Ugifte personer over 40 er minst lykkelige

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hva du mener, jeg. Stjeler jeg lykke?

 

Det motsatte. Du lar det bli lykke tilovers for andre. Bare en hjemmesnekret teori altså.

Anonymous poster hash: 879e0...845

[Health Freak]

D

Anonymous poster hash: 879e0...845

Vennligst forklar.

[Health Freak]

Det motsatte. Du lar det bli lykke tilovers for andre. Bare en hjemmesnekret teori altså.

Anonymous poster hash: 879e0...845

Javel.

[slabbedask]

Er ikke "lykke" per def det samme som hvor bra man har det?

 

Ingen er vel lykkelig hele tiden? Lykke er noe man opplever i korte perioder, hvis man er heldig?

[DexterMorgan]

Ingen er vel lykkelig hele tiden? Lykke er noe man opplever i korte perioder, hvis man er heldig?

Har ikke vært lykkelig 1 gang hittil i livet jeg, jeg må være en av de uheldige

 

Og health Freak jeg tror han tullet/trollet litt med deg, men jeg antar slike begreper er helt ukjent for deg da

Endret 29. september 2014 av DexterMorgan

[Gjest Gargamel]

Ingen er vel lykkelig hele tiden? Lykke er noe man opplever i korte perioder, hvis man er heldig?

 

Ja, men når ting er på stell er man bare lei seg i korte perioder også.

 

Jeg hadde en teori en gang om at en normal hjerne stiller seg inn ti å føle seg gjennomsnittlig OK. og bli lykkelig når ting var bedre enn vanlig, og deprimert når ting var verre enn vanlig.

 

Jeg mener, folk i steinalderen hadde det grusomt i forhold til oss på alle mulige måter, men de ville jo ikke fungert om de dypt deprimert hele tiden. Ergo måtte hjernene stille seg inn på å være passe tilfreds når ting gikk gjennomsnittlig bra.

 

Jeg har jo oppdaget at min egen grad av lykke har endret seg en del gjennom livsfasene, så jeg har konkludert med at teorien min bare er tull.

[Health Freak]

Ja, men når ting er på stell er man bare lei seg i korte perioder også.

 

Jeg hadde en teori en gang om at en normal hjerne stiller seg inn ti å føle seg gjennomsnittlig OK. og bli lykkelig når ting var bedre enn vanlig, og deprimert når ting var verre enn vanlig.

 

Jeg mener, folk i steinalderen hadde det grusomt i forhold til oss på alle mulige måter, men de ville jo ikke fungert om de dypt deprimert hele tiden. Ergo måtte hjernene stille seg inn på å være passe tilfreds når ting gikk gjennomsnittlig bra.

 

Jeg har jo oppdaget at min egen grad av lykke har endret seg en del gjennom livsfasene, så jeg har konkludert med at teorien min bare er tull.

Er man redd (f.eks. steinalderfolkets kamp for tilværelsen) er det ikke rom for ulykkelighet...

[Lillemus]

Er ikke "lykke" per def det samme som hvor bra man har det?

Nja. Man kan jo ha det bra rent fysisk - ha tak over hodet, ha det varmt og godt, nok mat, nok klær, men allikevel ikke være lykkelig. Men kan man da si at man ikke har det bra, rent fysisk?

[AnonymBruker]

Har ikke vært lykkelig 1 gang hittil i livet jeg, jeg må være en av de uheldige

 

Og health Freak jeg tror han tullet/trollet litt med deg, men jeg antar slike begreper er helt ukjent for deg da

 

Health Freak har da ikke AS?

Anonymous poster hash: 879e0...845