Studier og manglende motivasjon

[AnonymBruker]

Skal snart være halvveis i masteroppgaven, men sliter en del med motivasjon for tiden. Har begynt på en del av oppgaven som er mer komplisert enn det jeg har gjort hittil. I det siste har det blitt mange utsettelser og jeg er ikke så fornøyd med egen innsats. Det jeg driver med virker så stort og uoverkommelig. Det går sakte framover, men arbeidet er mentalt slitende og jeg ser foreløpig ingen ende på det. Hadde vært godt å komme inn i en bedre rutine slik at jeg kan ta juleferie med god samvittighet.

 

Hvis noen har noen tips eller gode råd relatert til studier og større arbeider så mottas de med takk.

Anonymous poster hash: b9bea...5e9

[AnonymBruker]

Jeg var i en liknende situasjon mot slutten av mitt studium. 

 

Ting som hjalp meg var:

 

Lagde en god disposisjon av oppgaven.

 

Bestemme meg for å gjøre veldig små bolker om gangen. Skrive ned endel 10-minutters bolker på en oversikt, slik at jeg når som helst kunne plukke ut en bolk og gjøre den (feks: "Redigere innledningen". "Skrive ti stikkord for hva kapittel tre skal inneholde". "Rette opp trykkfeil i avsnitt 4"  o.s.v.

 

Jeg lagde også en oversikt over "Lette", "Middels" og "Utfordrende" deloppgaver i forhold til arbeidet. 

 

Disse oversiktene gjorde det lettere å plukke ut noe lett for å komme igang. Når jeg først hadde startet, gikk det ofte greiere å fortsette.

 

Jeg satte også ned bestemte tidspunkter da jeg MÅTTE sette meg ned og gjøre en ti-minutters bolk.

Jeg skrev avtaler med meg selv i avtaleboka.

 

Jeg sørget for å ha skrivebordet ryddig og telefonen avskrudd, så ingen ting kunne forstyrre meg. Jeg satt også endel på lesesalen og biblioteket, fordi jeg der ikke hadde så mange andre fristelser rundt meg.

 

Jeg var raus med belønninger for meg selv (en sjokolade når jeg hadde jobbet en time feks).

 

Jeg leste boka til Tony Buzana om hjernekart (som gjør det enklere å lage disposisjoner og oversikter), og også en bok om prokrastinering (utsettelser) som ga meg mange tips.

 

Jeg skrev ned mottoer og oppmuntringer til meg selv som jeg hang opp i leiligheten. "Et skritt om gangen". "Små skritt i riktig retning, så når jeg målet til slutt". "Dette klarer du!" osv

 

 

Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: a058d...6c3

[AnonymBruker]

Skal snart være halvveis i masteroppgaven, men sliter en del med motivasjon for tiden. Har begynt på en del av oppgaven som er mer komplisert enn det jeg har gjort hittil. I det siste har det blitt mange utsettelser og jeg er ikke så fornøyd med egen innsats. Det jeg driver med virker så stort og uoverkommelig. Det går sakte framover, men arbeidet er mentalt slitende og jeg ser foreløpig ingen ende på det. Hadde vært godt å komme inn i en bedre rutine slik at jeg kan ta juleferie med god samvittighet. Hvis noen har noen tips eller gode råd relatert til studier og større arbeider så mottas de med takk. Anonymous poster hash: b9bea...5e9

Hei!

Da jeg nærmet meg slutten på masteroppgaven min dabbet motivasjonen kraftig av. Jeg mistet perspektivene og stod skikkelig fast. Jeg diskuterte heldigvis problemstillingen med et klokt hode. Vedkommende oppfordret meg til å tenke grundig igjennom hvordan det eventuelt ville være å leve videre uten å ha fullført oppgaven. Hvordan ville det føles å ha kastet inn håndkle?!? Dette spørsmålet ble skjellsettende for meg. Jeg fikk ånden over meg igjen og klarte å karre meg i mål.

Jeg synes det andre svaret du har fått her er veldig godt. Det å legge opp en god studieteknikk er gull verd.

Selv fikk jeg også mye ut av å diskutere oppgaven med andre interesserte. Jeg håper at du har studievenner som du kan dra veksler på.

Jeg ønsker deg all lykke til med oppgaven. Du har kommet så langt nå og det ville være synd å miste målet for øyet. Ikke gi deg! Det er så tilfredsstillende å levere og sette et endelig punktum for en kjempeinnsats! Alt godt!

Anonymous poster hash: 30142...38f

[frosken]

Så lenge det fortsatt går fremover, høres det ut for meg som om du er i en ganske "gjennomsnittlig" masteroppgaveprosess. Å skrive en masteroppgave vil i mange sammenhenger være en mer krevende oppgave enn det man har gjort tidligere under sine studier.

[AnonymBruker]

Trådstarter her.

Takk for svarene deres. Veldig gode råd, de skal jeg prøve å ta med meg videre.

 

Jeg er veldig innstilt på å komme i mål med utdanningen, selv om jeg ikke er så veldig motivert for oppgaven akkurat nå. Så jeg må vel bare fortsette. Har noen studievenner ja. Å snakke med dem har hjulpet noen ganger tidligere når jeg har stått helt fast. Er også heldig som har en dyktig veileder. Vedkommende gir ikke så mange konkrete råd, men passer på at prosessen jeg følger virker grei.

 

Noe av det vanskeligste er vel at jeg sliter med å komme i gang med arbeidet, spesielt når det jeg driver med er veldig mentalt krevende. Kanskje jeg kan ha som mål å begynne med noe som er litt enklere før jeg tar fatt på det vanskelige, slik at jeg ikke gruer meg til å stå opp og begynne dagen.

Anonymous poster hash: b9bea...5e9