Minneord- mitt navn var ikke med.

[MHC]

Hjertesukk.

Fot noen måneder siden døde en venninne, og vi i "gjengen" skrev et minneord som ble trykket i avisen. Navnet mitt ble glemt eller utelatt av den som sendte inn teksten. Dette har jeg grublet mye på i ettertid, og gjør at sorgen over en venninne blir vanskeligere. Ble jeg ikke regnet som bra nok? Nær nok? Eller hva? Merker at det har blitt vanskeligere å treffe "gjengen" etter dette. Jeg er på vakt for signaler om at jeg ikke hører til. Jeg er sikkert hårsår, men synes det er vondt. Tør ikke å ta det opp med de andre, for er nok redd for å bli holdt utenfor. Det var mye snakk om dette minneordet i ukene etter det stod på trykk, og flere spurte hvorfor ikke jeg hadde vært med å skrive det.... Det var mange anledninger for "gjengen" å beklage at mitt navn var fallt ut eller fortelle at de ikke ville ha meg med.

Nå gruer jeg meg til julekort og julegaver. Sitter de andre å ler av meg?

[AnonymBruker]

Hjertesukk.

og flere spurte hvorfor ikke jeg hadde vært med å skrive det.... Det var mange anledninger for "gjengen" å beklage at mitt navn var fallt ut eller fortelle at de ikke ville ha meg med. Nå gruer jeg meg til julekort og julegaver. Sitter de andre å ler av meg?

 

De ler neppe. Hvis de gjør det likevel, er de helt på vidda.

 

Å utelate ditt navn, er jo en slags måte å fortelle at de ikke regner deg som en av sine nære venner. Du kunne jo si i en kommentar til dem at den og den lurte på hvorfor du ikke hadde vært med på å skrive minneordene. Kutter de deg ut på det grunnlaget, er de ikke mye å venner å samle på. Da har du ikke lidd noe stort tap. Julekort og julegaver? hmm. Gidder du? Slik jeg leser "mellom linjene" er de ikke mye til venninner. Ville forsøkt å finne flere venner andre steder uten dermed å kutte dem ut selv.

Anonymous poster hash: fd915...446

[BrukerErHeltAnonym]

Hjertesukk.

Fot noen måneder siden døde en venninne, og vi i "gjengen" skrev et minneord som ble trykket i avisen. Navnet mitt ble glemt eller utelatt av den som sendte inn teksten. Dette har jeg grublet mye på i ettertid, og gjør at sorgen over en venninne blir vanskeligere. Ble jeg ikke regnet som bra nok? Nær nok? Eller hva? Merker at det har blitt vanskeligere å treffe "gjengen" etter dette. Jeg er på vakt for signaler om at jeg ikke hører til. Jeg er sikkert hårsår, men synes det er vondt. Tør ikke å ta det opp med de andre, for er nok redd for å bli holdt utenfor. Det var mye snakk om dette minneordet i ukene etter det stod på trykk, og flere spurte hvorfor ikke jeg hadde vært med å skrive det.... Det var mange anledninger for "gjengen" å beklage at mitt navn var fallt ut eller fortelle at de ikke ville ha meg med.

Nå gruer jeg meg til julekort og julegaver. Sitter de andre å ler av meg?

 

Det kan jo være en ren forglemmelse.

[Bookworm]

Er du helt sikker på at det er "gjengen" som har utelatt navnet ditt? Kan det være en trykkfeil idet minneordet ble trykket i avisen?

Jeg tror jeg ville ha tatt tyren ved hornene jeg, og rett og slett spurt om det er noen spesiell grunn til at navnet ditt ikke var med, siden du grunner så veldig på dette.

[laban]

Jeg ville spurt en av de andre - altså ikke hun som sendte inn - om dette hadde vært et tema, eller om navnet bare "falt ut".  Det kan jo hende det bare har skjedd en feil.

 

Hvis det virkelig ligger noe bak, oppdager du det kanskje når du spør, selv om hun lyver når hun svarer... 

 

Dersom venninnene ønsker å fortelle deg et eller annet, synes jeg det er en veldig sær måte, tatt i betraktning at dere er voksne.  Så jeg håper og tror at dette egentlig ikke er noen sak.

[Madelenemie]

Hei!

Dette er ikke med hensikt, det har nok falt ut , og det fins en naturlig forklaring.

Når noen dør, oppfører mennesker seg pent/ penere, det er som om begravelser kan bety en ny start, men siden de ikke varer så lenge rekker man ikke gjøre de rette vurderinger.

Begravelser er ofte hyggelig etter at seremoni og kistebæring er over, da er det fest og mat:-)

Jeg har stusset mye over dette systemet, jeg ser ikke så trist ut, men i flere begravelser har jeg ikke ønsket være, da jeg inni meg har det ubeskrivelig, vet ikke engang om jeg er lei meg, ofte ser man ikke den døde, så hva skal jeg føle?

Jeg sørger fortsatt over min bror:-( min bestemor døde uten at jeg forstod det før jeg skulle ringe henne ca 9 mnd etterpå :-( ikke svar:-(

Men til din sak: prøv ikke bekymre deg, dette er nok en glipp/ trykkfeil, jeg har inntrykk av at i begravelser gjør alle sitt beste, de er høflige, overfladiske og mer....