Madelenemie Skrevet 16. oktober 2014 Skrevet 16. oktober 2014 Hei! Når jeg ikke har lyst, hvorfor kan psykiatere da bestemme noe jeg ikke vil:-( Når andre skriver det kan de ikke? Jeg har sagt, " jeg vil ikke" og begrunnet det, men det hjelper ikke!!!! Det er rart at jeg får beskjed om at jeg bestemmer, og helt riktig som jeg tenkte, " man bestemmer kun det man får lov å bestemme av psykiatere". Jeg er fortvilt! Det nytter ikke reservere jeg, si nei jeg vil ikke! Jeg har sagt det mange ganger, prøvd å ikke høre på ørene også, Da får man svar, " vær ikke redd, dette går bra, "osv... Men jeg vil jo fortsatt ikke. Da er det bedre om min psykiater kunne sagt, " ja men jeg bestemmer". Da kan jeg bare fortvile alene og vite at det nytter ikke si Nei! Jeg bare tror både selvbestemmelse og taushetsplikt er rllatert til situasjon og ikke absolutte. Det betyr at man bestemmer til psykiateren overbestemmer. 0 Siter
DexterMorgan Skrevet 16. oktober 2014 Skrevet 16. oktober 2014 Har man ikke lyst til noe som er til fordel for en selv så kan det være lurt å "gi etter" Har man ikke lyst til noe som ikke er en fordel for en selv så må man stå på sitt og bytte psykolog hvis han ikke hører Er det til fordel for deg selv det du ikke vil `? 0 Siter
gråstein Skrevet 16. oktober 2014 Skrevet 16. oktober 2014 Hei! Når jeg ikke har lyst, hvorfor kan psykiatere da bestemme noe jeg ikke vil:-( Når andre skriver det kan de ikke? Jeg har sagt, " jeg vil ikke" og begrunnet det, men det hjelper ikke!!!! Det er rart at jeg får beskjed om at jeg bestemmer, og helt riktig som jeg tenkte, " man bestemmer kun det man får lov å bestemme av psykiatere". Jeg er fortvilt! Det nytter ikke reservere jeg, si nei jeg vil ikke! Jeg har sagt det mange ganger, prøvd å ikke høre på ørene også, Da får man svar, " vær ikke redd, dette går bra, "osv... Men jeg vil jo fortsatt ikke. Da er det bedre om min psykiater kunne sagt, " ja men jeg bestemmer". Da kan jeg bare fortvile alene og vite at det nytter ikke si Nei! Jeg bare tror både selvbestemmelse og taushetsplikt er rllatert til situasjon og ikke absolutte. Det betyr at man bestemmer til psykiateren overbestemmer. Du må være mer bestemt. 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 16. oktober 2014 Skrevet 16. oktober 2014 Hei! Når jeg ikke har lyst, hvorfor kan psykiatere da bestemme noe jeg ikke vil:-( Når andre skriver det kan de ikke? Jeg har sagt, " jeg vil ikke" og begrunnet det, men det hjelper ikke!!!! Det er rart at jeg får beskjed om at jeg bestemmer, og helt riktig som jeg tenkte, " man bestemmer kun det man får lov å bestemme av psykiatere". Jeg er fortvilt! Det nytter ikke reservere jeg, si nei jeg vil ikke! Jeg har sagt det mange ganger, prøvd å ikke høre på ørene også, Da får man svar, " vær ikke redd, dette går bra, "osv... Men jeg vil jo fortsatt ikke. Da er det bedre om min psykiater kunne sagt, " ja men jeg bestemmer". Da kan jeg bare fortvile alene og vite at det nytter ikke si Nei! Jeg bare tror både selvbestemmelse og taushetsplikt er rllatert til situasjon og ikke absolutte. Det betyr at man bestemmer til psykiateren overbestemmer. I all verden ! Ikke finn deg i å bli behandlet som et barn. Det er det du blir nå. Du er myndig og bestemmer selv. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 16. oktober 2014 Skrevet 16. oktober 2014 Har aldri forstått meg på folk som ikke tar et nei for et nei, bare nekt plent. 0 Siter
FGT Skrevet 16. oktober 2014 Skrevet 16. oktober 2014 Hva er det denne tråden dreier seg om egentlig ? 0 Siter
slabbedask Skrevet 16. oktober 2014 Skrevet 16. oktober 2014 Hva er det denne tråden dreier seg om egentlig ? En AS undersøkelse. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 16. oktober 2014 Forfatter Skrevet 16. oktober 2014 Har man ikke lyst til noe som er til fordel for en selv så kan det være lurt å "gi etter" Har man ikke lyst til noe som ikke er en fordel for en selv så må man stå på sitt og bytte psykolog hvis han ikke hører Er det til fordel for deg selv det du ikke vil `? Hei! Nei det er ikke til fordel for meg! Det betyr angst sorg søvnproblemer kvalme m.m. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 16. oktober 2014 Forfatter Skrevet 16. oktober 2014 Du må være mer bestemt. Hei! Om du visste hvor bestemt jeg har vært:-( Jeg blir fortvilt. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 16. oktober 2014 Forfatter Skrevet 16. oktober 2014 I all verden ! Ikke finn deg i å bli behandlet som et barn. Det er det du blir nå. Du er myndig og bestemmer selv. Hei! Det er så komplisert! Jeg gjør alltid til slutt det jeg mener er riktig, meningsmessig og på andre måter. Men det er noe med styrkeforholdet som er mystisk!!:-( 0 Siter
Madelenemie Skrevet 16. oktober 2014 Forfatter Skrevet 16. oktober 2014 Har aldri forstått meg på folk som ikke tar et nei for et nei, bare nekt plent. Hei! Det virker som jeg er helt alene om denne erfaringen? Merkelig? Skjønner det ikke:-( jeg er forferdelig fortvilt! 0 Siter
stjernestøv Skrevet 16. oktober 2014 Skrevet 16. oktober 2014 Hei! Det virker som jeg er helt alene om denne erfaringen? Merkelig? Skjønner det ikke:-( jeg er forferdelig fortvilt! Det forstår jeg godt. INGEN kan tvinge deg til noe du ikke vil, du er et voksent menneske som bestemmer selv. 0 Siter
FGT Skrevet 16. oktober 2014 Skrevet 16. oktober 2014 Hvis det er det seksuelle samliv dere snakker om, så er det mer komplisert en å bare si nei å være helt bestemt. Det har jo ikke akkurat med å dele ut penger heller. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2014 Skrevet 17. oktober 2014 Dersom det er snakk om deltakelse i et forskningsprosjekt er du i din fulle rett til å trekke ditt samtykke til deltakelse når som helst, uten å måtte begrunne det og uten at det skal få ubehagelige konsekvenser for deg. En forsker som ikke tar dette på alvor bryter de forskningsetiske retningslinjene. Se gjerne her: https://www.etikkom.no/FBIB/Temaer/Personvern-og-ansvar-for-den-enkelte/Informert-samtykke/ Anonymous poster hash: e823b...59a 0 Siter
frosken Skrevet 17. oktober 2014 Skrevet 17. oktober 2014 Hei! Det virker som jeg er helt alene om denne erfaringen? Merkelig? Skjønner det ikke:-( jeg er forferdelig fortvilt! Slik jeg oppfatter deg, så handler dette om å stå i mot en form for insistering fra en du er veldig glad i. Det kan være veldig vanskelig å si nei til å oppfylle ønskene når det er snakk om noen du er så glad i og har slik respekt for, men jeg tror at om du får formidlet ordentlig hvor vanskelig dette er for deg, så vil den det gjelder innse at det er feil å insistere akkurat nå. 0 Siter
Gjest Xtra Skrevet 17. oktober 2014 Skrevet 17. oktober 2014 (endret) Dersom det er snakk om deltakelse i et forskningsprosjekt er du i din fulle rett til å trekke ditt samtykke til deltakelse når som helst, uten å måtte begrunne det og uten at det skal få ubehagelige konsekvenser for deg. En forsker som ikke tar dette på alvor bryter de forskningsetiske retningslinjene. Se gjerne her: https://www.etikkom.no/FBIB/Temaer/Personvern-og-ansvar-for-den-enkelte/Informert-samtykke/ Anonymous poster hash: e823b...59a Det har jeg erfaring med. Da jeg en gang var alvorlig syk hadde jeg forskere og deres assistenter, som ville ha meg med i et prosjekt, på telefonen støtt. En overlege sa til og med at han skulle komme hjem til meg å snakke med meg, fordi han tydeligvis mente jeg ikke var tilsnakkelig på telefonen. Jeg synes virkelig de gikk litt for langt, og jeg er sikkert ikke alene om den følelsen. Endret 17. oktober 2014 av Xtra 0 Siter
Madelenemie Skrevet 17. oktober 2014 Forfatter Skrevet 17. oktober 2014 Slik jeg oppfatter deg, så handler dette om å stå i mot en form for insistering fra en du er veldig glad i. Det kan være veldig vanskelig å si nei til å oppfylle ønskene når det er snakk om noen du er så glad i og har slik respekt for, men jeg tror at om du får formidlet ordentlig hvor vanskelig dette er for deg, så vil den det gjelder innse at det er feil å insistere akkurat nå. Hei! Min mann prøver:-( Han skjønte ikke hvorfor jeg har sluttet spise, hvordan kan jeg spise, når jeg må være fortvilet, matlyst må det glede inni seg for å kjenne, sorg får mat til å bli slitsomme klumper i munnen. ikke få hvile, bare sånne klosser som, uro, på kaos, på utrygghet. på redsel, på sorg, på rekkefølgekluss osv:-( osv... og jeg kan ikke i all min sorg gjøre annet enn å ikke sove meg gjennom netter, klarer ikke mat, matklumper glir ikke ned i spiserøret man brekker de ut, og putter resten av matpakken nederst i søppelkassen, den med skriften; To my dear with love <3, Jeg er mer enn glad i min psykiater, men noe av fortiden er for vondt til at døren for noen kan åpnes, jeg vet hva som er bak, men jeg driver og er glad, gjør daglige gjøremål og lever, jeg vil ikke få sorg, jeg gløtter selv aldri på døren mer. Derfor er jeg glad, fortiden er forbi. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 17. oktober 2014 Forfatter Skrevet 17. oktober 2014 Det har jeg erfaring med. Da jeg en gang var alvorlig syk hadde jeg forskere og deres assistenter, som ville ha meg med i et prosjekt, på telefonen støtt. En overlege sa til og med at han skulle komme hjem til meg å snakke med meg, fordi han tydeligvis mente jeg ikke var tilsnakkelig på telefonen. Jeg synes virkelig de gikk litt for langt, og jeg er sikkert ikke alene om den følelsen. Hei! Takk for at du også har erfart, da er jeg jo ikke alene om det! 0 Siter
frosken Skrevet 17. oktober 2014 Skrevet 17. oktober 2014 Jeg er glad for at din mann vil forsøke å få kommunisert dette for deg. Jeg er overbevist om at din psykiater ikke ønsker å være en bidragsyter til at din fortvilelse blir så stor. Prøv å drikke noe med næring nå når det er så vanskelig å få spist. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.