Hva kan barnevernet gjøre?

[CMHuser]

Var litt usikker på hvor jeg skulle legge denne, så beklager hvis jeg la den feil 

 

Jeg er gravid nå, straks 8 uker. Dette ble gjort via prøverør. Og her kommer historien;

I 2008 ble jeg påkjørt, det endte med slag, hjerneblødning, en del brukne bein, og koma i tre måneder. Da var jeg bare 17 år. Veien hit jeg er i dag har både vært hard, tung og krevende, men jeg har en sterk kropp, og en innsatsvilje ut av en annen verden. Jeg står alltid på og kjemper livet ut av meg for å få til ting.

Kroppen har litt lammelser, og jeg er mye preget av smerter, men jeg får ikke annen hjelp enn fysio den dag i dag. Skal få på plass logoped straks også, men jeg har flyttet litt rundt i landet, og ikke landet helt enda. Og det er her problemet kommer inn;

 

Jeg har jo ikke vært like tilstede i toppen i disse 6 årene, og da med taleproblemer, har mye sinte ting blitt skrevet på facebook og blogg, jeg kan nok virke ganske mye "sykere i hodet" på nett, enn hva jeg faktisk er. Jeg har blitt mye mobbet og fryst ut, og opplevd voldtekt og overgrep, og det har da preget statusene mine en god del. Og nå som jeg da er gravid, er jeg litt redd for å dele dette, redd reaksjonene til folk. Enda jeg har både fastlege og Danmark(ivf klinikken) i ryggen. Ble nemlig møtt litt dårlig av en behandler her i Norge, da han ikke visste om jeg hadde sterk nok kropp, eller om stemmen holdt etc, han ville ikke hjelpe oss. Den mottagelsen der er ikke den første jeg har møtt på her i Norge. Har dog også møtt på noen snille, og det gir meg veldig "mixed signals".

 

Det jeg da lurer på, er hva barnevernet kan/vil gjøre. Jeg prater ikke med mange folk i virkeligheten, facebook er der jeg er sosial. Skal ikke dele barnet før jeg er i uke 12, men det blir da der. Og da vet jeg folk vil "klikke i vinkel", fordi jeg kanskje kan virke sint, sur og klagete. Barnevernet vil få bekymringsmeldinger. Kanskje ikke mens jeg går gravid(går det i det hele tatt?), men etter.

 

Og det er her jeg lurer. De rundt meg, da altså kjæreste svigers og pappa, vet at jeg kommer til å klare det meget bra, så har bare positivt fra de. Men det er egentlig bare de som kjenner. Mormora mi vet jeg vil ringe til barnevernet, da ho ikke er helt ved sin fulle fem i sine gamle dager. Men hva kan barnevernet gjøre? De kan vel ikke komme å ta fra meg barnet utifra noe noen har lest at jeg har skrevet på nett? De kan vel ikke det når kjæresten er 100%, og ikke når jeg har ett støtteapparat rundt meg som hjelper til når jeg trenger det? Jeg får jo til akkurat det samme jeg, som alle andre, men folk tror gjerne jeg har cp, siden jeg går slik jeg gjør. Så da vet jeg ikke. Hva kan de gjøre? Hva burde jeg gjøre for å motvirke en eventuell handling?

 

Dette ble kanskje langt skrevet, men håper noen vil svare meg 

[frosken]

Barnevernet kan velge å vurdere din omsorgsevne. Den beste måten du kan møte en slik undersøkelse på, er ved å samarbeide godt med barnevernet.

[CMHuser]

Barnevernet kan velge å vurdere din omsorgsevne. Den beste måten du kan møte en slik undersøkelse på, er ved å samarbeide godt med barnevernet.

 

Omsorgsevne som i hvordan barnet har det i forhold til kjærlighet, eller hvordan jeg gjør det fysisk med barnet? Har bestilt meg slik en reborndukke nå, så jeg får øvd meg litt opp og sett hvordan jeg greier meg!

[frosken]

De vil forsøke å gjøre en totalvurdering av hvorvidt barnet vil få den omsorgen det trenger, både fysisk og psykisk. Det er ingen som vil være opphengt i om du har noen spesifikke vansker som gjør at du må benytte litt originale løsninger, men man vil forsøke å sikre seg at du har forutsetninger for å gi god nok omsorg.

[AnonymBruker]

Var litt usikker på hvor jeg skulle legge denne, så beklager hvis jeg la den feil 

 

Jeg er gravid nå, straks 8 uker. Dette ble gjort via prøverør. Og her kommer historien;

I 2008 ble jeg påkjørt, det endte med slag, hjerneblødning, en del brukne bein, og koma i tre måneder. Da var jeg bare 17 år. Veien hit jeg er i dag har både vært hard, tung og krevende, men jeg har en sterk kropp, og en innsatsvilje ut av en annen verden. Jeg står alltid på og kjemper livet ut av meg for å få til ting.

Kroppen har litt lammelser, og jeg er mye preget av smerter, men jeg får ikke annen hjelp enn fysio den dag i dag. Skal få på plass logoped straks også, men jeg har flyttet litt rundt i landet, og ikke landet helt enda. Og det er her problemet kommer inn;

 

Jeg har jo ikke vært like tilstede i toppen i disse 6 årene, og da med taleproblemer, har mye sinte ting blitt skrevet på facebook og blogg, jeg kan nok virke ganske mye "sykere i hodet" på nett, enn hva jeg faktisk er. Jeg har blitt mye mobbet og fryst ut, og opplevd voldtekt og overgrep, og det har da preget statusene mine en god del. Og nå som jeg da er gravid, er jeg litt redd for å dele dette, redd reaksjonene til folk. Enda jeg har både fastlege og Danmark(ivf klinikken) i ryggen. Ble nemlig møtt litt dårlig av en behandler her i Norge, da han ikke visste om jeg hadde sterk nok kropp, eller om stemmen holdt etc, han ville ikke hjelpe oss. Den mottagelsen der er ikke den første jeg har møtt på her i Norge. Har dog også møtt på noen snille, og det gir meg veldig "mixed signals".

 

Det jeg da lurer på, er hva barnevernet kan/vil gjøre. Jeg prater ikke med mange folk i virkeligheten, facebook er der jeg er sosial. Skal ikke dele barnet før jeg er i uke 12, men det blir da der. Og da vet jeg folk vil "klikke i vinkel", fordi jeg kanskje kan virke sint, sur og klagete. Barnevernet vil få bekymringsmeldinger. Kanskje ikke mens jeg går gravid(går det i det hele tatt?), men etter.

 

Og det er her jeg lurer. De rundt meg, da altså kjæreste svigers og pappa, vet at jeg kommer til å klare det meget bra, så har bare positivt fra de. Men det er egentlig bare de som kjenner. Mormora mi vet jeg vil ringe til barnevernet, da ho ikke er helt ved sin fulle fem i sine gamle dager. Men hva kan barnevernet gjøre? De kan vel ikke komme å ta fra meg barnet utifra noe noen har lest at jeg har skrevet på nett? De kan vel ikke det når kjæresten er 100%, og ikke når jeg har ett støtteapparat rundt meg som hjelper til når jeg trenger det? Jeg får jo til akkurat det samme jeg, som alle andre, men folk tror gjerne jeg har cp, siden jeg går slik jeg gjør. Så da vet jeg ikke. Hva kan de gjøre? Hva burde jeg gjøre for å motvirke en eventuell handling?

 

Dette ble kanskje langt skrevet, men håper noen vil svare meg 

Hei!

 

Jeg vet ikke,

 

men en venn av min mann fra studietiden, ble fratatt barnet på fødeavdelingen.

 

Hun driver ikke med rus, lever ikke i et ustabilt forhold, barnevernet hentet barnet dagen etter fødselen??

 

Vi vet jo ikke så mye, men vi lurer jo, og tenker at det må være noe svært alvorlig?

 

Vi vet hun etter første barn fikk en slags psykose, men hun jobber nå som lærer i vgs og sjokket var derfor stort da vi fikk beskjed om at de dagen etter tok fra henne barnet.

 

De andre barna bor med far og er fine, rolige, søte, men det er vel mer alvorlig enn hun fremstiler det og vi aner når de tar barnet dagen etter fødsel?

 

Jeg fikk akkurat vite dette så jeg er nokså sjokkert, dette fordi hun er en utdannet kvinne, med fast inntekt, svært snill, omsorgsfull ikke hissig, det er da vanskelig å forstå hva grunner barnevernet kan ha?

 

 

Anonymous poster hash: 7254d...ae0

[CMHuser]

 

Hei!

 

Jeg vet ikke,

 

men en venn av min mann fra studietiden, ble fratatt barnet på fødeavdelingen.

 

Hun driver ikke med rus, lever ikke i et ustabilt forhold, barnevernet hentet barnet dagen etter fødselen??

 

Vi vet jo ikke så mye, men vi lurer jo, og tenker at det må være noe svært alvorlig?

 

Vi vet hun etter første barn fikk en slags psykose, men hun jobber nå som lærer i vgs og sjokket var derfor stort da vi fikk beskjed om at de dagen etter tok fra henne barnet.

 

De andre barna bor med far og er fine, rolige, søte, men det er vel mer alvorlig enn hun fremstiler det og vi aner når de tar barnet dagen etter fødsel?

 

Jeg fikk akkurat vite dette så jeg er nokså sjokkert, dette fordi hun er en utdannet kvinne, med fast inntekt, svært snill, omsorgsfull ikke hissig, det er da vanskelig å forstå hva grunner barnevernet kan ha?

 

 

Anonymous poster hash: 7254d...ae0

 

 

Den der lar jeg meg ikke skremme av  Ikke når jeg har fastlegen min med på laget, og han har kjent meg hele livet. Har også IVF klinikken med på laget, også psykologen. Så det er nok som du sier, noe dere ikke vet 

 

Men jeg tenker, synes dere jeg burde kontakte barnevernet og gjøre de obs på saken? Jeg tenker litt slik at det blir litt teit å kontakte de, da det jo ikke er noen grunn til det. Så jeg vet liksom ikke 

[CMHuser]

Bump 

[AnonymBruker]

 

 

Men jeg tenker, synes dere jeg burde kontakte barnevernet og gjøre de obs på saken? Jeg tenker litt slik at det blir litt teit å kontakte de, da det jo ikke er noen grunn til det. Så jeg vet liksom ikke 

 

Nei jeg ville absolutt ikke kontaktet dem.

 

Hva med om du heller bruker tiden framover til a) å bygge et bedre nettverk rundt deg og å skrive positive konstruktive voksne ting på Facebook og andre sosiale media? Uten å nevne noe om graviditeten enda. Vær også positiv og støttende til vennene dine rundt deg, slik at de blir klar over at du er en omsorgsfull person? (hvis du er det da, jeg kjenner deg jo ikke så jeg kan ikke uttale meg).

Anonymous poster hash: 3e0a9...eea

[AnonymBruker]

 

 

Jeg fikk akkurat vite dette så jeg er nokså sjokkert, dette fordi hun er en utdannet kvinne, med fast inntekt, svært snill, omsorgsfull ikke hissig, det er da vanskelig å forstå hva grunner barnevernet kan ha?

 

 

Anonymous poster hash: 7254d...ae0

 

 

Slik barnevernet rundt om dessverre har utviklet seg de siste 10-årene, er det dessverre ikke slik at barn blir fratatt foreldrene bare hvis det er virkelig gode grunner for det. Man skulle ønske det var slik. men dessverre. Jeg kjenner til en god del tilfelle etter hvert (via jobben min som har nært samarbeid med barnevernet) at barnevernsarbeidere tar barn fra deres foreldre på syltynt grunnlag, og ofte basert på synsing og skjønn. Mange fagpersoner har kritisert barnevernets utvikling, både jurister og psykologer, og bl.a. trukket fram at utdannelsen til barnevernsarbeidere er altfor dårlig og "skjev". Men ingen vil høre på dem.

 

Jeg har ingen tillit til barnevernet avgjørelser i svært mange saker. Håper du støtter din bekjente alt du kan. Kanskje har hun opplevd et overgrep fra barnevernet, som mange gjør, ved at hun har blitt fratatt barnet sitt på feilaktig grunnlag.

 

 

Anonymous poster hash: 3e0a9...eea

[CMHuser]

 

Nei jeg ville absolutt ikke kontaktet dem.

 

Hva med om du heller bruker tiden framover til a) å bygge et bedre nettverk rundt deg og å skrive positive konstruktive voksne ting på Facebook og andre sosiale media? Uten å nevne noe om graviditeten enda. Vær også positiv og støttende til vennene dine rundt deg, slik at de blir klar over at du er en omsorgsfull person? (hvis du er det da, jeg kjenner deg jo ikke så jeg kan ikke uttale meg).

Anonymous poster hash: 3e0a9...eea

 

 

Jo, takk, holder allerede på Kommer ikke til å nevne noe før i uke 12 uansett! Så får det bare briste og bære Og ja, jeg er en meget omsorgsfull person, det er min aller dårligste side, tror jeg. Samtidig som den er god!