Kunne du tenkt deg å ikke jobbe?

[DoleMari]

Hver eneste morgen skulle jeg ønske jeg ikke hadde jobb. Det er et h.... hver morgen. Like trøtt bestandig. Den biten er utrolig slitsom og tøff for meg! Antakelig pga. min søvnlidelse.

Men hadde jeg gått hjemme hadde jeg nok sovet til langt på dag hver dag og snudd døgnet og blitt deprimert etterhvert. Så får bite i det sure eplet og gå på jobb hver dag:(

[Gjest]

Jobben har betydd mye for meg, så normalt ville jeg ikke vært uten jobb.

Men nå føles alt tungt. Dermed blir det også tungt å gå på jobb. Så jeg vet ikke lenger.

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg trives ikke med å ikke jobbe eller studere, har permisjon nå og kjeder meg:-( på en merkelig måte....

Jeg har jo mer enn nok med dette, men det blir ikke den rutinen jeg liker på ting, tror jeg?

Jeg skal derfor studere jobbe redusert ca 60% tror jeg etter jul, håper jeg klarer kombinere det med alt annet uten å gå for mye opp i studier igjen:-( Det er faren ved meg at jeg ikke klarer å ha fokus på annet enn fagene når jeg leser.

 

Jeg burde bare hatt 60-80 % jobb, men det må være autismetilrettelagt og da er det komplisert.

Men nå som jeg ikke har eksamen jeg skal ta, blir det veldig ustrukturert for meg, dagene, og det er kjedelig bare bake, lage mat, vaske, osv.... Jeg kom på en kveld at kanskje jeg kunne bare jobbet på et laboratoriet med rutinearbeide, ikke måtte ha oversikt, og holde møter, lede, bare gjøre det jeg får beskjed om.? Eller jeg kunne jobbet som gartner, men jeg må finne ut hvordan man blir gartner.

[DoleMari]

Hei!

 

Jeg trives ikke med å ikke jobbe eller studere, har permisjon nå og kjeder meg:-( på en merkelig måte....

Jeg har jo mer enn nok med dette, men det blir ikke den rutinen jeg liker på ting, tror jeg?

Jeg skal derfor studere jobbe redusert ca 60% tror jeg etter jul, håper jeg klarer kombinere det med alt annet uten å gå for mye opp i studier igjen:-( Det er faren ved meg at jeg ikke klarer å ha fokus på annet enn fagene når jeg leser.

 

Jeg burde bare hatt 60-80 % jobb, men det må være autismetilrettelagt og da er det komplisert.

Men nå som jeg ikke har eksamen jeg skal ta, blir det veldig ustrukturert for meg, dagene, og det er kjedelig bare bake, lage mat, vaske, osv.... Jeg kom på en kveld at kanskje jeg kunne bare jobbet på et laboratoriet med rutinearbeide, ikke måtte ha oversikt, og holde møter, lede, bare gjøre det jeg får beskjed om.? Eller jeg kunne jobbet som gartner, men jeg må finne ut hvordan man blir gartner.

Du må ha mye kapasitet! Du har jo barn og mange dyr. Skjønner ikke hvordan du får tid til alt jeg:) Jeg hadde hatt mer enn nok å drive med med "bare" det!

[MMT123]

Jeg vil jobbe. Har vært på div tiltak i en halv evighet og håper jeg en dag skal få en jobb der noen vil ha meg til å jobbe for seg på ordinært grunnlag..

[Gjest Gargamel]

Jeg kunne ikke tenke meg å jobbe. Jeg har en veldig spennende jobn som er en viktig del av min identitet og sosiale nettverk. Jeg ville dessuten gått til grunne av sløvhet og grubling uten ytre krav og faste rutiner.

[laban]

Jeg kunne ikke tenke meg å jobbe. Jeg har en veldig spennende jobb som er en viktig del av min identitet og sosiale nettverk. Jeg ville dessuten gått til grunne av sløvhet og grubling uten ytre krav og faste rutiner.

Da antar jeg at det mangler noe i den første setningen i svaret ditt?

[Gjest Gargamel]

Da antar jeg at det mangler noe i den første setningen i svaret ditt?

 

Ja, det ser kanskje litt ulogisk ut sånn som det står. Jeg kunne ikke tenke meg å ikke jobbe. Dvs jeg kunne tenke meg  jobbe, for å si det litt enklere.

[Madelenemie]

Jeg kunne ikke tenke meg å jobbe. Jeg har en veldig spennende jobn som er en viktig del av min identitet og sosiale nettverk. Jeg ville dessuten gått til grunne av sløvhet og grubling uten ytre krav og faste rutiner.

Hei!

 

Det er nettopp det jeg har prøvd så lenge å skrive noe om her på dol.

 

Det er ikke at jeg ikke strever fælt med slitenhet og mitt handikap, men jeg trenger så veldig faste rutiner, for nettopp ikke bli sløv, henfalle til ubegrunnet grubling og for meg med autisme henfalle til økende grad av egen hyggelig fjernhet, (jeg elsker jo ting som snurrer og blinker og jeg kan uten problem gå veldig opp i det) som ikke gjør meg til en deltaker i samfunnet.

 

Derfor er det feks bra å ha familie og barn, man må, selv om man ikke tror man klarer, man står regelmessig opp, smører matpakker og pakker gymbager o.l. Man drar på møter, veldig mange hvis man har barn med samme handikap, og man klarer mer for barna enn for seg selv. (rart?)

 

Når barna har dratt er det fint om balansen er slik at man går til sitt arbeide, sine studier osv... slik at man gjør sin innsats for fellesskapet, like mye for ens egen del, fordi det gir også identitet, økende grad av selvrespekt, en god selvtillit, og bedre helse som en naturlig følge av dette.

 

Det er derfor jeg mener de fleste blir sykere av å ikke være i arbeidslivet, fordi vi er mennesker som lett kan henfalle til ubegrunnet grubling uten stans, og den grublingen kan være på så mange ulike områder.

[Lillemus]

Ja, det ser kanskje litt ulogisk ut sånn som det står. Jeg kunne ikke tenke meg å ikke jobbe. Dvs jeg kunne tenke meg  jobbe, for å si det litt enklere.

*humrer* Du har enten ett IKKE for mye eller ett for lite i den første setningen din i det første innlegget ditt. Det du sier der er jo at du ikke kunne tenke deg å jobbe.

[AnonymBruker]

Det er derfor jeg mener de fleste blir sykere av å ikke være i arbeidslivet, fordi vi er mennesker som lett kan henfalle til ubegrunnet grubling uten stans, og den grublingen kan være på så mange ulike områder.

 

Blir pensjonistene også sykere eller gjelder ikke dette for di over 67 år? Selv har jeg aldri hatt det så bra som etter jeg slutet å jobbe.

Anonymous poster hash: 6d600...8cd

[slabbedask]

Hei!

 

Det er nettopp det jeg har prøvd så lenge å skrive noe om her på dol.

 

Det er ikke at jeg ikke strever fælt med slitenhet og mitt handikap, men jeg trenger så veldig faste rutiner, for nettopp ikke bli sløv, henfalle til ubegrunnet grubling og for meg med autisme henfalle til økende grad av egen hyggelig fjernhet, (jeg elsker jo ting som snurrer og blinker og jeg kan uten problem gå veldig opp i det) som ikke gjør meg til en deltaker i samfunnet.

 

Derfor er det feks bra å ha familie og barn, man må, selv om man ikke tror man klarer, man står regelmessig opp, smører matpakker og pakker gymbager o.l. Man drar på møter, veldig mange hvis man har barn med samme handikap, og man klarer mer for barna enn for seg selv. (rart?)

 

Når barna har dratt er det fint om balansen er slik at man går til sitt arbeide, sine studier osv... slik at man gjør sin innsats for fellesskapet, like mye for ens egen del, fordi det gir også identitet, økende grad av selvrespekt, en god selvtillit, og bedre helse som en naturlig følge av dette.

 

Det er derfor jeg mener de fleste blir sykere av å ikke være i arbeidslivet, fordi vi er mennesker som lett kan henfalle til ubegrunnet grubling uten stans, og den grublingen kan være på så mange ulike områder.

 

Det er fullt mulig å ha en hobby man kan gå 100% opp i. 

[Lillemus]

 

Blir pensjonistene også sykere eller gjelder ikke dette for di over 67 år? Selv har jeg aldri hatt det så bra som etter jeg slutet å jobbe.

Anonymous poster hash: 6d600...8cd

 

Mange blomstrer jo etter at de har gått over i pensjonistenes rekker, mens andre visner hen og noen dør etter kort tid faktisk. Det er nok lurt å ha omgangskrets og interesser før man slutter så man har noe å fylle dagene med. Det tror jeg ikke skal bli noe problem for meg når den tid kommer. Men enn så lenge vil jeg gjerne jobbe en stund til.

[AnonymBruker]

Jeg vil jobbe. Har vært på div tiltak i en halv evighet og håper jeg en dag skal få en jobb der noen vil ha meg til å jobbe for seg på ordinært grunnlag..

 

Hvorfor får vi ikke jobb. Har vi for store hull i CVen? Er vi ikke effektive nok? 

Anonymous poster hash: 95eae...de7

[Madelenemie]

 

Blir pensjonistene også sykere eller gjelder ikke dette for di over 67 år? Selv har jeg aldri hatt det så bra som etter jeg slutet å jobbe.

Anonymous poster hash: 6d600...8cd

 

Hei!

 

Oftest gjelder det ikke for de over 67 år.

[Madelenemie]

Det er fullt mulig å ha en hobby man kan gå 100% opp i. 

Hei!

 

Ja det er det:-) 

 

Men de fleste har det ikke sånn. De blir misfornøyde.

[Dorthe]

Jeg tror det er få som frivillig går hjemme, jeg skulle ønske NAV hadde vært litt mer behjelpelige med utdannelse og jobb.  Men etter å ha prøvd å få hjelp i 30 år har jeg gitt opp.

[Madelenemie]

Jeg tror det er få som frivillig går hjemme, jeg skulle ønske NAV hadde vært litt mer behjelpelige med utdannelse og jobb.  Men etter å ha prøvd å få hjelp i 30 år har jeg gitt opp.

Hei!

 

Ja det er jeg enig i.

 

Selv kontaktet jeg Nav for en stund siden da jeg ønsket jobb i en bedrift istedet for å studere, da jeg aldri har fri, og det kjennes for mye å ha oversikt over og planlegge. Nav sa nei til å hjelpe meg slik at de betalte istedet for bedriften i min prøvetid, jeg har jo autisme så ikke alle kan vite at jeg ikke blir en belastning for bedriften, så jeg tenkte så kan de se om jeg klarer jobben før de gir meg fast ansettelse.

 

Nav svarte bare at nei bedriften må selv betale...og da går det ikke, jeg har et ganske tydelig handikap, sosialt, som vil vise seg, jeg kan jo kun jobbe og er ikke flink i lunsjer, julebord og småprat.

 

Jeg forstår ikke logikken i at de kan betale meg penger for å studere eller gjøre ingenting, men gi meg de samme pengene og la meg prøve meg i en bedrift, det tillot de ikke.

 

Så ja det er litt ulogisk iblant.

[mariaflyfly]

Jeg har et elsk/hat-forhold til jobben min. Elsker å undervise og hater all utenomfaglig oppfølging. Kunne tenkt meg å jobbe mindre enn jeg gjør i dag, men ikke ha mindre lønn.  

[påskelilje]

Snakket med mamma om det i går faktisk. Hun er 77 år, og fullt opptatt de fleste dagene - med korøvelser, besøk av/hos venninner, aktiviteter med barn/barnebarn, går på konserter, lager saft/tomtebrygg/hermetiserer pærer/lager snittebønner osv sammen med min far, krabbekvelder sammen med venner osv - dagene flyr som en vind, og hun fatter ikke hvor ukene blir av!