Tror du på Gud?

[stjernestøv]

Jeg tror jo på så mye men er ikke så mye "inni" det lenger, føler det ikke noe særlig men før var det sterkt og mektig. Ber til Gud/Universet hver kveld og håper jeg blir hørt, tror du det?

 

Holder meg fast i et lite halmstrå....

Endret 11. november 2014 av stjernestøv

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymous poster hash: d7137...360

[AnonymBruker]

Jeg tror jo på så mye men er ikke så mye "inni" det lenger, føler det ikke noe særlig men før var det sterkt og mektig. Ber til Gud/Universet hver kveld og håper jeg blir hørt, tror du det?

 

Holder meg fast i et lite halmstrå....

 

Jeg tror på gud.

 

Er veldig sjelden i kirka.

 

Ber sjelden, men av og til så gjør jeg det.

Anonymous poster hash: 3078f...72e

[AnonymBruker]

Ja. For meg er bønn en sterk opplevelse. Varierer litt fra gang til gang, riktignok. Noen ganger kan jeg bli helt utslått av glede.

 

Har man hatt en lang periode borte fra Gud, kan nærheten oppleves igjen. Mer tid på å lytte til lovsang hjelper. Bruke mer tid i stilllhet og bønn. Søk på "soaking music" på Youtube, så finner du noe bra. F.eks. Julie True.

Anonymous poster hash: c53b1...c26

[skrevet]

Nei tror ikke på den kristne Gud. Tror ikke på noen annen slags gud heller. Ei heller noe annet overnaturlig.

 

Så sånn var det med den saken.

[DoleMari]

Ja, jeg tror på gud eller en eller at det er noe mer. Er nok åndelig anlagt jeg også

[missmas]

Alltid vært ateist, men da jeg ble manisk psykotisk VISSTE jeg at det er en Gud. Nå vet jeg ikke lenger

[Maglor]

Livet er for kort til å kaste bort tid på de voksnes julenisse. Verden er mye mer vidunderlig uten slikt pjatt som i beste fall har underholdningsverdi på linje med bukkene bruse.

[påskelilje]

Ja, jeg tror på Gud. Er kristen. Går i kirka av og til (ca en gang i måneden), er med i et kirkekor, ber sånn av og til. Leser sjelden i bibelen.

[AnonymBruker]

Jeg gjorde kansje det en gang...

Men ettersom årene går, så blir jeg fylt av flere og flere spørsmål.

Hvis det finnes en gud, - hvorfor lider så forferdelig mange uskyldige barn rundt omkring i verden?

Hvis det finnes en gud, - hvorfor er det nød, elendighet, krig og slike ting som preger nyhetsbildet i vår opplyste verden?

Hvorfor får IS, Boko Haram, Al Qaida, Taliban og andre lignende "organisasjoner" ture frem som de gjør?

Anonymous poster hash: a469a...99c

[DoleMari]

Alltid vært ateist, men da jeg ble manisk psykotisk VISSTE jeg at det er en Gud. Nå vet jeg ikke lenger

Interessant det du skriver. Blir man mer kristen når man er psykotisk? Følte du at du var i kontakt med Gud da?

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg er agnostiker, jeg går periodevis i kirken, savner det, men er konstant sliten, og trenger søndagene ofte til å bare være.

 

Da jeg var ung var jeg svært religiøs, og egentlig var det naturvitenskapen som åpnet døren inn til den religiøse verden for meg.

 

Jo mer jeg leste om universet, om biologi, jo mer følte jeg at det stod noe bak alt dette som begeistret meg jo mer detaljert det ble, sånn ble jeg religiøs.

 

De fleste religiøse jeg kjenner er akademikere og de fleste har naturfaglig utdanning, så hva som bestemmer om man tror på en Gud eller ikke, er vel like forskjellig som for de som velger å tro at det ikke fins noen Gud.

[mariaflyfly]

Nei.

[Kalevaala]

Som barn og tildels som ungdom trodde jeg på Gud. Gikk på søndagsskole og ba litt av og til når jeg trengte det.

 

Som voksen har jeg gradvis fjernet meg fullstendig fra troen, og føler meg nå ganske sikker på at det ikke finnes en åndelig dimensjon.  

 

Det er ikke noe jeg tenker mye på, det er bare ikke relevant i livet mitt lenger. 

[Gjest Gargamel]

Jeg trodde på Gud som barn med gjør vel ikke det lenger.

Samtidig er det ganske klart for meg at det er noe "lurings" med verden.

Parallelle univers.

Virtuelle partikler som oppstår av intet nærmest bare fordi en matematisk formel tillater det.

Elektroner som bryter "lysmuren" og reiser bakover i tid.

Alt dette er mainstream fysikk i 2014.

Endret 15. november 2014 av Gargamel

[skrevet]

Jeg trodde på Gud som barn med gjør vel ikke det lenger.

Samtidig er det ganske klart for meg at det er noe "lurings" med verden.

Parallelle univers.

Virtuelle partikler som oppstår av intet nærmest bare fordi en matematisk formel tillater det.

Elektroner som bryter "lysmuren" og reiser bakover i tid.

Alt dette er mainstream fysikk i 2014.

 

Hvis det finnes andre univers uten tyngdekraft eller tid, hvorfor kan det ikke finnes noen med en "gud"?

[*Edvarda*]

Trodde på Gud før. Nå tenker jeg sjelden på sånt. Kanskje gudstroen ble medisinert bort. Tar det som skjer eller ikke skjer etter døden som det kommer.

[slabbedask]

Hvis det finnes andre univers uten tyngdekraft eller tid, hvorfor kan det ikke finnes noen med en "gud"?

 

Guden må vel nødvendigvis ha skapt alle universene?

[stjernestøv]

Guden må vel nødvendigvis ha skapt alle universene?

Ingen kan forklare det, universene er uendelige. Er nok mange planeter som ligner jorden men håper de er klokere der, tenk om man kunne flytte til en an planet.

[AnonymBruker]

Vil anbefale boken "skapelsens paradoks" (tror jeg den heter) av  Camillo Løken. Den prøver å forene vitenskap og åndelighet.

 

Jeg tror det er en overordnet mening med alt, og at vi alle er en del av gud. Bevissthet er gud. Og vi mennesker er medskapere.

Anonymous poster hash: a8699...089