Ditt lykkeligste øyeblikk..

[AnonymBruker]

Når var ditt lykkeligste øyeblikk og hva gjorde du? Eller venter du fortsatt på det øyeblikket?

Anonymous poster hash: adf4d...b36

[stjernestøv]

 

Når var ditt lykkeligste øyeblikk og hva gjorde du? Eller venter du fortsatt på det øyeblikket?

Anonymous poster hash: adf4d...b36

 

Det må være da barna var født, da jeg såg dem for første gang.

[AnonymBruker]

Da jeg endelig ble Mamma, etter flere års ufrivillig barnløshet.

Anonymous poster hash: 7f94b...984

[Mrs D]

 

Når var ditt lykkeligste øyeblikk og hva gjorde du? Eller venter du fortsatt på det øyeblikket?

Anonymous poster hash: adf4d...b36

 

Da jeg så sønnene mine for første gang.

[Lillemus]

Sånn bortsett fra da ungene ble født må det selvfølgelig bli etter guttungens 3 store hjerteoperasjoner hvor han stadig forbløffet legene med å være uforskammet frisk og rask etter bare 2-3-4 dager.

[AnonymBruker]

For de som har barn skjønner jeg at det må være ens lykkeligste øyeblikk Takk for at dere delte

Anonymous poster hash: adf4d...b36

[Madelenemie]

Når var ditt lykkeligste øyeblikk og hva gjorde du? Eller venter du fortsatt på det øyeblikket? Anonymous poster hash: adf4d...b36

Hei!

Det var da barna ble født!

Jeg husker og kan kjenne gleden og forelskelsen for hver av dem enda.

[slabbedask]

 

Når var ditt lykkeligste øyeblikk og hva gjorde du? Eller venter du fortsatt på det øyeblikket?

 

 

Har aldri vært spesielt lykkelig. Venter nok fortsatt.

 

Men men.

[Madelenemie]

Har aldri vært spesielt lykkelig. Venter nok fortsatt.

 

Men men.

Prøv å bli far,

Så kommer det:-D

[cilie]

Prøv å bli far,

Så kommer det:-D

Forskning viser at de med barn ikke er mer lykkelige enn de uten. Livet får kanskje mer mening, men også flere bekymringer.

[Gjest Gargamel]

Forskning viser at de med barn ikke er mer lykkelige enn de uten. Livet får kanskje mer mening, men også flere bekymringer.

Det gjelder bare de aller første årene. Over tid er det med barn mest lykkelige. I følge forskning.

[AnonymBruker]

 

Da jeg endelig ble Mamma, etter flere års ufrivillig barnløshet.

Anonymous poster hash: 7f94b...984

 

Samme her!

Anonymous poster hash: 23686...c08

[AnonymBruker]

Forskning viser at de med barn ikke er mer lykkelige enn de uten. Livet får kanskje mer mening, men også flere bekymringer.

 

Det der er nok mye mer individuelt. Jeg ble tusen prosent mer lykkelig etter jeg fikk barn! Det endret hele livet mitt til det bedre.

Anonymous poster hash: 23686...c08

[AnonymBruker]

Liker ikke barn, så det er ikke noe alternativ.

Anonymous poster hash: 5b158...b7f

[Mrs D]

Forskning viser at de med barn ikke er mer lykkelige enn de uten. Livet får kanskje mer mening, men også flere bekymringer.

Det tror jeg så gjerne. Var lykkelig som barnløs også. Men da barna først var kommet, så ble livet Før Barn utenkelig.

[cilie]

Det tror jeg så gjerne. Var lykkelig som barnløs også. Men da barna først var kommet, så ble livet Før Barn utenkelig.

Det skjønner jeg. Slik blir det nok for alle med barn.

[cilie]

Det der er nok mye mer individuelt. Jeg ble tusen prosent mer lykkelig etter jeg fikk barn! Det endret hele livet mitt til det bedre. Anonymous poster hash: 23686...c08

Så bra! Men jeg tror likevel ikke kuren for folk uten lykke er barn...

[AnonymBruker]

Så bra! Men jeg tror likevel ikke kuren for folk uten lykke er barn...

Det er jeg enig i. Det kommer jo an på årsaken til at de ikke er lykkelige. Jeg har alltid vært veldig glad i barn, og var (dels) ulykkelig lenge over barnløshet (men livet hadde selvsagt annen mening også), derfor var det stor lykke for meg da jeg endelig ble mamma.

Anonymous poster hash: 23686...c08

[påskelilje]

Vanskelig å si. Jeg er ikke så veldig følelsesmenneske, tror jeg. Ett av de største øyeblikkene var da vi giftet oss - da svevde jeg. Var også lykkelig hver gang jeg var blitt gravid og et nytt barn skulle komme. Da barna var født, var jeg kanskje lykkelig, men jeg tror jeg tenkte veldig rasjonelt og fikk ikke frem lykketårer... Men stundene jeg har med barna mine - de wr fantastiske. Dey kan være hverdagsstunder med lekselesing og så plutselig munner samtalen ut i noe dypere, eller det kan være stoltheten jeg følte da eldstemann ble konfirmert i vår.

[AnonymBruker]

Vanskelig å si. Jeg er ikke så veldig følelsesmenneske, tror jeg. Ett av de største øyeblikkene var da vi giftet oss - da svevde jeg. Var også lykkelig hver gang jeg var blitt gravid og et nytt barn skulle komme. Da barna var født, var jeg kanskje lykkelig, men jeg tror jeg tenkte veldig rasjonelt og fikk ikke frem lykketårer... Men stundene jeg har med barna mine - de wr fantastiske. Dey kan være hverdagsstunder med lekselesing og så plutselig munner samtalen ut i noe dypere, eller det kan være stoltheten jeg følte da eldstemann ble konfirmert i vår.

 

Jeg synes det er fint at også hverdagsstunder også kan oppleves som noe av det mest fantastiske/lykkeligste man opplever Takk for at du og andre delte!

Anonymous poster hash: adf4d...b36