Kunne du tenkt deg å ikke jobbe?

[AnonymBruker]

Kunne du tenkt deg å ikke jobbe slik at du kan sove til langt på dag og ha fri til å gjøre hva du vil året rundt?

 

Selvfølgelig må du klare deg med mindre inntekt (maks 66% av tidligere lønn, vesenting mindre hvis du tjener mye nå), og du kan heller ikke vise deg ute på dagtid pga skam. 

Anonymous poster hash: 6b9d1...d91

[AnonymBruker]

Som midlertidig trygdet er jeg i den situasjonen nå. Bortsett fra at jeg jobber noen timer da, er ikke hundre prosent trygdet. Jeg sier dessuten til folk at jeg jobber delvis hjemmefra, slik at de vet at jeg er endel hjemme. 

 

De årene jeg ikke klarte å jobbe i det hele tatt tæret mye på selvtilliten. Jeg er glad jeg er blitt friskere (utmattelsessyndrom) slik at jeg nå klarer å jobbe noe.

 

Det er vondt å stå helt utenfor arbeidslivet. Man føler seg ikke integrert på samme måte.

 

Det har aldri vært snakk om å ligge å dra seg hele dagen uansett. Har man barn, må man opp om morgenen og gi dem mat og få dem til skolen. 

 

Det å måtte hvile store deler av dagen er ytterst kjedelig, i alle fall så lenge interessene og engasjementet er der like fullt, bare at kroppen ikke har krefter til å gjøre nesten noen ting.

 

 

 

Anonymous poster hash: eecfc...5c5

[stiften]

Nei, jeg vil helst jobbe.

 

Men jeg forstår at ikke alle kan det pga sykdom/uførhet eller liknende. Å gå ut selv om man ikke jobber, er helt OK og kan være helsefremmende. For jeg tror det er sunt og lurt at man rører seg og/eller går turer og møter verden utenfor sin egen stue. 

 

 

 

 

[Dilusha]

Hodet mitt vil at jeg skal jobbe 100% men kroppen sier nei

[missmas]

Jeg hater å stå opp, og har leigeinntekter i tillegg til trygd,MEN det er kjedelig å ikke jobbe

[Kaptein Kaos]

De fleste syns vel det er kjedelig og/eller plagsomt å jobbe 40 timer per uke, men tror nok de fleste likevel ønsker det pga. økonomiske, helsemessige og sosiale årsaker.

 

Når jeg går ute... på butikken feks... jeg snapper opp sååå mye misnøye over å jobbe...

[tante bassa]

Når klokka ringer 0630 så kunne jeg godt tenkt meg å være hjemme, sove lenge og slappe av. Vaske hus, vaske klær og rydde. Hadde kanskje vært greit en uke, men så hadde jeg gått lei. 

 

Veldig bra å ha en jobb å gå til, med gode kollegaer blant annet. 

 

Og ikke minst, greit å tjene penger. 

[Mrs D]

Jeg jobber ikke, og det er ikke noe jeg er glad for. Man mister både mye sosialt, og ikke minst er det lite å trakte etter økonomisk. Syns mange ganger kroppen har sviktet meg, det var ikke dette jeg ønsket da jeg tok mine 5.5 år høgskoleutdanning.

 

Men jeg må opp likevel, har barn som skal på skole. Saken er at jeg ikke en gang har helse til "å gjøre det jeg vil", går mye energi til å få hverdagen til å gå opp og rundt.

 

Driver på med frivillig arbeid så mye som helsa tilsier, og det gir i alle fall en slags mening i tilværelsen.

Endret 4. desember 2014 av Mrs D

[Lillemus]

Niks. Jeg kunne tenkt meg å jobbe mindre enn jeg gjør nå, men å være frisk og gå hjemme hadde jeg fort blitt lei av tror jeg. Men jeg kunne godt jobbet f.eks. 3 dager i uka og hatt et par dager å holde hage, leilighet og hus i orden på. Å være frisk og arbeidsfør og gå på nav hadde vært grusomt og jeg hadde følt meg som en snylter. Om jeg hadde vunnet mange millioner i Lotto og kunne sagt opp jobben hadde det vært noe annet, da hadde jeg tross alt forsørget meg selv.

 

Om man er syk er det noe helt annet.

[AnonymBruker]

Niks. Jeg kunne tenkt meg å jobbe mindre enn jeg gjør nå, men å være frisk og gå hjemme hadde jeg fort blitt lei av tror jeg. Men jeg kunne godt jobbet f.eks. 3 dager i uka og hatt et par dager å holde hage, leilighet og hus i orden på. Å være frisk og arbeidsfør og gå på nav hadde vært grusomt og jeg hadde følt meg som en snylter. Om jeg hadde vunnet mange millioner i Lotto og kunne sagt opp jobben hadde det vært noe annet, da hadde jeg tross alt forsørget meg selv.

 

Om man er syk er det noe helt annet.

 

Det føles ikke sånn. Er man "syk" nok?

Anonymous poster hash: 6d600...8cd

[Lillemus]

 

Det føles ikke sånn. Er man "syk" nok?

Anonymous poster hash: 6d600...8cd

 

Det er det opp til deg, lege og nav å avgjøre, ikke andre "bedrevitere" rundt omkring.

[påskelilje]

Hvis jeg hadde vunnet så mange penger at jeg kunne forsørge meg med det, kunne jeg godt tenkt å la være å jobbe. Har mye meningsfullt jeg kunne brukt tiden på dersom jeg ikke jobbet - hus, hage, husdyr, barn, venner, menighet, politikk, organisasjoner - i tillegg til hobbier som musikk, lesing, tre ing osv.

Når det er sagt, så synes jeg ikke det er riktig at en arbeidsfør person bare skal "drive dank"....

Men jeg tror at jeg selv kunne trives med det - i alle fall noen år.

[skrev]

 

Kunne du tenkt deg å ikke jobbe slik at du kan sove til langt på dag og ha fri til å gjøre hva du vil året rundt?

 

Selvfølgelig må du klare deg med mindre inntekt (maks 66% av tidligere lønn, vesenting mindre hvis du tjener mye nå), og du kan heller ikke vise deg ute på dagtid pga skam. 

Anonymous poster hash: 6b9d1...d91

 

 

Ja det er godt å være fri og gjøre hva en vil, men jeg tror en fort går lei og synes at livet er kjedelig og blir deprimert

 

At en ikke kan vise seg ute pga skam kjenner jeg meg ikke igjenn i, de aller fleste som er uføre har en god grunn til det og skal ikke skamme seg for å ikke jobbe

 

Jeg føler såpass stort ubehag ved å måtte forholde meg til mennesker at jeg ikke vil jobbe dersom jeg får lov til å slippe. Men det er jo bare en subjektiv følelse, kanskje det bare er at jeg har "vondt i vija", eller kanskje det er reellt, hvordan kan en vite det jeg vet ikke, hva slags subjektivt ubehag er gyldig grunn for å slippe? Kanskje en bare er et svakt menneske, hvem vet.

[Nicklusheletida]

 

Kunne du tenkt deg å ikke jobbe slik at du kan sove til langt på dag og ha fri til å gjøre hva du vil året rundt?

 

Selvfølgelig må du klare deg med mindre inntekt (maks 66% av tidligere lønn, vesenting mindre hvis du tjener mye nå), og du kan heller ikke vise deg ute på dagtid pga skam. 

Anonymous poster hash: 6b9d1...d91

 

Jeg kunne ha valgt å ha det slik i en periode nå siden jeg har en god sluttpakke og full lønn i ett år, men jeg velger det ikke slik. Jeg velger å jobbe fullt.  Heller dobbel lønn en periode og en tryggere fremtid.

 

Jeg er dessuten et menneske som trenger rutiner. Jeg blir lite effektiv av å gå hjemme når jeg ikke har småbarn lenger. Surrer bort dagen. Jeg liker at det er forskjell på hverdager og helg. Det å kunne glede seg til helga er viktig, men jeg ville ikke ha skammet meg over å vise meg ute i hverdagene. Folk har nok med seg selv.

 

Sånn rent ideelt sett, hadde jeg sett at arbeidsdagen hadde startet en time senere . Er så trøtt når klokka ringer. Jeg hadde ikke hatt noe i mot ei helg på 3 dager heller med samme lønn. Det hadde vært drømmen. :-)

[Gjest Ladytron]

Kunne ikke tenke meg å få støtte av NAV så lenge jeg er arbeidsfør. For meg ville det føltes som å snylte på andre (noe det også er).

 

Jobb er ikke akkurat noe jeg brenner for, så hvis jeg hadde hatt mye penger på konto og kunne forsørge meg selv så hadde jeg nok ikke jobbet 100%. Kanskje 50%. Hadde ikke blitt liggende i sengen til langt på dag, men det er fint å ha friheten til å kunne sove lenge hvis det er det man vil.

[Kaptein Kaos]

Jeg er 100% uføretrygdet men har lyst på en 20% stilling hvis det er et enkelt og godt sosialt miljø.

To halve dager i uka... det hadde vært fint.

Hadde det gått bra hadde det ikke vært utenkelig å gjøre mer.

[cilie]

Kunne gjerne jobbet 50 % et par åt og reist mer + kanskje tatt mer videreutdanning! Åh, det ville gjort livet litt enklere! Det skulle selvfølgelig gått ifht jobben, ikke medført mindre pensjon eller å rutte med i hverdagen.

[AnonymBruker]

Jeg var arbeidsledig lenge, og har nå begynt å jobbe. Det er ikke tvil om at jeg hadde et mye bedre liv da jeg var arbeidsledig. Det er alt for mye å jobbe åtte timer per dag. Selv om jobben er relevant i forhold til utdanningen min opplever jeg den som både stressende, kjedelig og meningsløs. Sluttproduktet vi produserer er også meningsløst og gjør vel egentlig verden til et verre sted. Jeg tjener nå over 600k i året, dobbelt så mye som da jeg var arbeidsledig, men jeg skulle ønske jeg fortsatt kunne være det, jeg føler ikke behov for pengene. Foreløpig sparer jeg slik at jeg kan jobbe mindre i fremtiden.

 

Jeg kjedet meg aldri da jeg ikke jobbet, hadde masse å gjøre med egne prosjekter, traff folk. Enkelte ganger var det ubehagelig å si at jeg var arbeidsledig i sosiale sammenhenger overfor mennesker jeg ikke kjente godt, men jeg skammet meg aldri over det og hadde aldri dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 86b26...578

[tonie]

Nei, det kunne jeg ikke. Jeg blir lat, sur og negativ av å gå hjemme. Jeg håper jeg er en av de som slipper å få sykdom som hindrer meg i å være i jobb.

[ekte nick]

 

 Jeg tjener nå over 600k i året, dobbelt så mye som da jeg var arbeidsledig, men jeg skulle ønske jeg fortsatt kunne være det, jeg føler ikke behov for pengene. Foreløpig sparer jeg slik at jeg kan jobbe mindre i fremtiden.

 

Anonymous poster hash: 86b26...578

 

Hvis jeg hadde hatt SÅ god lønn, så tror jeg at jeg ville redusert arbeidet mitt, til feks 6 timer dagen.