Såret

[Caylee]

Nei, det er ikke normalt og det høres vondt ut men du kan ikke forandre dine foreldre, kun deg selv.

Jeg har aldri sagt jeg vil forandre foreldrene mine. Jeg har jo sagt flere ganger jeg ikke klandrer noen.

[XbellaX]

Jeg har aldri sagt jeg vil forandre foreldrene mine. Jeg har jo sagt flere ganger jeg ikke klandrer noen.

 

Det var ikke helt det jeg mente. Du kan jobbe mot å ikke bli like ustabil som dem og som du tidligere har vært. 

[Trine]

Tror ikke jeg har noen råd å komme med her, men jeg forstår godt at du blir såret i en slik situasjon.

[Caylee]

Det var ikke helt det jeg mente. Du kan jobbe mot å ikke bli like ustabil som dem og som du tidligere har vært. 

Det går ikke.

 

Jeg prøver konstant, men det funker ikke. Jeg kan godt gå rundt i noen uker å holde alt inne men da ender det alltid med at jeg får totalt sammenbrudd tilslutt, som kan ende med selvskading eller tenke sterkt på verre

[XbellaX]

Det går ikke.

 

Jeg prøver konstant, men det funker ikke. Jeg kan godt gå rundt i noen uker å holde alt inne men da ender det alltid med at jeg får totalt sammenbrudd tilslutt, som kan ende med selvskading eller tenke sterkt på verre

 

Jeg mener ikke at du skal holde alt inne, jeg tror ikke det er en spesielt god løsning. Kanskje kan du få hjelp til å se andre måter å håndtere ditt kaos på enn enten full utagering eller å legge lokk på alt? Jeg håper det.

[Caylee]

Jeg mener ikke at du skal holde alt inne, jeg tror ikke det er en spesielt god løsning. Kanskje kan du få hjelp til å se andre måter å håndtere ditt kaos på enn enten full utagering eller å legge lokk på alt? Jeg håper det.

Løsningen er å være meg selv. Det vil si nesten ustabil hele tiden. Og ikke tenke "Alt er så fint" hver dag. Da blir ikke alt satt "lokk på", og jeg får det ut litt for hver dag. Da slipper jeg å miste grepet og alt det der.

[Trine]

Kan hende både du og familien din kunne hatt glede av å lære litt konstruktiv kommunikasjon. Lære å prate om ting uten at noen blir sinte, men at dere faktisk setter dere ned og lytter til hverandre.

[Caylee]

Kan hende både du og familien din kunne hatt glede av å lære litt konstruktiv kommunikasjon. Lære å prate om ting uten at noen blir sinte, men at dere faktisk setter dere ned og lytter til hverandre.

Enig i det. vi burde lære å kommunisere med hverandre på bedre måte.

Bare vanskelig å vite hvor man skal starte.

[Trine]

Enig i det. vi burde lære å kommunisere med hverandre på bedre måte.

Bare vanskelig å vite hvor man skal starte.

 

Ja, det er vanskelig. Det krever jo ihvertfall at alle vil det og går helhjertet inn for det. En god start er at man setter seg ned sammen slik at man kan prate med normal stemme til hverandre. Så prater en og en av gangen og man må lytte til hverandre og stille spørsmål som "har jeg forstått det riktig....." Da unngår man misforståelser. Så istedefor å si f.eks "du er håpløs" så kan man si "jeg føler noen ganger at det kan være vanskelig å vite hvor jeg har deg". Man skal ikke klandre hverandre og skylde på hverandre, man skal fortelle hvordan  man opplever det og føler det og de andre må akseptere det for det er slik man føler samme hvor dumt det høres ut for andre. Når man fyrer seg opp blir man sint og da overdriver man. Da får man heller trekke pusten dypt og sette seg ned og si at når du gjør sånn og slik så føler jeg det sånn og slik. Har man først buset ut med noe dumt så får man forklare hva man mente og hvorfor man sa det og si unnskyld. Dere kan også ha hver deres bok hvor dere skriver ned ting som irriterer eller sårer eller får frem andre følelser, i stedefor å overreagere. Noen ting innser man senere at det bare er tull å reagere på, men noen ting bør man kanskje prate om. Så kan man finne en dag hvor alle er i greit humør og har god tid. Så kan man prate om tingene man har skrevet ned.

[Caylee]

Ja, det er vanskelig. Det krever jo ihvertfall at alle vil det og går helhjertet inn for det. En god start er at man setter seg ned sammen slik at man kan prate med normal stemme til hverandre. Så prater en og en av gangen og man må lytte til hverandre og stille spørsmål som "har jeg forstått det riktig....." Da unngår man misforståelser. Så istedefor å si f.eks "du er håpløs" så kan man si "jeg føler noen ganger at det kan være vanskelig å vite hvor jeg har deg". Man skal ikke klandre hverandre og skylde på hverandre, man skal fortelle hvordan  man opplever det og føler det og de andre må akseptere det for det er slik man føler samme hvor dumt det høres ut for andre. Når man fyrer seg opp blir man sint og da overdriver man. Da får man heller trekke pusten dypt og sette seg ned og si at når du gjør sånn og slik så føler jeg det sånn og slik. Har man først buset ut med noe dumt så får man forklare hva man mente og hvorfor man sa det og si unnskyld. Dere kan også ha hver deres bok hvor dere skriver ned ting som irriterer eller sårer eller får frem andre følelser, i stedefor å overreagere. Noen ting innser man senere at det bare er tull å reagere på, men noen ting bør man kanskje prate om. Så kan man finne en dag hvor alle er i greit humør og har god tid. Så kan man prate om tingene man har skrevet ned.

Tusen takk for gode råd

Jeg har hørt om ligende metoder før men helt glemt dem. Det høres veldig smart ut. At vi istedefor å si stygge ting sier heller selve problemet og hva man føler. Det med å skrive ned var også kjempesmart. Jeg kan jo prøve ta det opp, det blir spennende blir bare å se om vi klarer opprettholde det. Men man klarer det iallfall ikke hvis man ikke prøver

[Trine]

Tusen takk for gode råd

Jeg har hørt om ligende metoder før men helt glemt dem. Det høres veldig smart ut. At vi istedefor å si stygge ting sier heller selve problemet og hva man føler. Det med å skrive ned var også kjempesmart. Jeg kan jo prøve ta det opp, det blir spennende blir bare å se om vi klarer opprettholde det. Men man klarer det iallfall ikke hvis man ikke prøver

 

Du kan jo ta på deg ansvaret med å opprettholde det. Jeg vet det er vanskelig, men som du sier det går ihvertfall ikke om man ikke prøver. Og om man får det til så er det virkelig verdt strevet, for dere må jobbe, alle sammen. Dere må gi hverandre tid til å lære. Men om du klarer så ta heller på deg rollen med å prøve å roe ned situasjonen, enn å la verden din rase litt sammen. Uansett så vil du ha glede av å beherske kommunikasjon senere i livet når drømmemannen dukker opp Og om du tar på deg ansvaret for å kommunisere på en voksen måte så vil foreldrene dine se at du faktisk er voksen og kanskje de blir litt flaue over sine egne kommunikasjonsfeil.

[Caylee]

Du kan jo ta på deg ansvaret med å opprettholde det. Jeg vet det er vanskelig, men som du sier det går ihvertfall ikke om man ikke prøver. Og om man får det til så er det virkelig verdt strevet, for dere må jobbe, alle sammen. Dere må gi hverandre tid til å lære. Men om du klarer så ta heller på deg rollen med å prøve å roe ned situasjonen, enn å la verden din rase litt sammen. Uansett så vil du ha glede av å beherske kommunikasjon senere i livet når drømmemannen dukker opp Og om du tar på deg ansvaret for å kommunisere på en voksen måte så vil foreldrene dine se at du faktisk er voksen og kanskje de blir litt flaue over sine egne kommunikasjonsfeil.

Ja, jeg burde prøve ut det:)

Det er sant. Du mener vel drømmeprins En annen ting jeg kan prøve unngå er at jeg ikke lar meg bli påvirket så mye av hvordan de reagerer, at jeg selv prøver holde roen. Takk for inspirasjonen, hehe. Er lei av så mye bråk, så det er påtide gjøre noe med det.

[Trine]

Ja så klart, drømmeprinsen Ja, det kan være lurt å prøve å holde roen

[Madelenemie]

De har alltid vært sånn når de er sinte eller irritterte. Så lenge jeg kan huske. Men det var mye verre før. Så det er jo en forbedring.

Det virker som dine foreldre hadde trengt hjelp med å håndtere følelser.

Feks truer ikke normale voksne med selvmord! Det er svært stygt og grovt å gjøre mot sine barn.

Jeg blir både oppgitt og rådvill av å lese sånt!

Skulle ønske du hadde stabile foreldre, voksne rundt deg.