Er jeg en dårlig mor?

[frosken]

Dette synes jeg var en bra oppsummering:-)

[AnonymBruker]

Jeg sto opp alene og smurte min egen matpakke og spiste frokost alene (kan ikke huske at mine eldre søsken var hjemme da og min mor hadde gått på jobb før jeg sto opp) fra jeg gikk i 2. klasse. Har ikke ført til ett eneste psykisk problem for meg.

 

Nei men hvis det er del av noe større, som sagt... hvis man f.eks. blir overlatt til seg selv i alle sammenhenger, og blir vist lite kjærlighet. Men det er vel egentlig noe mer, ja.

Anonymous poster hash: a4de8...d6b

[Madelenemie]

Jeg smurte matpakke og lagde frokost selv jeg fra jeg var 9-10 år.

Jeg også,

 

men jeg vil ikke at barn skal ha det sånn.

[Madelenemie]

 

Kommer vel an på hva man har problemer med, det... hvis man har mye kroppslige smerter og sover lite så blir det vel verre å være stabil i forhold til å komme seg opp 05:30 hver dag bare for å smøre niste til noen som i dette tilfellet egentlig beviselig klarer det selv...

Vi har alle ulike utfordringer...

 

 

Anonymous poster hash: a4de8...d6b

 

Hei!

 

Nettopp.

 

Derfor skrev jeg at da er man syk.

 

Noe jeg ikke er...eller ikke i følge min psykiater, men i følge nhd er jeg syk...så ikke lett å bli klok på

 

Men smerter og ubehag er jo reellt, jeg har kun autisme og da er det ikke noe problem med jevn døgnrytme

Endret 29. desember 2014 av Madelenemie

[AnonymBruker]

Hei!

 

Nettopp.

 

Derfor skrev jeg at da er man syk.

 

Noe jeg ikke er...eller ikke i følge min psykiater, men i følge nhd er jeg syk...så ikke lett å bli klok på

 

Men smerter og ubehag er jo reellt, jeg har kun autisme og da er det ikke noe problem med jevn døgnrytme

 

Om man velger å kalle autisme sykdom eller ikke er for meg bare semantikk...

Anonymous poster hash: a4de8...d6b

[Madelenemie]

 

Om man velger å kalle autisme sykdom eller ikke er for meg bare semantikk...

Anonymous poster hash: a4de8...d6b

 

Ok

 

Tror du har rett.

 

Smerter har vi i vertfall ikke, og glad er jeg for det.

 

Hvis du er trådstarter så syns jeg ikke du har det lett, og ikke syns jeg du er en dårlig mor, smerter er reelle vansker, og sånt forstår jeg godt!

 

Jeg føler meg frisk, mine barn føler seg også friske, men vi har våre handikap, og trenger litt tilrettelegging iblant.

[slabbedask]

Ok

 

Tror du har rett.

 

Smerter har vi i vertfall ikke, og glad er jeg for det.

 

Hvis du er trådstarter så syns jeg ikke du har det lett, og ikke syns jeg du er en dårlig mor, smerter er reelle vansker, og sånt forstår jeg godt!

 

Jeg føler meg frisk, mine barn føler seg også friske, men vi har våre handikap, og trenger litt tilrettelegging iblant.

 

Man har vel mer en "lidelse" enn en "sykdom"? Og så er det mange som sliter med angst og depresjon i tillegg. Så det kan skape mye problemer. (noe sånt).

[Madelenemie]

Man har vel mer en "lidelse" enn en "sykdom"? Og så er det mange som sliter med angst og depresjon i tillegg. Så det kan skape mye problemer. (noe sånt).

Hei!

 

Ja jeg og barna gjør ikke det, men et barn har noe som heter OCD.

 

Det er komplisert på sett og vis, mener barnehabiliteringen, selv lever hun helt ok med det, bare vi unngår visse saker og ting.

 

Forresten var jeg et svært engstelig barn mente statens senter for barne og ungdomspsykiatri,eller Nic Waal, husker ikke, men jeg husker ikke så mye av det, men leste nettopp en artikkel eller ingressen til en artikkel, om hvor mye lettere det er for barn med autisme å vokse opp i familier der de møter forståelse for den de er, med sin autisme. Da tenkte jeg på hvor godtfungerende mine autistbarn er.

 

Jeg tror kanskje ikke genene har endret seg så mye, men de er født inn i en familie der det er rom for dem som mennesker, og der de får vokse opp trygt og med stabilitet og forutsigbarhet.

[AnonymBruker]

Jeg likte at min mor stod opp med meg da jeg var liten, men når jeg ble tenåring ville jeg helst klare meg mest mulig selv. Jeg er ekstremt lite sosial om morgenene. 

Anonymous poster hash: f46e2...7a6