Kjolen jeg kjøpte til vennen min

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg kjøpte en kjole til min venn i Frankrike, da jeg så fargene ble jeg glad og tenkte en sånn kjole skal Kristina ha på seg. Jeg visste hun er høyere enn meg så jeg kjøpte den største størrelsen de hadde i butikken. Jeg var så glad da jeg ga den. Jeg hadde kjøpt små gaver til barna, fløyter, men den fineste, fargehavet av en kjole, gledet jeg meg mest til å gi.

 

Vennen min ble glad for gaven også, men hun lo og lo og lo, og måtte sette seg på en stol, så mye lo hun. Hun spurte meg hvordan jeg hadde tenkt at hun skulle komme seg inn i den lille kjolen. Liten tenkte jeg, det var butikkens største str. og jeg tenkte at da passer den jo. Vennen klemte meg og takket, mens hun lo like mye som hun av og til ellers ler.

 

Jeg syns det var ergerlig at den altså var for liten, men det forundret meg også at jeg hadde så dårlig syn for str. Men etter diverse tester har jeg oppdaget,/psykiatrien har sagt at jeg ser detaljer, jeg ser sjelden noe "helt" ute i verden, jeg kan se helhet på bilder, men selv der strever jeg, jeg fester meg ved detaljer. I norsk på vgs var det ofte flaut, jeg så alltid det ingen andre hadde sett på bilder:-( noe bittelite et sted. Da sa norsklæreren ja, så fint, men når alle lo, skjønte jeg jo at det ikke akkurat var det de andre så/oppfattet.

 

Jeg ser sjelden helheten, jeg ser nesten alltid detaljene, når jeg prøver se helhet, ser jeg kanter, former, omriss, da mangler det inni:-(

 

Min psykiater sier jeg ser autistisk på verden, når de tester mennesker med autisme gir de helt andre beskrivelser av bilder enn mennesker uten autisme.

 

Da jeg ble kjent med Bella Dotte visste ikke jeg at hun var overvektig før hun opplyste meg om det, det jeg så, på henne, var huden på hendene hennes, porene var så bittesmå, det gjorde huden så glatt, hårene var så lyse, og huden hadde en farge som passet så fint til håret på hodet hennes. Dette sa jeg så til henne.

 

Da hun slanket seg, så jeg det først da ansiktet var blitt avlangt, jeg flyttet da blikket til bukregionen og så at magen hun hadde strøket seg over var helt borte, bare barmfagerheten var der igjen, da sa jeg "Å så tynn du er blitt", for det tenker jeg, har man ikke mage da er man tynn. 

 

Dette er en forklaring. Og jeg håper den ikke blir misforstått eller innh. krenkelser.

Endret 21. oktober 2014 av Madelenemie

[frosken]

Dette synes var en vakker beskrivelse av hvordan det er å være deg i verden.

Endret 21. oktober 2014 av frosken

[Gjest Gargamel]

Hei!

 

Jeg skjønte at du så noe annet enn oss når du så bildene i den tidligere tråden.

 

En annen ting som kan være greit å huske er at det er vanlig med sterke meninger i nettfora.

 

Det er ikke krise som noen er uenig med deg eller blir provosert av det du skriver. Det betyr ikke alltid at det er noe feil med deg.

 

Det er dessuten lov å ta feil eller tråkke litt i salaten innimellom. Det skjer med alle. 

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg skjønte at du så noe annet enn oss når du så bildene i den tidligere tråden.

 

En annen ting som kan være greit å huske er at det er vanlig med sterke meninger i nettfora.

 

Det er ikke krise som noen er uenig med deg eller blir provosert av det du skriver. Det betyr ikke alltid at det er noe feil med deg.

 

Det er dessuten lov å ta feil eller tråkke litt i salaten innimellom. Det skjer med alle. 

Hei!

 

Jeg leste at du og mange prøvde å forklare, det var snilt.

 

Og det at du og Kayila og Frosken m.mange.fl forstår betydde mye for meg,  i tillegg brister hjertet mitt, det knuses, og jeg skulle ønske jeg da holdt meg vekk fra mennesker når jeg forårsaker sorg og fortvilelse.

Derfor sier min psykiater hele tiden, "du skal kun omgi deg med stabile mennesker", hun mener disse har forståelse for autisme, uten større kunnskap om autisme, til å forstå ting rett.

Min venn er et godt eksempel på det, hun lo like mye da jeg ville hun skulle løpe med meg i skogen, (hun sa hun måtte slanke seg 50 kg minst først), hun lo da jeg sa på nyttårsaften at jeg trengte salt fordi sausen var for lite salt, hun lo da jeg mente avgang måtte skje kl 07.00 selv om det var sommerferie.

 

Nå minner jeg meg selv om hvilken fordel det er med mennesker med så godt humør.

I tillegg da jeg etter sommerferien bad om unnskyldning, pga av min minuttvise nedtelling(som i følge min mann gikk for langt), lo hun igjen og sa " vet du det der har jeg hengt på aspergerknaggen". Sånt liker min psykiater å høre. Hun ler ofte den vennen min, men så fint at hun og mannen smiler av meg og ikke tenker jeg skulle plage dem, tross alt var det jo de som alle var enige om avgang kl 07.00

De kunne blitt sinte, men hadde ikke jeg drevet nedtelling hadde vi kanskje dratt en time eller to etter tidsskjemaet, det er jo noe mest jeg tenker på.

Endret 21. oktober 2014 av Madelenemie

[Lillemus]

Da jeg ble kjent med Bella Dotte visste ikke jeg at hun var overvektig før hun opplyste meg om det, det jeg så, på henne, var huden på hendene hennes, porene var så bittesmå, det gjorde huden så glatt, hårene var så lyse, og huden hadde en farge som passet så fint til håret på hodet hennes. Dette sa jeg så til henne.

Så vakkert.

[umakenverdt]

Hei

 

Så fint og vakkert forklart, Madelenemie. 

 

Jeg vil også si at mye av det du skriver og sier, om enn så direkte og ikke alltid like heldig uttalt, også mange ganger kan forstås på en måte som ikke er sårende eller provoserende spesielt av de som kjenner deg litt. Når du kjøper en altfor liten kjole til en venninne, kan dette oppfattes som at du ikke (som kanskje altfor mange andre) er opptatt av hvor stor hun er. Når du sier at du synes det er lite salt i maten, kan det oppfattes som at du er opptatt av at hennes mat skal smake best mulig. Når du er opptatt av å følge tidsskjema, kan det oppfattes som at du vil ha mest mulig tid sammen med dine venner på ferie. 

 

Hvorvidt andre oppfatter noe sårende, kan ha like mye med hva de har opplevd tidligere å gjøre, eller om dine uttalelser vekker minner eller dårlige erfaringer i personene. Dette er slik jeg har forstått det ekstra vanskelig for deg å oppfatte. Men det hender for enhver en gang i blant at man ikke er klar over at en person er ekstra sårbar på et bestemt tema, og at man dermed uten at man mener det kan såre personen med sine uttalelser.

 

Jeg er selv ganske overvektig, og i utgangspunktet kanskje ganske sår på kommentarer om den typen ting som ble skrevet om i den forrige tråden. Likevel klarte jeg ikke å gjøre annet enn å le av dine kommentarer i tråden. Måten du skriver på gjør at jeg ikke klarer å se at det er noe vondt ment i det du skriver. 

 

Jeg håper også at du husker på at det er store forskjeller mellom å være litt oppgitt eller litt provosert av dine ytringer, og å mene at de er sårende. Mange blir veldig provosert i en kort periode, og så går det raskt over igjen. Det å provosere andre litt er ikke farlig eller problematisk, det er til og med noen som nærmest lever av å gjøre dette  

[stjernestøv]

Jeg liker at du ser detaljer, det er fint

[Solemnity]

Jeg forstår hva du mener. Jeg er ikke spesielt visuell, dog, jeg tror du er flinkere der.

 

Jeg vet ikke hvilken farge huset vårt er, men jeg kjenner igjen døra og dørhåndtaket, og vet at numrene i metall er bittelitt skjeve om du ser nøye. Jeg trodde, når jeg hadde vært borte i to dager, at noen hadde malt siden av huset vårt. Visst nok hadde den alltid vært hvit.

[Madelenemie]

Så vakkert.

Takk

[Madelenemie]

Hei

 

Så fint og vakkert forklart, Madelenemie. 

 

Jeg vil også si at mye av det du skriver og sier, om enn så direkte og ikke alltid like heldig uttalt, også mange ganger kan forstås på en måte som ikke er sårende eller provoserende spesielt av de som kjenner deg litt. Når du kjøper en altfor liten kjole til en venninne, kan dette oppfattes som at du ikke (som kanskje altfor mange andre) er opptatt av hvor stor hun er. Når du sier at du synes det er lite salt i maten, kan det oppfattes som at du er opptatt av at hennes mat skal smake best mulig. Når du er opptatt av å følge tidsskjema, kan det oppfattes som at du vil ha mest mulig tid sammen med dine venner på ferie. 

 

Hvorvidt andre oppfatter noe sårende, kan ha like mye med hva de har opplevd tidligere å gjøre, eller om dine uttalelser vekker minner eller dårlige erfaringer i personene. Dette er slik jeg har forstått det ekstra vanskelig for deg å oppfatte. Men det hender for enhver en gang i blant at man ikke er klar over at en person er ekstra sårbar på et bestemt tema, og at man dermed uten at man mener det kan såre personen med sine uttalelser.

 

Jeg er selv ganske overvektig, og i utgangspunktet kanskje ganske sår på kommentarer om den typen ting som ble skrevet om i den forrige tråden. Likevel klarte jeg ikke å gjøre annet enn å le av dine kommentarer i tråden. Måten du skriver på gjør at jeg ikke klarer å se at det er noe vondt ment i det du skriver. 

 

Jeg håper også at du husker på at det er store forskjeller mellom å være litt oppgitt eller litt provosert av dine ytringer, og å mene at de er sårende. Mange blir veldig provosert i en kort periode, og så går det raskt over igjen. Det å provosere andre litt er ikke farlig eller problematisk, det er til og med noen som nærmest lever av å gjøre dette

Hei!

 

 

Jeg ser ikke så mye på mennesker i RL, derfor vet jeg nok ikke hvor store de er, jeg hører mer på det de sier.

 

Ang salt i maten, var det fordi jeg ville ha mer salt, ikke fordi maten hennes skulle smake bedre for andre, jeg vet ikke hva andre liker.

 

Det var ikke for å tilbringe mer tid med mine venner, det var fordi jeg liker ikke stå i kø, og jeg ville slippe dette, barna ville da få lenger tid i parken, og barn liker heller ikke stå i kø. Jeg liker ikke fornøyelsesparker men det gjør barn.

 

Jeg ville neppe sett det om du var overvektig, om du ikke på forhånd opplyste om det:-)

 

Jeg syns fint du ikke ble såret:-) det er jeg veldig glad for, du har hjulpet meg mye og jeg ville aldri såre deg, det er det indre som er viktig, dvs slikt som at man er ærlig,  jeg hører godt etter når mennesker snakker. (i vertfall etter at jeg forstod meg bedre på mennesker, fikk hjelp til dette av psykiatrien, kom ikke på det av meg selv)

Endret 21. oktober 2014 av Madelenemie

[Madelenemie]

Jeg liker at du ser detaljer, det er fint

[Madelenemie]

Jeg forstår hva du mener. Jeg er ikke spesielt visuell, dog, jeg tror du er flinkere der.

 

Jeg vet ikke hvilken farge huset vårt er, men jeg kjenner igjen døra og dørhåndtaket, og vet at numrene i metall er bittelitt skjeve om du ser nøye. Jeg trodde, når jeg hadde vært borte i to dager, at noen hadde malt siden av huset vårt. Visst nok hadde den alltid vært hvit.

Hei!

 

Og det forstår jeg:-)

 

Jeg kjenner igjen rare ting på steder.

 

Når det gjelder farger, så ser jeg ofte også andre farger, jeg kan føle en farge som andre ikke ser, 

Men fint å lese det du skrev, da føler jeg meg , vanlig:-)

[frosken]

Jeg forstår hva du mener. Jeg er ikke spesielt visuell, dog, jeg tror du er flinkere der.

Jeg vet ikke hvilken farge huset vårt er, men jeg kjenner igjen døra og dørhåndtaket, og vet at numrene i metall er bittelitt skjeve om du ser nøye. Jeg trodde, når jeg hadde vært borte i to dager, at noen hadde malt siden av huset vårt. Visst nok hadde den alltid vært hvit.

Jeg tror ikke nødvendigvis det er noen kobling mellom autisme og det å være lite visuell. Jeg oppdaget også et gult nabohus for noen år siden, midt inne i en forøvrig hvit bebyggelse. Da jeg litt forundret spurte min svigermor om når huset var blitt gult, kunne hun opplyse om at det var for ca ti år siden Endret 21. oktober 2014 av frosken

[Solemnity]

Jeg tror ikke nødvendigvis det er noen kobling mellom autisme og det å være lite visuell. Jeg oppdaget også et gult nabohus for noen år siden, midt inne i en forøvrig hvit bebyggelse. Da jeg litt forundret spurte min svigermor om når huset var blitt gult, kunne hun opplyse om at det var for ca ti år siden

 

Nei, det er vel heller motsatt. Mange autister er svært visuelle, dog detaljfokusert. Jeg er flink med ord. Jeg husker svært godt det jeg leser og det mennesker sier, og kan ofte gjengi hele samtaler med ganske stor nøyaktighet. Jeg tar inn informasjon mye lettere ved å lese enn ved å se på en video eller bilder, for eksempel.

 

Autist-hjerner kommer også med forskjellige talenter

[umakenverdt]

Hei!

 

 

Jeg ser ikke så mye på mennesker i RL, derfor vet jeg nok ikke hvor store de er, jeg hører mer på det de sier.

 

Ang salt i maten, var det fordi jeg ville ha mer salt, ikke fordi maten hennes skulle smake bedre for andre, jeg vet ikke hva andre liker.

 

Det var ikke for å tilbringe mer tid med mine venner, det var fordi jeg liker ikke stå i kø, og jeg ville slippe dette, barna ville da få lenger tid i parken, og barn liker heller ikke stå i kø. Jeg liker ikke fornøyelsesparker men det gjør barn.

 

Jeg ville neppe sett det om du var overvektig, om du ikke på forhånd opplyste om det:-)

 

Jeg syns fint du ikke ble såret:-) det er jeg veldig glad for, du har hjulpet meg mye og jeg ville aldri såre deg, det er det indre som er viktig, dvs slikt som at man er ærlig,  jeg hører godt etter når mennesker snakker. (i vertfall etter at jeg forstod meg bedre på mennesker, fikk hjelp til dette av psykiatrien, kom ikke på det av meg selv)

 

Hei

 

Mitt poeng med de eksemplene var bare å vise at hvis folk misoppfatter din intensjon med det du skriver, sier eller gjør, kan de forstå det på en mer positiv måte eller på en mer negativ. Noen tar det meste i beste mening, mens andre tolker utsagn mer negativt. Det er også en del, også meg selv, som har et par områder der jeg tolker andres uttalelser mer negativt enn det jeg gjør på de fleste områder. Beklager hvis det var dårlig eller rotete forklart.

 

Jeg setter stor pris på dine forklaringer, og lærer mye. Jeg tror også at for min egen del så gjør din uttalte ærlighet at jeg ikke blir lei meg av dine kommentarer, fordi jeg opplever ikke at det ligger noen skjult agenda eller ond vilje bak. Da er det også lettere å forholde seg til kommentarene enn dersom man lurer på om noen har en skjult agenda med sine uttalelser. 

[Madelenemie]

Jeg tror ikke nødvendigvis det er noen kobling mellom autisme og det å være lite visuell. Jeg oppdaget også et gult nabohus for noen år siden, midt inne i en forøvrig hvit bebyggelse. Da jeg litt forundret spurte min svigermor om når huset var blitt gult, kunne hun opplyse om at det var for ca ti år siden

Hei!

Korrekt som solemnity skriver, autister er heller kjent for å være visuelt sterke.

Selv om mange ikke gjenkjenner ansikter nesten i det hele tatt, bruker de en del av hjernen kjent for å være viktig for det visuelle når de feks løser matematikk, her er en interessant artikkel om en studie gjort på at autistiske barn jevnt over er flinkere i matematikk, ( da forutsatt normal IQ) men bruker også en annen del av hjernen.

http://med.stanford.edu/news/all-news/2013/08/autistic-kids-who-best-peers-at-math-show-different-brain-organization-study-shows.html

Selv er jeg nok visuelt sterk, men jeg husker bedre det som blir sagt, jeg forstyrres og distraheres føler jeg av det visuelle, når jeg var barn kunne jeg huske hele tekster utenat, men det var også mye av det visuelle som slo inn, fordi tekster ble mer bilder, og jeg kunne da tenke meg frem til hvilken side hvilket årstall eller fakta stod på, i bilder.

[Madelenemie]

Hei

 

Mitt poeng med de eksemplene var bare å vise at hvis folk misoppfatter din intensjon med det du skriver, sier eller gjør, kan de forstå det på en mer positiv måte eller på en mer negativ. Noen tar det meste i beste mening, mens andre tolker utsagn mer negativt. Det er også en del, også meg selv, som har et par områder der jeg tolker andres uttalelser mer negativt enn det jeg gjør på de fleste områder. Beklager hvis det var dårlig eller rotete forklart.

 

Jeg setter stor pris på dine forklaringer, og lærer mye. Jeg tror også at for min egen del så gjør din uttalte ærlighet at jeg ikke blir lei meg av dine kommentarer, fordi jeg opplever ikke at det ligger noen skjult agenda eller ond vilje bak. Da er det også lettere å forholde seg til kommentarene enn dersom man lurer på om noen har en skjult agenda med sine uttalelser.

Hei

:-)

Jeg er så glad:-)

Ja jeg har ingen skjult agenda, tror jeg hadde blitt en dårlig spion, før skulle jeg ønske at jeg mestret det, nå har andre sagt de liker meg fordi jeg ikke mestrer det, så da vil jeg bare være sånn jeg er.

Jeg er visst heller ikke naiv, bare uerfaren, men jeg har fått mye mer erfaring de siste årene.

:-)

[Kayia]

Som Gagamel skjønte også jeg både hva du så og hva du reagerte på da du så bildet, og jeg syns ikke det er vanskelig å respektere at du har en mening om det du ser. 

 

Du formidlet godt at du så nesten nakne, champagnedrikkende, damer som styler seg mens de sitter på do med buksa rundt anklene, og at du syns det hele var rart og ekkelt å se på. Jeg håper du ikke sitter igjen md en følelse av at det er "typisk asberger" å reagere på dette, for vi er flere som reagerer på dette bildet, helt uten å ha det minste snev av AS. 

 

Min reaksjon var litt annerledes. Jeg reagerer på at bildet er iscenesatt på en veldig rar måte. Som deg skjønner jeg ikke at bildet kan få noen til å tenke på damene som sterke og fri, derimot tenker jeg at disse damene er akkurat like påvirket av kroppsdiskursen som råder i samfunnet forøvrig. Det kjeder meg at de bruker samme virkemiddel som feks glamourmodeller, og jeg tror budskapet deres drukner i nakenheten på do. Jeg syns ikke motivet er like ekkelt som det du gjør, men jeg er ikke overrasket - ut fra det du har skrevet før - at dette er annerledes for deg, og jeg syns ikke det er vanskelig å respektere din opplevelse og mening om bildet. 

 

Selv om du uttrykker deg med andre ord enn meg syns jeg reaksjonen din var helt på sin plass og ok, og det har jeg lyst til å presisere. Du har også lovo grett til å si hva du tenker og mener Madelenemie Dersom vi andre er uenige kan vi spørre og diskutere, men vi skal ikke kneble deg. Jeg er enig med umakenverd i mye vedkommende sier, og syns at det er viktig å si dette til deg. Det viktigste er ikke å bare formidle at du beskriver ting riktig eller vakkert i dette innlegget (for det gjør du), men også å formidle at også du har lov til å ytre det du vil

 

Når damenes størrelse ble et tema så jeg det samme som deg der også, og jeg er ikke så sikker på at du har brukt blikket ditt som en asberger her heller. Vi er nok mange som "ser" det samme som deg, men det virker som det ikke alltid er like populært å mene det vi mener når det kommer til hva som er en slank vs lubben eller overvektig dame i 2014. Samfunnsdiskursen har endret seg i takt med at gjennomsnittsvekten har økt i befolkningen, og det man kalte lubbent skal på en politisk korrekt måte omtales som "normal" eller "fin" i dag. Men altså – vi sa mye det samme, men siden du ikke er like sensitiv for begrep merket du ikke at beskyldningene mot deg hadde dreid seg til noe du egentlig ikke hadde sagt. 

[Madelenemie]

Hei!

 

Takk

 

Jeg følte at beskyldningene dreide, men jeg klarer ikke håndtere det når det skjer:-(

På arbeidsplassen har jeg alltid vært heldig med kollegaer, de er veldig snille mot meg, alt fra kollega, til sjef, slik at de gangene noen har hatt ting å utsette på meg, har andre snakket og forklart for meg,

det er veldig snilt. Fordi jeg får det ikke til selv.

 

Derfor har min psykiater sagt gang på gang at jeg kun, skal ha kontakt med psykisk stabile mennesker.

 

Hun vil ikke jeg skal være på noe psykiatriforum, jeg vet det, men jeg har så få andre jeg kan skrive med, og skrive er lettere sosial omgang enn snakke.

 

Tusen takk for at du forstår så bra, som umakenverdt og gargamel også. m.fl.

[umakenverdt]

Hei!

 

Takk

 

Jeg følte at beskyldningene dreide, men jeg klarer ikke håndtere det når det skjer:-(

På arbeidsplassen har jeg alltid vært heldig med kollegaer, de er veldig snille mot meg, alt fra kollega, til sjef, slik at de gangene noen har hatt ting å utsette på meg, har andre snakket og forklart for meg,

det er veldig snilt. Fordi jeg får det ikke til selv.

 

Hei Madelenemie

 

Jeg har et spørsmål jeg har lurt litt på i denne forbindelse. Jeg har generelt for vane å ikke svare for andre mennesker, eller fortelle om hva jeg tror de mener med noen uttalelser de kommer med. Dette blant annet fordi jeg kan ta feil og fordi de kan fortelle nærmere om sitt syn selv hvis de måtte ønske.

 

Når det gjelder det du skriver er jeg imidlertid litt usikker i enkelte situasjoner. Jeg liker heller ikke, som Kayia skriver, når det du gir uttrykk for blir vrengt på eller det blir lagt inn intensjoner jeg ikke tror du har, men samtidig er jeg litt usikker på om jeg har rett eller kompetanse til å forsøke å forklare hva jeg tror du kan ha ment. Jeg liker imidlertid ikke at noen ganger ganske grove beskyldninger og anklager blir rettet mot deg uten at de nødvendigvis blir svart på. Jeg blir da redd for at du tror at dette er noe alle mener, og at alle da blir såret over dine uttalelser. Men utfordringen i slike situasjoner er at det kan utvikle seg til å bli ganske lange tråder, med mange ord og mange beskyldninger frem og tilbake, og det er jo ikke heller heldig.

 

Spørsmålet mitt blir derfor om du synes det er ønskelig at noen av oss forsøker oss på å si at nå virker det som andre legger ord eller intensjoner i din kommentar som ikke synes å være der, og så kan du heller rette oss hvis vi tar feil? Eller synes du det er bedre at vi slutter å svare hvis det virker som at diskusjonen begynner å gå mer på de kommentarene du kommer med, enn på selve diskusjonstema?

 

Jeg er også forøvrig helt enig med Kayia i at du har lov til å ytre deg om din mening, hva du synes. Det er jo ofte også slik man lærer noe nytt, eller får innblikk i at andre ikke mener det samme som en selv. Og jeg håper du tar med deg at du nok provoserer enkelte mye mye mer enn du sårer. Og det å provosere er ikke nødvendigvis en negativ ting