AnonymBruker Skrevet 26. desember 2014 Skrevet 26. desember 2014 Jeg har 2 gutter. Den ene er 13 og den andre er 6. Når en er hjemme er det rolig men med en gang den andre kommer så er freden over. De terger hverandre og krangler. Om det er den minste eller eldste som er verre er umulig å si. Trenger vel å høre at det blir bedre men tror ikke det skjer før en flytter ut ;-)Anonymous poster hash: decba...b2a 0 Siter
Gjest Xtra Skrevet 26. desember 2014 Skrevet 26. desember 2014 Våre er 11 og 13 og det kan til tider være ille her også.Noen ganger mener jeg det går mye bedre når foreldre ikke er i nærheten, kan hende har det med behov for oppmerksomhet å gjøre. Men samtidig ønsker de ikke foreldres innblanding, så ikke lett, nei. 0 Siter
Solemnity Skrevet 26. desember 2014 Skrevet 26. desember 2014 4 og 9 år her, jente og gutt. De krangler ikke med lugging og skriking, men hun sutrer og han manipulerer. Det kan drive enhver til vanvidd, men det fungerer som oftest å true med konsekvenser som rammer hardt, slik som ingen datatid. 0 Siter
frosken Skrevet 26. desember 2014 Skrevet 26. desember 2014 Tror det pleier å bli bedre i det minste _litt_ før eldstemann er klar for utflytting. Har sett en del eksempler på at ca 16-åringer ser ut til å ha gått lei av slik krangling ;-) 0 Siter
Lillemus Skrevet 26. desember 2014 Skrevet 26. desember 2014 Jente og gutt, 14 og 16 år. Jeg gidder ikke blande meg mer, de påstår at de ikke sloss om jeg blander meg - om jeg ikke blander meg så er det også selvfølgelig feil for da burde jeg etter deres mening grepet inn. Jeg gir opp. Som regel er de perlevenner og veldig tett knyttet til hverandre, men av og til er de nesten bitre fiender. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2014 Skrevet 26. desember 2014 9 og 14 her, hvert sitt kjønn. Kan ikke være i samme rom uten å krangle, dette har pågått i flere år og vi har forsøkt det meste.... Ufattelig lei, -og trist fordi de ikke har et nært søskenforhold. Anonymous poster hash: 2730b...161 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2014 Skrevet 26. desember 2014 Ja jeg synes også det er trist. Vi fikk nr 2 mest pga at de skal ha hverandre i oppveksten. Jeg har ingen søsken og savnet det i oppveksten og nå når jeg er voksen Anonymous poster hash: decba...b2a 0 Siter
påskelilje Skrevet 27. desember 2014 Skrevet 27. desember 2014 Våre er 10, 13 og 15. Det er fremdeles litt småerting og småkrangling, men himmelvid forskjell fra for to år siden. Nå hender det at jeg må skille dem og holde drm å hvert sitt rom - før var det daglig. Det var kimer til ko flikt hele tiden og full krasj mange ganger om dagen. Det er helt vidunderlig nå å opleve at de kan være gode venner! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.