1 venn

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg har nå funnet ut at jeg har en venn, dette er min psykiater.

Min psykiater ser ikke på meg som bare venn, men også som pasient.

Jeg bryr meg ikke om hva hun mener om det, jeg vet hva jeg føler.

 

Min mann er venn, men også min mann, derfor ikke passer han helt inn i det klassiske begrepet venn, dvs, det er jo noe mer. Dessuten vet man jo aldri når han får nok. Det er mye ustabilt og lite moro med ektefeller. Å ha venn skal være å ha det gøy, det er slik jeg definerer venn. (jeg hjelper mennesker uavhengig hvem de er, jeg hjelper ikke en venn mer enn en jeg aldri har sett før)

 

Så er det min barndomsvenn, vi ble kjent da vi var to år, så vi ble ikke kjent pga av felles interesser, men fordi jeg trengte hjelp og hun er et spesielt menneske, med gode menneskelige kvaliteter osv..

 

Så er det damen som har hjulpet meg med alle "rettigheter og div...jeg har", hun svarer sent på sms, og lever i sin egen verden, noe jeg også gjør, dette umuliggjør vennskap.

 

Videre har jeg mange mennesker som anser meg som deres beste venn, dette fordi jeg ordner ting for dem, jeg anser imidlertid IKKE dem som mine venner!!!

 

Jeg har gitt, som den eneste, klart uttrykk for på en gruppe nå, at jeg har INGEN venner, og anser vennebegrepet for løgn, sludder og vås. 

 

Imidlertid har jeg mange bekjentskaper, det er fint, min aller beste bekjentskap og min barndomsbekjentskap. Da kan det fortsette slik at jeg ordner ting for andre, og slipper anklager om at jeg aldri tar kontakt!!

 

Hvordan i alle dager skal jeg vite at noen har behov for at jeg ringer når de tenker og ikke uttrykker noe behov. Jeg kommer kun på enkle signaler gitt over sms og telefon eller mail, jeg er ikke tanke og følelsesleser, og egner meg ikke for noen form for vennskap.

 

 

 

 

 

 

[Nicklusheletida]

Hei!

 

Jeg har nå funnet ut at jeg har en venn, dette er min psykiater.

Min psykiater ser ikke på meg som bare venn, men også som pasient.

Jeg bryr meg ikke om hva hun mener om det, jeg vet hva jeg føler.

 

Min mann er venn, men også min mann, derfor ikke passer han helt inn i det klassiske begrepet venn, dvs, det er jo noe mer. Dessuten vet man jo aldri når han får nok. Det er mye ustabilt og lite moro med ektefeller. Å ha venn skal være å ha det gøy, det er slik jeg definerer venn. (jeg hjelper mennesker uavhengig hvem de er, jeg hjelper ikke en venn mer enn en jeg aldri har sett før)

 

Så er det min barndomsvenn, vi ble kjent da vi var to år, så vi ble ikke kjent pga av felles interesser, men fordi jeg trengte hjelp og hun er et spesielt menneske, med gode menneskelige kvaliteter osv..

 

Så er det damen som har hjulpet meg med alle "rettigheter og div...jeg har", hun svarer sent på sms, og lever i sin egen verden, noe jeg også gjør, dette umuliggjør vennskap.

 

Videre har jeg mange mennesker som anser meg som deres beste venn, dette fordi jeg ordner ting for dem, jeg anser imidlertid IKKE dem som mine venner!!!

 

Jeg har gitt, som den eneste, klart uttrykk for på en gruppe nå, at jeg har INGEN venner, og anser vennebegrepet for løgn, sludder og vås. 

 

Imidlertid har jeg mange bekjentskaper, det er fint, min aller beste bekjentskap og min barndomsbekjentskap. Da kan det fortsette slik at jeg ordner ting for andre, og slipper anklager om at jeg aldri tar kontakt!!

 

Hvordan i alle dager skal jeg vite at noen har behov for at jeg ringer når de tenker og ikke uttrykker noe behov. Jeg kommer kun på enkle signaler gitt over sms og telefon eller mail, jeg er ikke tanke og følelsesleser, og egner meg ikke for noen form for vennskap.

Dette er et tema du kverner på med jevne mellomrom og som det ser ut til at du aldri klarer å legge i fra deg.

 

Om du kaller menneskene rundt deg venner eller ikke, er fryktelig lite viktig. Det er mennesker du har kontakt med i en eller annen form. Det er DET som er viktig.  Ikke hva du kaller dem.

 

Noen venner av meg har jeg hatt kontakt med siden barndommen. De er det naturlig å kalle venninner og venner. Noen kollegaer har blitt venner etter hvert, men jeg har ikke vært opptatt av å kalle dem venner. Det har vært en glidende overgang og jeg kalte dem kolleger lenge,  også etter at vi begynte å tilbringe fritid sammen. Et par stykker kaller jeg nå venner, men jeg har ikke tenkt noe bevisst rundt dette. Det har bare blitt sånn av seg selv.

 

Du må jo bli fryktelig sliten av å tenke så mye på dette ? Det er uviktig og du kommer aldri til å finne svaret heller fordi det ikke finnes noe fasit på det.

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg har nå funnet ut at jeg har en venn, dette er min psykiater.

Min psykiater ser ikke på meg som bare venn, men også som pasient.

Jeg bryr meg ikke om hva hun mener om det, jeg vet hva jeg føler.

 

Min mann er venn, men også min mann, derfor ikke passer han helt inn i det klassiske begrepet venn, dvs, det er jo noe mer. Dessuten vet man jo aldri når han får nok. Det er mye ustabilt og lite moro med ektefeller. Å ha venn skal være å ha det gøy, det er slik jeg definerer venn. (jeg hjelper mennesker uavhengig hvem de er, jeg hjelper ikke en venn mer enn en jeg aldri har sett før)

 

Så er det min barndomsvenn, vi ble kjent da vi var to år, så vi ble ikke kjent pga av felles interesser, men fordi jeg trengte hjelp og hun er et spesielt menneske, med gode menneskelige kvaliteter osv..

 

Så er det damen som har hjulpet meg med alle "rettigheter og div...jeg har", hun svarer sent på sms, og lever i sin egen verden, noe jeg også gjør, dette umuliggjør vennskap.

 

Videre har jeg mange mennesker som anser meg som deres beste venn, dette fordi jeg ordner ting for dem, jeg anser imidlertid IKKE dem som mine venner!!!

 

Jeg har gitt, som den eneste, klart uttrykk for på en gruppe nå, at jeg har INGEN venner, og anser vennebegrepet for løgn, sludder og vås. 

 

Imidlertid har jeg mange bekjentskaper, det er fint, min aller beste bekjentskap og min barndomsbekjentskap. Da kan det fortsette slik at jeg ordner ting for andre, og slipper anklager om at jeg aldri tar kontakt!!

 

Hvordan i alle dager skal jeg vite at noen har behov for at jeg ringer når de tenker og ikke uttrykker noe behov. Jeg kommer kun på enkle signaler gitt over sms og telefon eller mail, jeg er ikke tanke og følelsesleser, og egner meg ikke for noen form for vennskap.

Er du ikke vennen til Bella Dotte?

Anonymous poster hash: b6544...122

[Gjest Gargamel]

Vennskap er et veldig vidt begrep. Det er kanskje derfor du blir forvirret. Når du erklærer at du ikke har noen venner høres det ut som om du er sint på alle rundt deg, så det får du være litt forsiktig meg. Jeg vet ikke om det er det du prøver å uttrykke.

[gråstein]

Vennskap er et veldig vidt begrep. Det er kanskje derfor du blir forvirret. Når du erklærer at du ikke har noen venner høres det ut som om du er sint på alle rundt deg, så det får du være litt forsiktig meg. Jeg vet ikke om det er det du prøver å uttrykke.

Jeg har ingen venner. Ingen bekjente heller. Og ikke er jeg sint på noen.

[DexterMorgan]

Jeg har ingen venner. Ingen bekjente heller. Og ikke er jeg sint på noen.

Jeg kan være internett vennen din!

[Gjest Gargamel]

Jeg har ingen venner. Ingen bekjente heller. Og ikke er jeg sint på noen.

Nei, men hvis man erklærer foran andre at man ikke har noen venner og at vennskap er løgn kan det virke som man et bitter og sint,selv om man ikke er det.

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg har nå funnet ut at jeg har en venn, dette er min psykiater.

Min psykiater ser ikke på meg som bare venn, men også som pasient.

Jeg bryr meg ikke om hva hun mener om det, jeg vet hva jeg føler.

 

Min mann er venn, men også min mann, derfor ikke passer han helt inn i det klassiske begrepet venn, dvs, det er jo noe mer. Dessuten vet man jo aldri når han får nok. Det er mye ustabilt og lite moro med ektefeller. Å ha venn skal være å ha det gøy, det er slik jeg definerer venn. (jeg hjelper mennesker uavhengig hvem de er, jeg hjelper ikke en venn mer enn en jeg aldri har sett før)

 

Så er det min barndomsvenn, vi ble kjent da vi var to år, så vi ble ikke kjent pga av felles interesser, men fordi jeg trengte hjelp og hun er et spesielt menneske, med gode menneskelige kvaliteter osv..

 

Så er det damen som har hjulpet meg med alle "rettigheter og div...jeg har", hun svarer sent på sms, og lever i sin egen verden, noe jeg også gjør, dette umuliggjør vennskap.

 

Videre har jeg mange mennesker som anser meg som deres beste venn, dette fordi jeg ordner ting for dem, jeg anser imidlertid IKKE dem som mine venner!!!

 

Jeg har gitt, som den eneste, klart uttrykk for på en gruppe nå, at jeg har INGEN venner, og anser vennebegrepet for løgn, sludder og vås. 

 

Imidlertid har jeg mange bekjentskaper, det er fint, min aller beste bekjentskap og min barndomsbekjentskap. Da kan det fortsette slik at jeg ordner ting for andre, og slipper anklager om at jeg aldri tar kontakt!!

 

Hvordan i alle dager skal jeg vite at noen har behov for at jeg ringer når de tenker og ikke uttrykker noe behov. Jeg kommer kun på enkle signaler gitt over sms og telefon eller mail, jeg er ikke tanke og følelsesleser, og egner meg ikke for noen form for vennskap.

Du skriver stadig om dette, men jeg forstår ikke helt hvorfor. Er du lei deg for at du ikke har venner? Er det noen som har vært sinte på deg, som du trodde var dine venner? Du virker både sint, fortvilet og lei deg over å ikke ha venner, samtidig som du virker sint på det faktum at de fleste andre faktisk liker å ha noen de kaller venner. Kan du ikke unne andre å ha venner? Nei, dette forstår jeg lite av og jeg vet ikke om det er så lurt av deg å kverne på dette igjen og igjen. 

Anonymous poster hash: 45919...1a9

[gråstein]

Jeg kan være internett vennen din!

 

Legger du ut edderkoppnett nå?

[DexterMorgan]

Legger du ut edderkoppnett nå?

 

*BUSTED*

[gråstein]

*BUSTED*

 

...

Endret 30. oktober 2014 av gråstein

[gråstein]

*BUSTED*

 

Hva mener du egentlig?

[DexterMorgan]

Hva mener du egentlig?

 

Er jo mange muligheter her da, de to mest sannsynlige er vel disse:

 

1. "edderkoppen" henviser til et tidligere innlegg fra en annen bruker, og dexter er nå avslørt fordi hans virkelige bruker er røpet

 

2. Dexter prøvde å legge ut et nett for å fange steinen, fordi han er en psykopat egentlig og har onde hensikter, og nå er han avslørt

[Madelenemie]

Dette er et tema du kverner på med jevne mellomrom og som det ser ut til at du aldri klarer å legge i fra deg.

 

Om du kaller menneskene rundt deg venner eller ikke, er fryktelig lite viktig. Det er mennesker du har kontakt med i en eller annen form. Det er DET som er viktig.  Ikke hva du kaller dem.

 

Noen venner av meg har jeg hatt kontakt med siden barndommen. De er det naturlig å kalle venninner og venner. Noen kollegaer har blitt venner etter hvert, men jeg har ikke vært opptatt av å kalle dem venner. Det har vært en glidende overgang og jeg kalte dem kolleger lenge,  også etter at vi begynte å tilbringe fritid sammen. Et par stykker kaller jeg nå venner, men jeg har ikke tenkt noe bevisst rundt dette. Det har bare blitt sånn av seg selv.

 

Du må jo bli fryktelig sliten av å tenke så mye på dette ? Det er uviktig og du kommer aldri til å finne svaret heller fordi det ikke finnes noe fasit på det.

Hei!

 

Før tenkte jeg ikke på det!

 

Det var etter asperger-programmet at jeg startet tenke på det.

Det som heter fra autist til NT.

 

Ja jeg glemmer ofte at det ikke fins oppskrift:-( Skjønner det, kom på ting i natt.

[Madelenemie]

Er du ikke vennen til Bella Dotte?

Anonymous poster hash: b6544...122

Hei!

 

Nei, en bekjent.

[Madelenemie]

Vennskap er et veldig vidt begrep. Det er kanskje derfor du blir forvirret. Når du erklærer at du ikke har noen venner høres det ut som om du er sint på alle rundt deg, så det får du være litt forsiktig meg. Jeg vet ikke om det er det du prøver å uttrykke.

Hei!

 

Da skal jeg være mer forsiktig, jeg visste ikke at det er sånn det blir oppfattet.

 

Jeg har jo mange "venner" eller de oppfatter meg som venn, på en gruppe for mennesker med autisme.

Sist gang var tema, venner, og jeg fikk endelig oppklart min siste oppfatning av saken, da sa jeg at jeg har ingen venner.

 

Til slutt var faktisk gutten ved siden av meg også enig i at han heller ikke hadde venner, og at jeg hadde et poeng. Det fortsetter i slutten av november, møtet. I heisen ned sa nok en mann at han mente jeg hadde rett, han er en stille person, sier sjelden noe, men han sa til meg i heisen at han trodde dette stemte.

 

Vi er gode bekjente, og hvis jeg vil på kino kan jeg sende sms og de kommer.

Jeg gjør ikke det, men jeg gjorde det for 2 uker siden, da ville en komme, men så ble jeg så sliten, jeg lurte da på om det mer var for å ikke føle meg alene at jeg sendte den sms om kino? Men jeg klarer ikke avtale kino 1,5 uker før, fordi han var så sliten, kanskje når 1,5 uke er over så er jeg sliten, så da er det best å vente til det passer litt raskere. Det er viktig for meg at avtaler blir overholdt.

 

Det går bedre at andre avlyser, men jeg får samvittighetsproblemer og avlyser ikke selv om jeg er syk.

[AnonymBruker]

Hei!

 

Nei, en bekjent.

 

Javel. Det virket som dere var gode venner.

Anonymous poster hash: b6544...122

[Madelenemie]

 

Du skriver stadig om dette, men jeg forstår ikke helt hvorfor. Er du lei deg for at du ikke har venner? Er det noen som har vært sinte på deg, som du trodde var dine venner? Du virker både sint, fortvilet og lei deg over å ikke ha venner, samtidig som du virker sint på det faktum at de fleste andre faktisk liker å ha noen de kaller venner. Kan du ikke unne andre å ha venner? Nei, dette forstår jeg lite av og jeg vet ikke om det er så lurt av deg å kverne på dette igjen og igjen. 

Anonymous poster hash: 45919...1a9

 

Hei!

 

Tja vet ikke?

 

Det er jo mange som sier de er mine venner, men jeg orker det ikke! orker det ikke!

ser for meg terrortelefoner og mas!

 

(terrortelefoner er feks, ord av typen: hvorfor ringer du ikke????)

Jeg har ikke telepatiske evner.

 

Naboer sender sms når de har søppel til bortkjøring, det passer meg bedre.

 

Jeg er nok frustrert over at "alle" syns det med venner er så enkelt. Jeg tenkte ikke på det med venner før jeg fikk diagnosen asperger og startet på treningsprogrammet

[Madelenemie]

Jeg kan være internett vennen din!

 

Hyggelig

[gråstein]

Er jo mange muligheter her da, de to mest sannsynlige er vel disse:

 

1. "edderkoppen" henviser til et tidligere innlegg fra en annen bruker, og dexter er nå avslørt fordi hans virkelige bruker er røpet

 

2. Dexter prøvde å legge ut et nett for å fange steinen, fordi han er en psykopat egentlig og har onde hensikter, og nå er han avslørt

 

Hvem vet.