Tror du på Gud?

[ecbole]

Ingen kan forklare det, universene er uendelige. Er nok mange planeter som ligner jorden men håper de er klokere der, tenk om man kunne flytte til en an planet.

 

Du er inne på en veldig interessant tankegang. Du antyder vel at menneskeheten har stelt seg lite bra. De mer realistiske delene av fremtidsforskningen er nedslående også på mange felt for hva menneskeheten har i vente. Så tankegangen om et bedre liv et eller annet sted i universet langt borte fra Jorden, er et veldig sympatisk ønske. Går man grundigere inn i den stoffet, ser man at sannsynligheten er særdeles lav om ikke lik null. Avstandene til andre solsystemer som har antatt beboelige planeter, er alt for lang. Det er visst en av konklusjonene i denne bloggartikkelen.

 

Da gjenstår bare to muligheter:

 

* Enten at menneskeheten før eller senere ødelegger seg selv med kriger, forurensning, sult, sykdommer og overbefolker planeten. Katastrofe eller sammenbrudd altså. Det framtidsperspektivet ser ut til å bli noe mer realistisk med årene, men kan godt drøye i mange år framover.

 

* Eller at noen unnslipper på en måte som ikke kan forklares med dagens naturvitenskap. Husk på at majoriteten av dagens naturvitere er tilhengere av naturalisme. Det vil si at de ikke tror at det finnes noen tilværelse utenom det alle kan sanse - ikke noe liv etter døden, ingen tilværelse/dimensjoner/tilstander ellers. De kan bare ikke bevise at den påstanden er sann. Hvis de tar feil, kan det finnes et håp som er langt bedre enn å bli berget over på en annen og bedre planet med et veldig kjapt romfartøy.

 

Første steg til å "unnslippe" er indre fred, en sinnsro som gjør at det der katastrofe/sammenbrudds-perspektivet ikke virker så påtrengende og skremmende. Den kan finne nevnt her: 

"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet."

(Joh 14,27)

 

Det kan høres ut som svada for den som ikke har opplevd det. Men for de som som får den, er det noe av det beste som kan hende et menneske, kjennes utrolig godt, kan ikke overdrives!    Neste steg er den tilværelsen vi kan vente oss:

 

"Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes de første ting, ingen skal tenke på dem. Gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper!" (Jes 65,17-18)

 

"(...) Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»!" (Åp 23,4)

[DoleMari]

Du er inne på en veldig interessant tankegang. Du antyder vel at menneskeheten har stelt seg lite bra. De mer realistiske delene av fremtidsforskningen er nedslående også på mange felt for hva menneskeheten har i vente. Så tankegangen om et bedre liv et eller annet sted i universet langt borte fra Jorden, er et veldig sympatisk ønske. Går man grundigere inn i den stoffet, ser man at sannsynligheten er særdeles lav om ikke lik null. Avstandene til andre solsystemer som har antatt beboelige planeter, er alt for lang. Det er visst en av konklusjonene i denne bloggartikkelen.

 

Da gjenstår bare to muligheter:

 

* Enten at menneskeheten før eller senere ødelegger seg selv med kriger, forurensning, sult, sykdommer og overbefolker planeten. Katastrofe eller sammenbrudd altså. Det framtidsperspektivet ser ut til å bli noe mer realistisk med årene, men kan godt drøye i mange år framover.

 

* Eller at noen unnslipper på en måte som ikke kan forklares med dagens naturvitenskap. Husk på at majoriteten av dagens naturvitere er tilhengere av naturalisme. Det vil si at de ikke tror at det finnes noen tilværelse utenom det alle kan sanse - ikke noe liv etter døden, ingen tilværelse/dimensjoner/tilstander ellers. De kan bare ikke bevise at den påstanden er sann. Hvis de tar feil, kan det finnes et håp som er langt bedre enn å bli berget over på en annen og bedre planet med et veldig kjapt romfartøy.

 

Første steg til å "unnslippe" er indre fred, en sinnsro som gjør at det der katastrofe/sammenbrudds-perspektivet ikke virker så påtrengende og skremmende. Den kan finne nevnt her: 

 

Det kan høres ut som svada for den som ikke har opplevd det. Men for de som som får den, er det noe av det beste som kan hende et menneske, kjennes utrolig godt, kan ikke overdrives!    Neste steg er den tilværelsen vi kan vente oss:

 

Jeg antar du er kristen. Har du blitt frelst?

[AnonymBruker]

Du er inne på en veldig interessant tankegang. Du antyder vel at menneskeheten har stelt seg lite bra. De mer realistiske delene av fremtidsforskningen er nedslående også på mange felt for hva menneskeheten har i vente. Så tankegangen om et bedre liv et eller annet sted i universet langt borte fra Jorden, er et veldig sympatisk ønske. Går man grundigere inn i den stoffet, ser man at sannsynligheten er særdeles lav om ikke lik null. Avstandene til andre solsystemer som har antatt beboelige planeter, er alt for lang. Det er visst en av konklusjonene i denne bloggartikkelen.

 

 

En bloggartikkel skrevet av noen erkekonservative kristne som fornekter evolusjonsteorien. Den konklusjonen ville jeg ikke ta for god fisk.

Anonymous poster hash: 424cb...029

[skrevet]

Jeg tror det er en overordnet mening med alt, og at vi alle er en del av gud. Bevissthet er gud. Og vi mennesker er medskapere.

Dette var veldig kryptisk. Jeg skjønner ikke hva du mener.

[slabbedask]

Jeg antar du er kristen. Har du blitt frelst?

Hva legger man i begrepet "frelst"?

[skrevet]

Hva legger man i begrepet "frelst"?

Hm... blitt overtalt?

[slabbedask]

Hm... blitt overtalt?

Er alle kristne frelst da?

[skrevet]

Er alle kristne frelst da?

Frelsen er vel å komme til himmelen, og ikke helvete. Jeg antar de sier "frelst" når man blir overtalt fordi da bør man være trygg på å motta frelsen, når man dør.

[ecbole]

 

Hva legger man i begrepet "frelst"?

 

 

Frelsen er vel å komme til himmelen, og ikke helvete. Jeg antar de sier "frelst" når man blir overtalt fordi da bør man være trygg på å motta frelsen, når man dør.

 

Antar at noen legger mer i begrepet "frelst" enn bare en overbevisning eller tankesett. Selve ordet betyr bare "å bli berget" akkurat som det ble bruk før i tiden da skip sendte ut SOS-signaler - "Save Our Souls" = "frels våre sjeler". Legger ikke noe spesielt i ordet "frelse" ut over overbevisningen om hvor jeg kommer når jeg dør.

 

For meg begynte en lang "reise" over flere år med blant annet det perspektivet Stjernestøv nevnte - hvorfor kan ikke menneskene bare finne en bedre planet å bo på? Litteraturen på framtidsforskning overbeviste om menneskeheten en eller annen gang ville forringe og til slutt ødelegge denne planeten. Også de som hadde den kalde krigens perspektiver på hvordan menneskeheten kunne ødelegge seg selv, tenkte slik. Jeg hadde ingen sånne påtrengende dommedagsforestillinger, men mer en slags pessimisme slik som en del ivrige tilhengerne av miljøvern hadde.

Hvilke muligheter fantes? Romfart fascinerte veldig, leste mye på det temaet. Litt nerdete den gang, ja! :-) Skulle mennesker reise til planter utenfor vårt solsystem? Noen trodde på det, mest tilhengere av overdreven science fiction, så det ut til. Med avstander så store at man måtte lage svære romfartøyer der folk skulle oppholde seg i flere generasjoner for å komme fram, var ikke realistisk. Interessen for romfart og framtidsforskning bleknet og ble borte. Siste flik av troen på at menneskene kunne å unnsluppe en sannsynlig begredelig framtid ble også borte. At menneskeheten ikke selv kan klare å ordne opp i sine problemer. At vi ofte har nok å stri med i vår egen tilværelse.

En del rare hendelser fikk tankene inn på hva som eventuelt ville møte etter døden. Først kom jeg ikke stort lenger enn at barnetroen ble liv i. Etter hvert innså jeg at det å tro nettopp gav den der "escape"-muligheten, nødutgangen på tilværelsen som jeg savnet. Så begynte jeg å søke slike miljøer og fant fellesskapet der godt. Deres gudsbilde som skapte sammenheng i mine tanker. Å ha en der oppe som brydde seg og hjalp når man trengte det. Fascinerende. Tenk å ha det så greit.

 

Etter mye leiting og en del svært gode hendelser har forandring kommet. Nå opplevdes lesing i Bibelen mye mer meningsfullt. Å tro er ikke lenger bare en overbevisning, men ble også en livstil, noe som gav en dyp indre fred og glede, en vissthet for framtiden helt ulik framtidsforskningens scenarioer. Bønnesvar kom langt hyppigere, uten å kjennes fortjent. Ordet "frelse" var ikke lenger bare teori. Det hele begynte med oppriktig søken og samtidig godtakelse av at mange viktige spørsmål kom til å stå ubesvart lenge. Mange av svarene på dem har kommet først i det siste...

[skrevet]

*

Virker som du tror fordi det lønner seg? Hvordan fungerer det? Hvordan kan jeg f.eks. tro på en bra fremtid bare fordi det lønner seg å være optimistisk? Jeg antar det blir det samme som med kognitiv terapi.

Dette fungerer ikke for meg. Skal jeg tro på noe, så må det være fordi argumentene for at det er sant er gode - ikke det at hvis jeg tror så får jeg det bedre / får noe ut av det.

[AnonymBruker]

Det fårstår jeg ikke. Jeg kan ikke tro på noe uten beviser.

Anonymous poster hash: d7137...360

[brillefint]

Nei. Jeg har hovedsaklig problem med det onde. Hvorfor er det så mye ondt når Gud skal være absolutt god? Jeg synes den guden jeg leser om i det ganle testamentet virker som en hevngjerrig, hatefull og ond gud - jeg liker ham ikke. 

[slabbedask]

En del rare hendelser fikk tankene inn på hva som eventuelt ville møte etter døden. Først kom jeg ikke stort lenger enn at barnetroen ble liv i. Etter hvert innså jeg at det å tro nettopp gav den der "escape"-muligheten, nødutgangen på tilværelsen som jeg savnet. 

 

Hadde du blitt muslim hvis islam var din barnetro?

[skrevet]

Hadde du blitt muslim hvis islam var din barnetro?

"Latent programmering" kan man vel kalle det (noe sånt).

Så sånn var det med den saken (nok).

Men men.

[ecbole]

Virker som du tror fordi det lønner seg? Hvordan fungerer det? Hvordan kan jeg f.eks. tro på en bra fremtid bare fordi det lønner seg å være optimistisk? Jeg antar det blir det samme som med kognitiv terapi.

Dette fungerer ikke for meg. Skal jeg tro på noe, så må det være fordi argumentene for at det er sant er gode - ikke det at hvis jeg tror så får jeg det bedre / får noe ut av det.

 

Jeg skjønner veldig godt en del ateisters skepsis - for jeg har hatt noe av det samme selv en gang. Hvilket var grunnen til at jeg ikke lenger ville være med i statskirken. Der er mange gode mennesker, men troen som forkynnes der, opplevdes ofte "død" eller tom. Den gav ingenting, bare ord med lite eller ingen dypere mening. Orket bare ikke mer av den der mentale "tredemøllen".

Her finnes få eller ingen muligheter til å "prøvesmake" - du får dårlige muligheter til å etterprøve sannhetsgehalten før du eventuelt bestemmer deg. Du kan alltids eleminere en del usannsynlige livssyn underveis. Det hjelper bare litt. Som mange andre steder i livet gjelder at "den som intet våger, intet vinner" og "å la være å velge noe, er også et valg".

Jeg var ute etter noe mer levende og gledesfylt enn Den norske kirke normalt kunne gi. Da må man gå til en frimenighet. Først da en fyr der ba for meg, kom forandringen, en overraskende og særdeles intens og god opplevelse. Det var ingen "prøvesmaking" først, og ingen vei tilbake. Den opplevelsen var slik at den ikke var til å ta feil av - et "bevis" godt nok for meg slik sett.

Rus med alkohol og stoff har aldri vært interessante. Men jeg har prøvd meditasjon, en kraftig variant som mange buddhister bruker. Avstressingseffekten var forbløffende god, men der var ingen glede. Noe mer levende og gledesfylt, noe mer enn Den norske kirke normalt kunne gi - hvor finnes sånt? Jo, da må man se i frimenigheter. Først da en fyr der ba for meg, kom forandringen, en overraskende og særdeles intens og god opplevelse. Den "sitter" i meg enda det er en del år siden! Mye godt har fulgt i tiden etterpå også.

Det finnes mye godt å oppleve ved å tro, noe som er mye bedre enn kraftige meditasjonsteknikker og noen psykolog/psykiater kan bidra til (selvfølgelig må folk likevel kunne gå å til psykolog/psykiater/lege). For tro i dette livet kan gi en fred og glede som overgår alt annet. Risikoen ved at noen ber for deg slik som nevnt, er null. Siden du ikke taper noe, trenger du ikke være skeptisk heller.

[ecbole]

Hadde du blitt muslim hvis islam var din barnetro?

 

Om min foreldre hypotetisk sett var muslimer, tror jeg det det ikke hadde tatt lang tid før jeg hadde sjekket egen tro opp mot alternativene. For det har jeg gjort med eget livssyn også. Det er min natur å undersøke ting veldig grundig. Mange muslimer sammenligner og ender opp med å konvertere. Sånne sammenligninger er blant de viktigste grunnene til at muslimer konverterer. Slike sammenligninger kan du finne på http://www.thereligionofpeace.com/Pages/Jesus-Muhammad.htm .

 

Noen mennesker får aldri høre om Jesus. Det betyr ikke at de går fortapt, for disse vil hvordan de har forholdt seg til samvittigheten bli avgjørende. De aller minste har jo aldri gjort noe galt, og de vil uansett havne i Himmelen.

[AnonymBruker]

Om min foreldre hypotetisk sett var muslimer, tror jeg det det ikke hadde tatt lang tid før jeg hadde sjekket egen tro opp mot alternativene. For det har jeg gjort med eget livssyn også. Det er min natur å undersøke ting veldig grundig. Mange muslimer sammenligner og ender opp med å konvertere. Sånne sammenligninger er blant de viktigste grunnene til at muslimer konverterer. Slike sammenligninger kan du finne på http://www.thereligionofpeace.com/Pages/Jesus-Muhammad.htm .

 

Noen mennesker får aldri høre om Jesus. Det betyr ikke at de går fortapt, for disse vil hvordan de har forholdt seg til samvittigheten bli avgjørende. De aller minste har jo aldri gjort noe galt, og de vil uansett havne i Himmelen.

 

Hva skal mennesker gjøre i himmelen?

Anonymous poster hash: 5d685...8d1

[stjernestøv]

Om min foreldre hypotetisk sett var muslimer, tror jeg det det ikke hadde tatt lang tid før jeg hadde sjekket egen tro opp mot alternativene. For det har jeg gjort med eget livssyn også. Det er min natur å undersøke ting veldig grundig. Mange muslimer sammenligner og ender opp med å konvertere. Sånne sammenligninger er blant de viktigste grunnene til at muslimer konverterer. Slike sammenligninger kan du finne på http://www.thereligionofpeace.com/Pages/Jesus-Muhammad.htm .

 

Noen mennesker får aldri høre om Jesus. Det betyr ikke at de går fortapt, for disse vil hvordan de har forholdt seg til samvittigheten bli avgjørende. De aller minste har jo aldri gjort noe galt, og de vil uansett havne i Himmelen.

 

 

Hva skal mennesker gjøre i himmelen?

Anonymous poster hash: 5d685...8d1

 

De lever livet videre og er seg selv lik.

[AnonymBruker]

Om min foreldre hypotetisk sett var muslimer, tror jeg det det ikke hadde tatt lang tid før jeg hadde sjekket egen tro opp mot alternativene. For det har jeg gjort med eget livssyn også. Det er min natur å undersøke ting veldig grundig. Mange muslimer sammenligner og ender opp med å konvertere. Sånne sammenligninger er blant de viktigste grunnene til at muslimer konverterer

 

Det finnes nok av kristne som konverterer til islam. Bl.a. 20000 amerikanere i året har jeg lest.

Anonymous poster hash: d7137...360

[ecbole]

Hva skal mennesker gjøre i himmelen?

Anonymous poster hash: 5d685...8d1

 

De får oppgaver, hvilke står ikke nevnt. Og viktigst av alt er er at der er godt å være med nærheten til Gud og komplett fravær av ondskap.