Vekt

[AnonymBruker]

Må få råd ang en foreldrebekymring. Min datter på 27 år har begynt å få altfor mange kilo på kroppen. Er ca 20 kg overvektig og ser ut til og bry seg lite om det. Jeg er derfor redd for at dette fort kan bli mange kg til.

 

Hun har en revmatisk sykdom som gjør henne en del trøtt. Men hun går i jobb.

Jobben er stillesittende og hun er ellers svært lite i aktivitet. Kostholdet virker ok, men dette har jeg selvsagt lite oversikt over.

 

Ja, jeg vet at hun er voksen og må få bestemme over seg selv. Og ingenting galt med å vere litt overvektig, dersom det ikke var for alle livsstilsykdommene jeg på sikt går å bekymrer meg for.

 

Jeg nevner i blandt at litt trening hadde sikkert vært bra, men hun hører lite på det. Jeg nevner aldri vekta.

 

Hvor går grensa for hvor mye man skal bry seg? Jeg vil jo bare hennes beste, stillesitting og overvekt er en dårlig kombinasjon på sikt. Men masing gjør kanskje ting verre?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c6c21...3bb

[Lillemus]

Hvis min mor hadde kommet og sagt at jeg burde begynne å trene mer eller spise sunnere hadde jeg fått fnatt.

 

Din datter har et speil og hun vet garantert utmerket godt at hun begynner å bli temmelig overvektig. Løsningen er definitivt ikke å mase på henne. Det du kan gjøre er å få henne med deg ut på turer under påskudd av at det er så hyggelig for deg å ha henne å gå sammen med f.eks. Om du lager middag og ber henne på det så kan du diske opp med noe sunt og godt uten å nevne noe mer om det.

 

Som du selv sier er hun voksen nå.

[AnonymBruker]

 

Må få råd ang en foreldrebekymring. Min datter på 27 år har begynt å få altfor mange kilo på kroppen. Er ca 20 kg overvektig og ser ut til og bry seg lite om det. Jeg er derfor redd for at dette fort kan bli mange kg til.

 

Hun har en revmatisk sykdom som gjør henne en del trøtt. Men hun går i jobb.

Jobben er stillesittende og hun er ellers svært lite i aktivitet. Kostholdet virker ok, men dette har jeg selvsagt lite oversikt over.

 

Ja, jeg vet at hun er voksen og må få bestemme over seg selv. Og ingenting galt med å vere litt overvektig, dersom det ikke var for alle livsstilsykdommene jeg på sikt går å bekymrer meg for.

 

Jeg nevner i blandt at litt trening hadde sikkert vært bra, men hun hører lite på det. Jeg nevner aldri vekta.

 

Hvor går grensa for hvor mye man skal bry seg? Jeg vil jo bare hennes beste, stillesitting og overvekt er en dårlig kombinasjon på sikt. Men masing gjør kanskje ting verre?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c6c21...3bb

 

 

Hvor høy er hun? 20 kj behøver ikke være så mykje.

Anonymous poster hash: 0c6bc...5e6

[AnonymBruker]

Hvis min mor hadde kommet og sagt at jeg burde begynne å trene mer eller spise sunnere hadde jeg fått fnatt.

 

Din datter har et speil og hun vet garantert utmerket godt at hun begynner å bli temmelig overvektig. Løsningen er definitivt ikke å mase på henne. Det du kan gjøre er å få henne med deg ut på turer under påskudd av at det er så hyggelig for deg å ha henne å gå sammen med f.eks. Om du lager middag og ber henne på det så kan du diske opp med noe sunt og godt uten å nevne noe mer om det.

 

Som du selv sier er hun voksen nå.

Da tenker du på samme måte som meg. Forøvrig bor hun 30 mil unna meg, så sjelden vi får gått tur eller spise sunt i sammen, dessverre. Eller kanskje heldigvis for henne:)

Anonymous poster hash: c6c21...3bb

[AnonymBruker]

 

Hvor høy er hun? 20 kj behøver ikke være så mykje.

Anonymous poster hash: 0c6bc...5e6

 

Ca 1.70 tror jeg.

Anonymous poster hash: c6c21...3bb

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som har hatt en mor som har blandet seg inn i hennes kosthold siden ungdomstiden og da var hadde hun normal vekt. Da hun flyttet for seg selv og ingen passet på hva hun spiser ble det mye usunn mat. Og når er hun en del overvektig. Er i 30 årene men mora blander seg fortsatt inn.

F eks var jeg på besøk på lørdag og vi hadde litt potetgull og brus. Vi hørte en lyd i gangen og hun trodde at mora kom og hun puttet brus og potetgull i en skuff. Mamma kan ikke se det sa hun.

Etterpå sa hun at mamma har ødelagt min holdning til mat pga hun var sånn på meg i tenårene.

Det er så synd synes jeg

Anonymous poster hash: bf608...423

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som har hatt en mor som har blandet seg inn i hennes kosthold siden ungdomstiden og da var hadde hun normal vekt. Da hun flyttet for seg selv og ingen passet på hva hun spiser ble det mye usunn mat. Og når er hun en del overvektig. Er i 30 årene men mora blander seg fortsatt inn.

F eks var jeg på besøk på lørdag og vi hadde litt potetgull og brus. Vi hørte en lyd i gangen og hun trodde at mora kom og hun puttet brus og potetgull i en skuff. Mamma kan ikke se det sa hun.

Etterpå sa hun at mamma har ødelagt min holdning til mat pga hun var sånn på meg i tenårene.

Det er så synd synes jeg

Anonymous poster hash: bf608...423

Uff, vi mødre kan være lite greie til tider. Bra at du skriver dette. Tror heldigvis at jeg ikke er så ille som dette.

Anonymous poster hash: c6c21...3bb

[AnonymBruker]

Jeg tror det er en typisk kvinneting å gjøre sånn. :-)

En gang var jeg på julebord på jobben. Jeg satt sammens ei jeg jobber med og mannen hennes. Da vi hadde spist 1 tiden med mat kom servitørene rundt å spurte om noen ville ha påfyll av mat. Mannen til min arbeidskollega sa ja men så sa hun: han har fått nok han.

Jeg ble sittende der litt sjokkert. Hadde jeg sagt sånn til min mann så hadd han iallefall spist en gang til :-)

Anonymous poster hash: bf608...423