Er jeg en dårlig mor?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne med en kronisk sykdom som gjør at jeg sliter mye med smerter og energi. Som en følge av dette sover jeg veldig dårlig om nettene, ofte sovner jeg ikke skikkelig før mellom 3 og 5 om morgenen. 
Jeg har en datter på 15 år, som står opp tidlig om morgenen for å ordne seg og gå på skolen. Veldig mange morgener klarer jeg ikke tanken på å stå opp samtidig med henne og blir liggende i sengen. Hun vet at hun kan komme inn til meg hvis det er noe, og ofte gjør hun også dette... Men jeg føler altså at dette er forferdelig dårlig gjort av meg - her skal mamma ligge å dra seg til langt på dag, mens hun må stå opp før sju hver morgen og klare seg selv... 

 

Er jeg en dårlig mor?

Anonymous poster hash: ab2e9...e7a

[slabbedask]

 

Jeg er en kvinne med en kronisk sykdom som gjør at jeg sliter mye med smerter og energi. Som en følge av dette sover jeg veldig dårlig om nettene, ofte sovner jeg ikke skikkelig før mellom 3 og 5 om morgenen. 

Jeg har en datter på 15 år, som står opp tidlig om morgenen for å ordne seg og gå på skolen. Veldig mange morgener klarer jeg ikke tanken på å stå opp samtidig med henne og blir liggende i sengen. Hun vet at hun kan komme inn til meg hvis det er noe, og ofte gjør hun også dette... Men jeg føler altså at dette er forferdelig dårlig gjort av meg - her skal mamma ligge å dra seg til langt på dag, mens hun må stå opp før sju hver morgen og klare seg selv... 

 

Er jeg en dårlig mor?

Anonymous poster hash: ab2e9...e7a

 

 

Nei, hun er tross alt nesten voksen.

[AnonymBruker]

Nei, hun er tross alt nesten voksen.

Ja, det er jo ikke det at jeg ikke tror at hun klarer seg alene - jeg føler bare det er så innmari urettferdig.

Anonymous poster hash: ab2e9...e7a

[Lillemus]

Hvorfor skulle du være en dårlig mor fordi en 15-åring må klare seg selv om morgenen!? Jeg gjorde det fra jeg var 8 år... Jeg regner med du har fortalt henne hvorfor du ikke klarer å stå opp slik at hun vet du ikke bare er lat?

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle du være en dårlig mor fordi en 15-åring må klare seg selv om morgenen!? Jeg gjorde det fra jeg var 8 år... Jeg regner med du har fortalt henne hvorfor du ikke klarer å stå opp slik at hun vet du ikke bare er lat?

Ja, jeg har forklart henne hvorfor - jeg er jo ikke i jobb heller (derfor jeg KAN ligge lenge om morgenen). Når jeg tenker meg om så glemmer jeg ofte at hvis jeg hadde jobbet så hadde jeg jo ikke vært tilstede i det hele tatt. Men det er vel den evige dårlige samvittigheter som vi mødre et utstyrt med... 

  Og igjen - det er jo ikke det at jeg mener at hun ikke skal/kan klare seg selv som er problemet. Det vet jeg jo at en en 15 gjør

Anonymous poster hash: ab2e9...e7a

[Mrs D]

 

Jeg er en kvinne med en kronisk sykdom som gjør at jeg sliter mye med smerter og energi. Som en følge av dette sover jeg veldig dårlig om nettene, ofte sovner jeg ikke skikkelig før mellom 3 og 5 om morgenen. 

Jeg har en datter på 15 år, som står opp tidlig om morgenen for å ordne seg og gå på skolen. Veldig mange morgener klarer jeg ikke tanken på å stå opp samtidig med henne og blir liggende i sengen. Hun vet at hun kan komme inn til meg hvis det er noe, og ofte gjør hun også dette... Men jeg føler altså at dette er forferdelig dårlig gjort av meg - her skal mamma ligge å dra seg til langt på dag, mens hun må stå opp før sju hver morgen og klare seg selv... 

 

Er jeg en dårlig mor?

Anonymous poster hash: ab2e9...e7a

 

 

Nei, det syns jeg ikke du er. En 15 åring greier fint stå opp alene, og så lenge hun vet hun kan komme inn til deg om det er noe hun har behov for å snakke om, så bør det være greit.

 

Enn så lenge har jeg greid å stå opp sammen med min 13 åring hver morgen, men jeg legger meg ofte igjen rett etter at han har dratt på skole. Han greier seg fint alene, men det er en koselig stund sammen.

[Mrs D]

 

Ja, det er jo ikke det at jeg ikke tror at hun klarer seg alene - jeg føler bare det er så innmari urettferdig.

Anonymous poster hash: ab2e9...e7a

 

 

Det er mest urettferdig mot deg. Vi har mye å stri med innimellom, når kroppen ikke helt vil det vi selv gjerne vil.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Spørsmålet er kategorisk og dermed dårlig etter mitt syn. Dvs at det er enten/eller. Enten er en dårlig mor eller så er en ikke dårlig mor.

 

Ser at noen skriver at dette er helt greit fordi datteren din er 15 år. Men dette begynte vel ikke i år?

 

Det at en står opp med barna er ikke bare en praktisk sak, det er også en følelsesmessig sak. Det er noe annet å spise frokost sammen enn det å spise alene.

 

Ja, det er negativt for barnet, men det er ikke katastrofalt. Det finnes langt verre ting du kunne gjort.

 

Av beskrivelsen din forstår jeg at du ikke skal på jobb om morgenen. Du kunne jo stått opp for så å legge deg igjen når hun forlot huset.

[AnonymBruker]

Nettopp, NHD - det var nettopp dette jeg var ute etter. Den praktiske biten er en selvfølge, hun er 15 og klarer seg selv. Det er den følelsesmessige/moralske/urettferdige biten jeg var ute etter, og du svarte vel egentlig det jeg selv hadde murrende i bakhodet. Det er nok bedre å heller legge seg igjen etter at hun har dratt. 

 

MEN - bare for å kverulere litt da - er det verre at en 15 åring er alene på morgenen fordi mor ligger i sengen, enn det er fordi mor er på jobb? 

Anonymous poster hash: ab2e9...e7a

[Trollings]

Trygdebruk er ihvertfall smittsomt, så en bør vise at en ikke har "vondt i vilja" hvis en vil maksimere sannsynligheten for at etterkommere også blir "produktive" samfunnsborgere

 

Men altså, on topic-ish, det viktigste er å gjøre det beste en kan, er det ikke like bra som alle andre så spiller det ingen rolle sålenge en har gjort det beste en kan. Å gå rundt å plage seg selv fordi en ikke bidrar like mye som andre selv om en gjør sitt beste er veldig lite fruktbart

Endret 20. desember 2014 av Trollings

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det er langt verre at mor velger å ligge i sengen enn å være på jobb. Og jeg er sikker på at du vet hvorfor.

[AnonymBruker]

Nils Håvard Dahl, psykiater, on 20 Dec 2014 - 15:53, said:

Ja, det er langt verre at mor velger å ligge i sengen enn å være på jobb. Og jeg er sikker på at du vet hvorfor.

Da må jeg leve videre med at jeg har vært en dårlig mor.

Min erfaring var at det fungerte bedre med at de kom seg tidsnok til skolen når ikke jeg var til stede. Når jeg var til stede så ble det bare konflikter ut av at jeg pushet på for å få de tidsnok avgårde og knyttet skoene på slutten for at de skulle rekke det. Men jeg var i huset hvis det var noe, og hørte alltid etter at de kom seg avgårde. Og jeg brukte mye tid på barna ellers på døgnet. Anonymous poster hash: 3f5f3...d81

[AnonymBruker]

Spørsmålet er kategorisk og dermed dårlig etter mitt syn. Dvs at det er enten/eller. Enten er en dårlig mor eller så er en ikke dårlig mor.

 

Ser at noen skriver at dette er helt greit fordi datteren din er 15 år. Men dette begynte vel ikke i år?

 

Det at en står opp med barna er ikke bare en praktisk sak, det er også en følelsesmessig sak. Det er noe annet å spise frokost sammen enn det å spise alene.

Gjelder dette bare barn og ungdom, eller er det skadlig for vokse å spise frkost alene?

Anonymous poster hash: 44f8c...e64

[AnonymBruker]

Ja, det er langt verre at mor velger å ligge i sengen enn å være på jobb. Og jeg er sikker på at du vet hvorfor.

Hvis mor er syk kan hun ikke noe for det.

Anonymous poster hash: 44f8c...e64

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er det skadelig for en småbarnsmor alltid å være den som står opp når barnet våkner og gråter? Eller bør far stå opp noen ganger også?

 

Det handler om en følelse av fellesskap.

[skrevet]

Hvis mor er syk kan hun ikke noe for det.

Anonymous poster hash: 44f8c...e64

 

Alle har begrensninger, og alle har muligheten til å påvirke prestasjoner. Langs nevnte akser skilles de store fra de små.

[slabbedask]

Er det skadelig for en småbarnsmor alltid å være den som står opp når barnet våkner og gråter? Eller bør far stå opp noen ganger også?

 

Det handler om en følelse av fellesskap.

 

Når jeg gikk på videregående måtte jeg stå opp tidlig før alle andre, og spise frokost alene. Det er vel derfor ting har gått til helvete.

[stjernestøv]

Når jeg gikk på videregående måtte jeg stå opp tidlig før alle andre, og spise frokost alene. Det er vel derfor ting har gått til helvete.

Sikkert nok....

[AnonymBruker]

Ja, det er langt verre at mor velger å ligge i sengen enn å være på jobb. Og jeg er sikker på at du vet hvorfor.

Du liker virkelig ikke syke og uføre mennesker du? 

Anonymous poster hash: ab2e9...e7a

[AnonymBruker]

NHD: Hva mener du er skadevirkningene av at ungdommen opplever dette da? Sett at dette har startet det siste halve året fordi helsa har blitt merkbart verre, og det skjer kanskje bare 2 ganger per skoleuke... 

Anonymous poster hash: ab2e9...e7a