Hvor vanlig er selvmordstanker?

[ISW]

Jeg synes mange her er ekstremt hårsåre. Denne gangen ble du fornærmet bare fordi en annen person har glede av livet til tross for angst og samlivsbrudd for to dager siden.

 

Jeg er til dels enig - det er det jeg mener med at janteloven står sterkt på DOL.

 

Akkurat her tror jeg mer det var en misforståelse (eller tolkning i verste mening) - arbeidsmoral har jo lite med dette å gjøre. Selv om jeg er glad for at jeg har en jobb å gå til, tror det hadde vært tyngre uten det.

 

Men all den tid janteloven også skal gjelde livslyst (av typen: ikke tro du er noe fordi du ikke vil dø) - så har man dratt den litt langt.

[frosken]

Jeg synes mange her er ekstremt hårsåre. Denne gangen ble du fornærmet bare fordi en annen person har glede av livet til tross for angst og samlivsbrudd for to dager siden.

 

Jeg er ikke enig i at mange er ekstremt hårsåre, men _noen_ er svært følsomme mht enkelte temaer. Det må man nesten regne med når man poster i et forum for psykiatri.

[frosken]

Jeg er til dels enig - det er det jeg mener med at janteloven står sterkt på DOL.

 

Akkurat her tror jeg mer det var en misforståelse (eller tolkning i verste mening) - arbeidsmoral har jo lite med dette å gjøre. Selv om jeg er glad for at jeg har en jobb å gå til, tror det hadde vært tyngre uten det.

 

Men all den tid janteloven også skal gjelde livslyst (av typen: ikke tro du er noe fordi du ikke vil dø) - så har man dratt den litt langt.

 

Jeg tror ikke det var noen misforståelse, men kommentaren var sannsynligvis en henvisning til dine uttalelser om arbeidsmoral i andre diskusjoner. Du har snakket en del om arbeidsmoral, og brukt deg selv som eksempel. Kommentaren var sannsynligvis myntet på at dersom man har en slik grunnfølelse i livet som du beskriver, så kan det kanskje sies at det ikke skal så mye arbeidsmoral til for å komme seg på jobb neste dag.

 

Du trekker ofte frem janteloven, men jeg synes ikke helt det treffende karakteriserer det som foregår i disse diskusjonene. Jeg mener at det mer handler om at de evige diskusjonene om deltakelse i arbeidslivet, arbeidsmoral, mestring av livets statuspregede prosjekter, treffer svært sårt hos de som på dette området kanskje har falt utenfor tidlig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

http://www.dagbladet.no/2014/10/14/kultur/meninger/krenkelser/pippi_langstrompe/debatt/35725594/

 

De krenkedes diktatur

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Hver kveld når jeg legger meg, gleder jeg meg til å våkne neste morgen."

 

Du må forstå at dette er provoserende!

 

https://www.youtube.com/watch?v=DrOIgF3VgmY

 

 

[frosken]

Er det det som heter arbeidsmoral?

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg synes du skal prøve å holde noen av digresjonene dine for deg selv. Denne kommentaren hadde ingenting i denne tråden å gjøre.

[ISW]

"Hver kveld når jeg legger meg, gleder jeg meg til å våkne neste morgen."

 

Du må forstå at dette er provoserende!

 

https://www.youtube.com/watch?v=DrOIgF3VgmY

 

 

 

Hei.

 

Har både lest artikkelen og hørt sangen. Jeg ser absolutt poenget.

 

Som du vet er dette tema med selvmordstanker ganske spesielt for meg. Jeg har jo hatt en irrasjonell frykt for ulike problemer, som "teoretisk sett" ville kunne fremkalle selvmordstanker (f.eks bli deprimert, ta SSRI, og nå samlivsbrudd).

 

Men oppi denne prosessen har jeg også lært meg noe som jeg i alle fall selv føler at har vært verdifullt. Jeg har lært meg å sette pris på tingene i livet som tross alt gjør livet godt og viktig, til tross for problemer man har. Jeg har også lært meg å løse problemene mine i små biter (jfr. utsagnet mitt om å spise en elefant, der jeg mener at mange med psykiske vansker fortviler over at det er umulig å spise elefanten hel - men det er det jo for alle).

 

Det er klart at denne situasjonen gjør to ting med meg. For det første er jeg stolt av å ha kommet dit hvor jeg er i dag (da tenker jeg ikke primært på jobb og resultater - jeg tenker på måten jeg har mestret den psykiske lidelsen min på). Noen her påstår at jeg "jukser" ved å ta medikamenter, men tross alt har jeg styrt unna ethvert beroligende preparat. Noen blir provosert, og påstår at veien min tross alt ikke har vært lang og vanskelig - men den har den. For det andre er jeg også ydmyk. Ovenfor alle de som har hjulpet og støttet meg (fastlegen min, psykiateren min, deg, hww, Frosken m.flere, nettverk, familie, osv.). Dere har alle bidratt til at jeg nå kan stå med rak rygg gjennom en vanskelig situasjon.

 

Og det synes jeg faktisk det er lov å være glad for. For jeg tror at når jeg har greid det, så kan andre også greie det.

[lathans]

http://www.dagbladet.no/2014/10/14/kultur/meninger/krenkelser/pippi_langstrompe/debatt/35725594/

 

De krenkedes diktatur

 

Som psykiater er det rart du ikke forstår at mange som står utenfor arbeidslivet lett kan føle seg krenket når det snakkes om "arbeidsmoral", "det handler bare om å ville", "det skal lønne seg å jobbe", "alle de tygdede er en byrde for samfunnet", osv.    

 

Men ellers når det gjelder hottentotter og negerkonger er jeg helt enig.

Endret 17. oktober 2014 av lathans

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg bestrider ikke den enkeltes rett til å bli krenket.

Men jeg godtar ikke at enkeltes krenkelse skal kneble/forby debatten.

[ISW]

 

"alle de tygdede er en byrde for samfunnet", osv.    

 

 

Kan jeg spørre om hvem som i fullt alvor har sagt og ment dette?

 

Jeg tror veldig mye av problemet er at man speiler sine depressive syn over på andre. At man føler seg som en byrde for samfunnet og derav tror at alle andre mener at man er det.

[lathans]

Kan jeg spørre om hvem som i fullt alvor har sagt og ment dette?

 

Det kommer man frem til ved å legge sammen 2 ("det er for mange på trygd") og 2 ("det skal lønne seg å jobbe").

[*Edvarda*]

Jeg vet at det ikke er så uvanlig med litt flyktige selvmordstanker.  Men er det også vanlig blant friske, eller tyder det mer på en depresjon på gang? Anonymous poster hash: ada29...06c

Jeg har sjelden/aldri selvmordstanker når jeg stabil. Når jeg er nede blir jeg nærmest besatt av selvmordstanker og planer. Alt eller ingenting.

[*Edvarda*]

"Hver kveld når jeg legger meg, gleder jeg meg til å våkne neste morgen."

 

Du må forstå at dette er provoserende!

 

https://www.youtube.com/watch?v=DrOIgF3VgmY

Haha! Var faktisk noen som sa det til meg i går

[gråstein]

"Hver kveld når jeg legger meg, gleder jeg meg til å våkne neste morgen."

 

Er det noen som blir provosert av det? Misunnelig kanskje, men ikke provosert. Skulle ønske jeg hadde det slik..

Endret 17. oktober 2014 av gråstein

[ISW]

Er det noen som blir provosert av det? Misunnelig kanskje, men ikke provosert. Skulle ønske jeg hadde det slik..

 

Det var uansett ikke meningen å provosere noen med dette utsagnet.

 

Om noe, så var det for å formidle et håp. Man kan ha glede av livet sitt selv om man føler seg nedfor.

[stjernestøv]

Det var uansett ikke meningen å provosere noen med dette utsagnet.

 

Om noe, så var det for å formidle et håp. Man kan ha glede av livet sitt selv om man føler seg nedfor.

Det er jeg enig i, jeg har glede av de gode stundene selv om jeg har slitt mye. Det er det gode som er godt å tenke på, det er det som får frem gode følelser.

[frosken]

Det var uansett ikke meningen å provosere noen med dette utsagnet.

 

Om noe, så var det for å formidle et håp. Man kan ha glede av livet sitt selv om man føler seg nedfor.

Jeg tror ikke at noen ble provosert at det - ikke engang han som skrev kommentaren som skapte litt kaos i tråden. Tror heller at det var en real digresjon fra hans side, han er nok fortsatt opptatt av noen diskusjoner som har vært tidligere.

 

Å analysere tråder på dol kan for øvrig være interessant. Noen og enhver kan ta av på sine favoritt-temaer når anledningen byr seg - med mer eller mindre kontekstsensitivitet (denne litt kryptiske kommentaren er ikke myntet på deg primært. )

 

God helg:-)

[Madelenemie]

Jeg tror det er ganske vanlig også blant friske.

Hei!

 

Det er jeg enig i.

 

Noe er i fortvilelsens øyeblikk tenke, noe annet er å ikke klare tenke seg ut av det, for sjelden fins det ikke en utvei, men det er en krevende tankeprosess når fortvilelse fargelegger og skygger for en stund alle muligheter.

[startet av]

Det var da voldsomt til personfokus det skulle bli her, da. Ja, hvor ble det av debatten nå?

frosken har rett. Kan ikke si jeg setter så pris på det at folk bastant fremhever sin egen arbeidsmoral tross sykdom, når man samtidig innrømmer å ha god livslyst.

Men jeg gidder ikke diskutere det mer. Jeg har til tider endel følelsesutbrudd men vil helst glemme dem.

[DexterMorgan]

Jeg tror ikke at noen ble provosert at det - ikke engang han som skrev kommentaren som skapte litt kaos i tråden. Tror heller at det var en real digresjon fra hans side, han er nok fortsatt opptatt av noen diskusjoner som har vært tidligere.

 

Å analysere tråder på dol kan for øvrig være interessant. Noen og enhver kan ta av på sine favoritt-temaer når anledningen byr seg - med mer eller mindre kontekstsensitivitet (denne litt kryptiske kommentaren er ikke myntet på deg primært. )

 

God helg:-)

Skulle gjerne hatt trådanalyse isteden for diktanalyse på skolen, men de nektet å lære oss nyttige ting

 

God Helg