Matplan

[Bella Dotte]

Jeg har "telt kalorier" i snart ett år nå, og det fungerer kjempebra, synes jeg. Det utidige, konstante søtsuget er forlengst borte, og jeg er aldri matlei! Kaloritelling blir litt misvisende, siden det er en matplan, pluss matgruppesjekkliste, som jeg sammen med en liste over innhold i kjøleskap og fryser, bruker som basis for handlelister på telefonen. Jeg kjøper mest "rene råvarer", som kan kombineres i det uendelige. En hel rekke matvarer er singelfryst eller kommer i løs vekt og er dermed godt egnet for enpersonshusholdninger. Det blir så oversiktig og forutsigbart, samtidig som det er totalt fleksibelt og jeg kan tilpasse akkurat som jeg vil! Jeg føler meg så kreativ og ovenpå. Og det passer veldig godt med min gjerrige personlighet. Jeg kan "drøye" matvarer uten å spise dårligere, og det blir svært lite svinn. Det meste jeg kjøper, er billig, noe innimellom er dyrere. Men alt er godt. Jeg elsker å spise, men det er også deilig å føle at jeg er forsynt og har fått det jeg trenger. 

 

Og følelsen av å være normalvektig... 

[usikker]

Så deilig å høre!

Kunne ønske det var meg!

Jeg har problemer med mat fortiden, spiser nesten ikke. Har ikke matlyst gr angst/depresjon.

Fortell hva du har spist i dag da? ;-)

[Health Freak]

Har egentlig lyst til å telle etter jeg og, og lage plan som du sier. Men jeg blir oppgitt over at det ikke blir presist. F.eks. hvis jeg skal steke en kyllingfilet. Det brukes stekefett, men nøyaktig hvor mye av det kommer inn i min gane? Hvis jeg har på f.eks. paprikapulver så er det nok kalorier i det og. Og når jeg smører skiva, skal jeg veie smørboksen før og etter jeg har tatt smør på kniven, da? Det blir jo skrekkelig mye arbeid dette, samtidig som det aldri blir helt nøyaktig.

Det her kommer ikke av spiseforstyrrelser altså, jeg er matglad. Jeg blir bare veldig pertentlig når jeg først går inn for noe.

[Bella Dotte]

Har egentlig lyst til å telle etter jeg og, og lage plan som du sier. Men jeg blir oppgitt over at det ikke blir presist. F.eks. hvis jeg skal steke en kyllingfilet. Det brukes stekefett, men nøyaktig hvor mye av det kommer inn i min gane? Hvis jeg har på f.eks. paprikapulver så er det nok kalorier i det og. Og når jeg smører skiva, skal jeg veie smørboksen før og etter jeg har tatt smør på kniven, da? Det blir jo skrekkelig mye arbeid dette, samtidig som det aldri blir helt nøyaktig.

Det her kommer ikke av spiseforstyrrelser altså, jeg er matglad. Jeg blir bare veldig pertentlig når jeg først går inn for noe.

 

Jeg har måttet "svelge noen kameler" (ikke bokstavelig talt; kamel har jeg ennå ikke smakt) på akkurat dette, og det jeg har kommet fram til er fornuftig, er følgende:

 

Jeg regner ikke kalorier i sånt som te, kaffe, lettbrus, pepper, krydder, hvitløk, chili og persille, eller smaksprøver.

 

Når jeg bruker stekefett, regner jeg det med i kaloriene. Men jeg steker oftest i stekeovnen, og da trenger jeg ikke ekstra fett.

 

Jeg bruker to typer olje, men jeg regner begge som 900 kcal pr 100 gram selv om olivenoljen er litt "lettere". 

 

Mat som inneholder skall, bein, frø el.l, veier jeg før jeg spiser, og jeg veier og trekker fra vekten av avfallet etterpå. Jeg veier før evt koking/steking.

 

Første gang jeg bruker et nytt pålegg, tar jeg en passe mengde på knekkebrødet og veier dette. Senere tar jeg bare omtrent like mye, veier det ikke igjen.

 

Når jeg tar sånne ting som yoghurt og peanøttsmør fra en større beholder (som altså inneholder mer enn det jeg har tenkt å spise på en gang), veier jeg hvor mye jeg tar ut - setter glasset/boksen på vekta, slår på vekta eller bruker "tara"-funksjonen, stikker skjea nedi og graver helt til det er tatt opp så mange gram "i minus" som jeg skal ha. Etter det kan jeg slikke skjea, og det gjør jeg. 

 

Når jeg skal ut og kan ta med niste, gjør jeg det, og veier og legger det inn. Når det ikke "passer seg" å ta med mat, spiser jeg det som blir servert. Da gjør jeg bare et overslag. Jeg overspiser hvis det er riktig god mat, ellers prøver jeg å bare spise til jeg er passe mett (det er ikke så lett). Er jeg borte flere dager på rad, legger jeg matplanen til side og fortsetter heller når jeg kommer hjem igjen. Det er deilig å komme tilbake til strukturen og slippe stadig overspising, så jeg gleder meg alltid til det selv om det er fint med avvekslingen i å være borte også.

[Bella Dotte]

Så deilig å høre!

Kunne ønske det var meg!

Jeg har problemer med mat fortiden, spiser nesten ikke. Har ikke matlyst gr angst/depresjon.

Fortell hva du har spist i dag da? ;-)

 

Jeg opplever at min psyke har bedret seg kraftig etter at jeg la om kostholdet (fikk meg et kosthold). 

 

Det jeg spiste i går:

 

Frokost: Husman knekkebrød med bøkling i olje, et lite glass helmelk, kålrotstaver og pomelo.

Lunsj: Rester fra middagen her om dagen - chili med byggryn, bønner og lammekjøttdeig, og en plomme.

Middag: Kyllingvinger, potetmos og grønne bønner; til dessert en stor fet daddel og en skje Namdalsgomme.

Kvelds: En bit Stilton-ost, en klase druer, noen valnøtter og en gulrot.

 

Havnet litt under kalorimålet mitt med dette, ble bare 1400 kcal, orket ikke det planlagte mellommåltidet.

[Lillemus]

Høres ut som du har funnet en flott måte å kontrollere kostholdet på. Et eksempel til etterfølgelse for mange, vil jeg si.

[Bella Dotte]

Takker...! Jeg vil helst vinkle det til "dette funker for meg.... kaaaanskje noen andre kan dra nytte av lignende strategier også". Jeg har oppdaget at når jeg har en plan og følger den, går det bra - når jeg ikke har eller følger en plan, går det rævva. Derfor tror jeg det er lurt for meg å ha en plan. Uansett om andre klarer seg fint uten