Å falle ut av arbeidslivet - snylting eller ikke...

[AnonymBruker]

For å unngå å avspore en tråd lenger ned opprettes ny.

 

Men hva skal man gjøre når utredningen konkluderer med "hans forsøk på å mestre arbeidslivet har gjort han tildels alvorlig syk"? Er man en snylter da?

 

Skal man dømmet etter artikler og kommentarer, er det mange som ikke skjønner akkurat det poenget. Det er ille!

 

Meg selv som eksempel. Pendlet til jobb i noen år, reisetiden økte på grunn av omlegging av rutetider for buss og tog og at firmaet flyttet. Arbeidsmengden økte hele tiden, så mye at jeg til slutt ikke klarte å få unna alle oppgavene. Til det var jeg for sliten, slet med søvnmangel. Var hjemmom omtrent bare for å sove og få middag. Helgene ble brukt for å komme til hektene igjen. Stresset utløste depresjon og en autoimun sykdom som ikke finnes medisiner for. Den kommer til å plage meg resten av livet.

 

Det vises ikke på meg at jeg er syk. Jeg blir fort sliten fysisk, og sliter med søvn, begge ting på grunn av sykdommen. Å jobbe når man dubber på kontorstolen er svært lite tillitsvekkende. Har søkt mange jobber uten å få noen, vært i en lang rad arbeidsmarkedstiltak, men ingen har resultert i jobb. Skulle ønske jeg kunne fått en deltidsjobb, kanskje 20-40% stilling. Sånne jobber finnes ikke mange av, de aller fleste er på heltid for de jeg har kvalifikasjoner for. Ingenting tyder på at jeg vil lykkes med å finnes noen jobb. Det er veldig deprimerende, men lar vanligvis være å si noe om dette til andre.

 

Jeg får ikke uføretrygd på heltid heller, kanskje delvis uføretrygd om jeg er ekstra heldig. Om ikke lenge går AAP ut. Mest sannsynlig blir jeg da uten inntekt. Skremmende tanke. Da å lese i kommentarfeltene sånne insinuasjoner (ikke fra Slabbedask altså) om snylting, er veldig frustrerende. Det er ikke bare der sånne ord kommer. Har også opplevd sånne kommentarer fra folk jeg trodde var mine venner og bekjente. Noen er så frekke at de begir seg til å spørre og grave om min sykdom, hvorfor jeg ikke er i jobb osv. Hva skulle jeg gjøre og hva skulle jeg svare på insinuasjonene om snylting?

Anonymous poster hash: 9908b...498

[AnonymBruker]

Syntes det er trist at noen faller mellom alle stoler slik som deg, og risikerer å bli sosialklient.

Anonymous poster hash: b804e...896

[DexterMorgan]

Ja, det er slik politkerne i FRP mener det er, sosialklienter er snyltere, og forumguruer her til og med hevder at sosialklienter er "friske". Så de som er midt i mellom, for friske til ufør men for syke for arbeidslivet blir stemplet av enkelte mennesker som snyltere selv om det selvfølgelig er urimelig. Har desverre ingen gode råd men du er ikke alene det skal du vite Lykke til

[Health Freak]

Ja, det er slik politkerne i FRP mener det er, sosialklienter er snyltere, og forumguruer her til og med hevder at sosialklienter er "friske"

Du må stemme Rødt neste gang. Også må du slutte å la det besteborgerlige besserwissere sier gå inn på deg.

[slabbedask]

Ja, det er slik politkerne i FRP mener det er

 

Litt overraskende at du ser det slik. Var sikker på at du var frepper. 

[Health Freak]

Litt overraskende at du ser det slik. Var sikker på at du var frepper. 

 

Han er nok en mulimskeptisk sosialist... selv om han får svare på det selv. Han var sikkert FrP'er tidligere, men så fant han ut at det var no lurings

[DexterMorgan]

Litt overraskende at du ser det slik. Var sikker på at du var frepper. 

Yeah er FRP stemmer (fortsatt), men kun inntil det kommer et annent parti med merkbar oppsluttning som går for reduksjon i innvandring. FRP snakker mye men gjør veldig lite, så er ikke bekymret sånn sett (på innvandringsfronten også... sukk). Og leste gjennom høringsforslaget deres som alle snakker om og jada de viser skeptiske holdninger til sosialklienter definitivt men det faktiske forslaget er ikke veldig radikalt og er i praksis ingen endring. Mange ord ingen handling

[Madelenemie]

For å unngå å avspore en tråd lenger ned opprettes ny.  Skal man dømmet etter artikler og kommentarer, er det mange som ikke skjønner akkurat det poenget. Det er ille! Meg selv som eksempel. Pendlet til jobb i noen år, reisetiden økte på grunn av omlegging av rutetider for buss og tog og at firmaet flyttet. Arbeidsmengden økte hele tiden, så mye at jeg til slutt ikke klarte å få unna alle oppgavene. Til det var jeg for sliten, slet med søvnmangel. Var hjemmom omtrent bare for å sove og få middag. Helgene ble brukt for å komme til hektene igjen. Stresset utløste depresjon og en autoimun sykdom som ikke finnes medisiner for. Den kommer til å plage meg resten av livet. Det vises ikke på meg at jeg er syk. Jeg blir fort sliten fysisk, og sliter med søvn, begge ting på grunn av sykdommen. Å jobbe når man dubber på kontorstolen er svært lite tillitsvekkende. Har søkt mange jobber uten å få noen, vært i en lang rad arbeidsmarkedstiltak, men ingen har resultert i jobb. Skulle ønske jeg kunne fått en deltidsjobb, kanskje 20-40% stilling. Sånne jobber finnes ikke mange av, de aller fleste er på heltid for de jeg har kvalifikasjoner for. Ingenting tyder på at jeg vil lykkes med å finnes noen jobb. Det er veldig deprimerende, men lar vanligvis være å si noe om dette til andre. Jeg får ikke uføretrygd på heltid heller, kanskje delvis uføretrygd om jeg er ekstra heldig. Om ikke lenge går AAP ut. Mest sannsynlig blir jeg da uten inntekt. Skremmende tanke. Da å lese i kommentarfeltene sånne insinuasjoner (ikke fra Slabbedask altså) om snylting, er veldig frustrerende. Det er ikke bare der sånne ord kommer. Har også opplevd sånne kommentarer fra folk jeg trodde var mine venner og bekjente. Noen er så frekke at de begir seg til å spørre og grave om min sykdom, hvorfor jeg ikke er i jobb osv. Hva skulle jeg gjøre og hva skulle jeg svare på insinuasjonene om snylting? Anonymous poster hash: 9908b...498

Hei!

Jeg tror ikke de som faller ut av arbeidslivet ønsker det selv, eller er snylterne.

Det koster meg mye krefter og kanskje slett ikke er det det beste at jeg presser meg og presser meg.

Jeg har venner som er mye flinkere enn meg til å innse sine begrensinger, jeg tror de ville jobbet om de ikke hadde strevd med sine begrensinger.

Jeg fikk feks i går klar beskjed om å slappe mer av, og mer konkret fordi jeg sa " men jeg vil være flink" forklart av min psykiater som reagerte veldig da hun hørte, " bli flink og frisk fra autisme" hun sa da, flink flink flink!!

Mener du feks jeg skal be pasienter med celebral parese være flinkere og bli friskere??

Jeg svarte" nei selvsagt ikke" Hun sa videre at akkurat på samme måte er det for meg når jeg har en medfødt hjernedysfunksjon, man kan ikke da tenke sånn. Så ble min psykiater stille og jeg registrerte det, så sa hun, jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal få deg til å være stolt av bare det du har fått til ved å komme dit du er idag"

Hun forklarte raskt alt fra jeg var liten, og jeg forstod tankerekken, men stolt, jeg vet kanskje ikke hva ordet betyr?

Men med dette mener jeg å si/ skrive, at jeg er min egen verste fiende, det er ikke noe menneske utenfor som presser meg, ser ned på meg, maser på meg. Som min psykiater sa, det er kun jeg som maser på meg selv, presser meg selv og ikke blir fornøyd det det jeg faktisk får til, med det handikapet jeg har.

( det min psykiater glemte var at også jeg er påvirket av maset jaget og forventningene, og ikke minst det at alle bør gjøre karriere...det er vanskelig å godta at jeg henger ikke med:-(

Jeg har blitt flinkere til å se mine begrensinger og søkt på en tilrettelagt jobb, jeg innser at jeg trenger tilrettelegging og da er det best å bare jobbe et sted det arbeidsforhold er like for alle. Da slipper jeg føle meg utenfor. Jeg tror derfor når man føler på press eller føler at andre ser på en som snylterne at man bør tenke grundig over om det er en selv, som tenker slik, eller om det er andre?

Min erfaring er at folk har nok med seg selv og sitt liv og sin familie, og jeg VET det bare er meg selv som maser og jager på meg. Og ikke noen annen ser ned på meg heller.