan en reagerer på det.

 

Når du skriver at det bør en tåle selv om man er syk, så lurer jeg litt på om du tror vi velger å ikke tåle noe.  Alle de gangene jeg har hatet meg selv for jeg tåler så lite.  Det har ødelagt mye for meg.  

 

Hvis jeg skal ta for meg en jobbsituasjon.  Jeg har aldri ønsket å bli tatt på med silkehansker.  Men si at noen kritiserer jobben jeg har gjort.  Det kan være konstruktiv kritikk.  Jeg tåler lite kritikk, og hvis jeg i tillegg er syk, og hatt en del andre negative opplevelser så kan det slå meg totalt ut.  Jeg føler meg udugelig og ingenting verdt.  I verste fall kan jeg risikere at det fører til sykemelding. 

 

Jeg velger ikke å reagere slik.  Jeg hater det.  Jeg hater meg selv for at jeg tåler så lite.  Men det hjelper ingenting. Jeg reagerer slik jeg gjør uansett.

 

Det er lenge siden jeg har vært sykemeldt, og jeg har klart å komme meg gjennom det meste i de senere år.  Men skriver det for å påpeke at det ikke alltid er valgfritt hvor mye vi skal tåle.  Jeg kan være fullt klar over at jeg ikke har grunn til å reagere, men det hjelper ingenting. 

Men hvordan skal man behandle skjøre mennesker da? Skal man helt slutte å gi konstruktiv kritikk, overse eventuelle feil som gjøres på jobben, og bare klappe på skulderen når man ser noen oppføre seg på en måte som kommer til å føre dem enda lenger ned i kjelleren? Ikke stille krav i det hele tatt? For meg høres det veldig galt ut. Mer ufarlig kritikk enn den konstruktive du får fra mennesker du aldri kommer til å møte i RL og som ikke aner hvem du er finnes vel knapt. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være god trening for å bli mer hardhudet.

 

Jeg vet at det ikke bare er å velge hvor mye man skal tåle, men hvis man unngår alt som kan gi ubehag blir det vanskelig å komme videre.

[Gjest]

Men hvordan skal man behandle skjøre mennesker da? Skal man helt slutte å gi konstruktiv kritikk, overse eventuelle feil som gjøres på jobben, og bare klappe på skulderen når man ser noen oppføre seg på en måte som kommer til å føre dem enda lenger ned i kjelleren? Ikke stille krav i det hele tatt? For meg høres det veldig galt ut. Mer ufarlig kritikk enn den konstruktive du får fra mennesker du aldri kommer til å møte i RL og som ikke aner hvem du er finnes vel knapt. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være god trening for å bli mer hardhudet.

 

Jeg vet at det ikke bare er å velge hvor mye man skal tåle, men hvis man unngår alt som kan gi ubehag blir det vanskelig å komme videre.

Nei.  Jeg skrev at heller ikke jeg ønsker å bli tatt på med silkehansker.  Men å holde seg til konstruktiv kritikk.  Tenke på hvilken måte en sier det på.  Og ha forståelse for at ikke alltid reaksjonene står i stil til det kritikken består av.  

 

Å bli mer hardhudet høres jo greit ut.  Men for mye som slår en ned trenger ikke nødvendigvis gjøre en mer hardhudet. Jeg har ikke oppskriften på å behandle skjøre mennesker, men sunn fornuft, tenke at vi reagerer ulikt, det er ikke alt som er nødvendig å si, bry seg om hverandre, bl.a.

[tonie]

Nei.  Jeg skrev at heller ikke jeg ønsker å bli tatt på med silkehansker.  Men å holde seg til konstruktiv kritikk.  Tenke på hvilken måte en sier det på.  Og ha forståelse for at ikke alltid reaksjonene står i stil til det kritikken består av.  

 

Å bli mer hardhudet høres jo greit ut.  Men for mye som slår en ned trenger ikke nødvendigvis gjøre en mer hardhudet. Jeg har ikke oppskriften på å behandle skjøre mennesker, men sunn fornuft, tenke at vi reagerer ulikt, det er ikke alt som er nødvendig å si, bry seg om hverandre, bl.a.

Det er det de aller fleste gjør, men vi har ulik bakgrunn og snakker forskjellig språk og noen vil alltid misforstå. Man kan jo la være å skrive noe og overlate det til fagfolk for å være helt sikker på at man ikke gjør noe galt, men det er litt trist om det er sånn det ender.

[Gjest]

Det er det de aller fleste gjør, men vi har ulik bakgrunn og snakker forskjellig språk og noen vil alltid misforstå. Man kan jo la være å skrive noe og overlate det til fagfolk for å være helt sikker på at man ikke gjør noe galt, men det er litt trist om det er sånn det ender.

Jeg har aldri ment at vi skal overlate alt til fagfolk.  Noe galt vil vi vel alle skrive, men det er stor forskjell på mennesker både i RL og på dol. Noen tenker mer på hva de sier, mens andre kjører mer på med sitt eget løp uavhengig av hvordan andre reagerer.  Jeg mener vi bare bør bruke sunn fornuft, og det gjør mesteparten.

[tonie]

Jeg har aldri ment at vi skal overlate alt til fagfolk.  Noe galt vil vi vel alle skrive, men det er stor forskjell på mennesker både i RL og på dol. Noen tenker mer på hva de sier, mens andre kjører mer på med sitt eget løp uavhengig av hvordan andre reagerer.  Jeg mener vi bare bør bruke sunn fornuft, og det gjør mesteparten.

Men mener du at hun som kom med konstruktiv kritikk i eksempelet ditt ikke brukte sunn fornuft siden det slo deg helt ut og du kunne endt opp med sykemelding. Jeg blir litt forvirret her. Jeg synes det høres ut som du vil ha silkehansker men så sier du med ord at det vil du ikke.

[frosken]

Jeg har aldri ment at vi skal overlate alt til fagfolk.  Noe galt vil vi vel alle skrive, men det er stor forskjell på mennesker både i RL og på dol. Noen tenker mer på hva de sier, mens andre kjører mer på med sitt eget løp uavhengig av hvordan andre reagerer.  Jeg mener vi bare bør bruke sunn fornuft, og det gjør mesteparten.

Jeg synes du sender ut litt doble signaler i denne tråden. Det blir uklart for meg om du mener å kritisere andre for måten de svarer på på dol, eller om du ikke gjør det.

[Gjest]

Men mener du at hun som kom med konstruktiv kritikk i eksempelet ditt ikke brukte sunn fornuft siden det slo deg helt ut og du kunne endt opp med sykemelding. Jeg blir litt forvirret her. Jeg synes det høres ut som du vil ha silkehansker men så sier du med ord at det vil du ikke.

Jeg vet ikke om det nytter å forklare, men prøver en gang til.  Jeg ønsker ikke å bli tatt med silkehansker, likevel kan jeg reagere som jeg gjør.  Det er ikke for jeg ønsker det.  Jeg kan bare ikke noe for at jeg kan reagere slik.  Jeg forventer likevel ikke noe særbehandling.  Det er en ting jeg ofte har sagt når jeg har vært i behandling.  Det er ikke situasjonene jeg har vært i som har vært det største problemet, men mine reaksjoner på de.

 

Men det var ikke meg denne tråden handlet om.  Men det er med egne erfaringer jeg kan få frem hva jeg mener og hvorfor.  Jeg ønsket å få denne siden frem når du skrev at såpass må de tåle.  At det ikke er for vi velger å ikke tåle det. 

[Gjest]

Jeg synes du sender ut litt doble signaler i denne tråden. Det blir uklart for meg om du mener å kritisere andre for måten de svarer på på dol, eller om du ikke gjør det.

Det startet med at jeg svarte madelenemie på det hun skrev.  Jeg kritiserer ikke noe for hvordan de svarer, men når enkelte føler seg mobbet, så tror jeg det er litt viktig og se på at vi alle er forskjellige og reagerer forskjellig.

 

Jeg har vanskelig for å ordlegge meg skikkelig og lurer på om dere derfor misforstår en del av det jeg skriver på dol. 

[tonie]

Jeg vet ikke om det nytter å forklare, men prøver en gang til.  Jeg ønsker ikke å bli tatt med silkehansker, likevel kan jeg reagere som jeg gjør.  Det er ikke for jeg ønsker det.  Jeg kan bare ikke noe for at jeg kan reagere slik.  Jeg forventer likevel ikke noe særbehandling.  Det er en ting jeg ofte har sagt når jeg har vært i behandling.  Det er ikke situasjonene jeg har vært i som har vært det største problemet, men mine reaksjoner på de.

 

Men det var ikke meg denne tråden handlet om.  Men det er med egne erfaringer jeg kan få frem hva jeg mener og hvorfor.  Jeg ønsket å få denne siden frem når du skrev at såpass må de tåle.  At det ikke er for vi velger å ikke tåle det. 

Jeg beklager men jeg skjønner fortsatt ikke helt hvor du vil. Er det aksept for at du noen ganger overreagerer du ønsker og ikke at andre skal passe veldig godt på hvordan de ordlegger seg? Jeg har aldri trodd at du eller andre bevisst velger å være persilleblader, men jeg tror vi gjør dere en bjørnetjeneste om vi bare curler dere og unngår alt som er ubehagelig.

[Gjest]

Jeg beklager men jeg skjønner fortsatt ikke helt hvor du vil. Er det aksept for at du noen ganger overreagerer du ønsker og ikke at andre skal passe veldig godt på hvordan de ordlegger seg? Jeg har aldri trodd at du eller andre bevisst velger å være persilleblader, men jeg tror vi gjør dere en bjørnetjeneste om vi bare curler dere og unngår alt som er ubehagelig.

Forstår dere hvis jeg skriver det slik.  Alt med måte.  Jeg har best tro på en mellomting i det meste.  Og det har jeg også her.  Fornuftig tankegang.  Tenke på at vi reagerer forskjellig, og ha forståelse for det.  At vi bryr oss om hverandre.  Jeg tror vi alle kan komme langt med det. 

 

Jeg hørte ofte før at av motgang og sykdom blir du sterkere, men det ble aldri jeg.  Jeg tror når det gjelder herding som du skriver så kan det være positivt til en viss grad.  Men får du for mye kan det også gjøre deg svakere.