Er det min skyld?

[AnonymBruker]

Den danske forfatteren Suzanne Brøgger skal en gang ha uttalt: "Du kan ta meg hvor du vil, bare ikke på ordet".

 

Etter mange år som psykiater inkl psykoterapeut, har jeg funnet ut at det noen ganger kan være effektfullt med det jeg har døpt "Det omvendte Suzanne Brøgger-prinsipp". Et par eksempler:

 

"Jeg har så enorme smerter. Jeg tar 6 Paralgin forte om dag, men de virker ikke i det hele tatt".   - "Ok. Da seponerer vi fra i dag".

 

En kvinne fortalte om en helt håpløs ektemann. Alt var negativt med han. På toppen av det hele hadde han lyst til å ha sex med henne. Det syntes hun nesten var det verste og frekkeste av alt.

Så en dag kom hun og fortalte at hun mistenkte at han hadde fått seg en elskerinne. Jeg kunne ikke dy meg for å ta henne på ordet og spurte: "Er det mulig for deg å se på det som avlastning?" Hennes reaksjon gjorde at vi kunne se på samlivet hennes med nye briller.

 

Så til starten av denne tråden. TS starter med å spørre om hun har vært så negativ mot mannen sin at han har fått infarkt.

 

Det er ganske mange innlegg av denne typen fra ulike brukere på dette forum. En legger opp til svar av typen: Nei, det er sikkert like mye hans feil at dere har kranglet, nei det er jeg sikker på at du ikke har gjort du som alltid er så vennlig mot andre, selvsagt er du en god mor om du ikke står opp til frokost med barna dine, ja jeg synes du skal sykemelde deg om det er slitsomt å gå på jobb - kort sagt varianter av "fordi du fortjener det"

 

Her tar jeg TS "på ordet". Hun sier at hun har vært trasig kone (mine ord). Jeg og de andre brukerne vet ikke hvordan hun er som kone (vi kan ha tanker, men vi VET ikke). Ok, da tar jeg henne på alvor og forholder meg til det hun selv sier. "Ok, du sier at du har vært trasig mot mannen din, men jeg kan trøste deg med at det ikke er årsaken til hans infarkt."

 

Dette handler ikke om hww, men om en type innlegg og en måte å kommunisere på som en av og til må ta tak i.

 

:-) Mye livsvisdom her, men jeg tror kanskje slik humor fungerer bedre i et terapirom. Min psykolog og jeg ler mye sammen, det er veldig bra. Men jeg tror kanskje man skal passe seg litt for slik humor i et formum der kommunikasjonen skjer skriftlig, og spesielt synes jeg humor som er litt sarkastisk, men ikke så lett for alle å tolke med en gang, ikke er så lurt. Det er mennesker som skriver inn her, helt levende og sårbare, det tror jeg er viktig å av og til å virkelig tenke over. Det er ikke så lett å vite om noen får et svar som er den siste "dråpen" i begeret, for eksempel, og mennesker som er deprimerte og har det vondt er ofte ikke så flinke til å tolke det vi andre ser som humor. 

 

Å snu på "sannheter" slik du viser i innlegget ditt her, synes jeg derimot er bra. Men - prøv gjerne å gjøre det litt klarere. Det er mitt syn.

Anonymous poster hash: 87bf5...5d7

[laban]

Her lurte jeg i et svakt øyeblikk på om det finnes noe som heter TMS også.

 

Men det gjør det selvsagt ikke.  Hvis mannfolk mot formodning noen gang er trasige, er det sikkert enkelttilfeller hvor de i berettiget harme over sine grusomme livspartnere lar fornuftige reaksjoner komme til overflaten.  I hvert fall kan det ikke kalles noe syndrom, slik det passer å gjøre med kvinners adferd.

Endret 28. desember 2014 av laban

[Madelenemie]

Her lurte jeg i et svakt øyeblikk på om det finnes noe som heter TMS også.

 

Men det gjør det selvsagt ikke.  Hvis mannfolk mot formodning noen gang er trasige, er det sikkert enkelttilfeller hvor de i berettiget harme over sine grusomme livspartnere lar fornuftige reaksjoner komme til overflaten.  I hvert fall kan det ikke kalles noe syndrom, slik det passer å gjøre med kvinners adferd.

Hei!

 

Jeg tenkte også på TMS, oversatt som trassig menneske syndrom.

 

Fordi jeg tror dette er mer personavhengig enn kjønnsavhengig.

 

Jeg er jo selv kvinne, men strever av og til i rollen fordi jeg tenker for maskulint sier min psykiater,

(som sier det er vanskeligere å være en kvinne med autisme enn en mann, da det er mer ok at menn er tausere)

 

min mann er mann:-) og vist nok mer feminin, dvs han er multitasker, og det er mest vanlig blant kvinner. (ifølge min psykiater)

 

Men viktig er ordet mest, for det betyr at kvinner og menn kan være ulike, mer det ene eller det andre.

 

Feks en børsanalytiker bør være multitasker, man må kunne ha mange baller i luften og is i magen, et avslappet smil

om munnen og en uanstrengt vits bør være innen rekkevidde. De fleste børsanalytikere er menn, men de multitasker som kvinner.

 

Det tilhører den eldre garde å tenke så sterotypt tror jeg. 

(tror jeg, men vet jeg ikke)

[Madelenemie]

Du får gjøre det enkelt da, både om det er kaffebesøk eller middagsgjester du får. Jeg er som regel alene på kjøkkenet jeg også, rett og slett fordi mannen min er god til masse men ikke mat...

:-) Min kan mat:-)

 

Men han har veldig jul, 

 

Og i dag var det noe viktig han måtte ordne:-)

[Madelenemie]

Den danske forfatteren Suzanne Brøgger skal en gang ha uttalt: "Du kan ta meg hvor du vil, bare ikke på ordet".

 

Etter mange år som psykiater inkl psykoterapeut, har jeg funnet ut at det noen ganger kan være effektfullt med det jeg har døpt "Det omvendte Suzanne Brøgger-prinsipp". Et par eksempler:

 

"Jeg har så enorme smerter. Jeg tar 6 Paralgin forte om dag, men de virker ikke i det hele tatt".   - "Ok. Da seponerer vi fra i dag".

 

En kvinne fortalte om en helt håpløs ektemann. Alt var negativt med han. På toppen av det hele hadde han lyst til å ha sex med henne. Det syntes hun nesten var det verste og frekkeste av alt.

Så en dag kom hun og fortalte at hun mistenkte at han hadde fått seg en elskerinne. Jeg kunne ikke dy meg for å ta henne på ordet og spurte: "Er det mulig for deg å se på det som avlastning?" Hennes reaksjon gjorde at vi kunne se på samlivet hennes med nye briller.

 

Så til starten av denne tråden. TS starter med å spørre om hun har vært så negativ mot mannen sin at han har fått infarkt.

 

Det er ganske mange innlegg av denne typen fra ulike brukere på dette forum. En legger opp til svar av typen: Nei, det er sikkert like mye hans feil at dere har kranglet, nei det er jeg sikker på at du ikke har gjort du som alltid er så vennlig mot andre, selvsagt er du en god mor om du ikke står opp til frokost med barna dine, ja jeg synes du skal sykemelde deg om det er slitsomt å gå på jobb - kort sagt varianter av "fordi du fortjener det"

 

Her tar jeg TS "på ordet". Hun sier at hun har vært trasig kone (mine ord). Jeg og de andre brukerne vet ikke hvordan hun er som kone (vi kan ha tanker, men vi VET ikke). Ok, da tar jeg henne på alvor og forholder meg til det hun selv sier. "Ok, du sier at du har vært trasig mot mannen din, men jeg kan trøste deg med at det ikke er årsaken til hans infarkt."

 

Dette handler ikke om hww, men om en type innlegg og en måte å kommunisere på som en av og til må ta tak i.

Nettopp ganske mange innlegg av den typen, så ok at du for en gang skyld har mot til å ta til motmæle!

 

Forresten tippet jeg riktig på KKS :-)

 

Men ikke TKS:-)

 

Sytingen og den ensrettede klagingen på ens egen kjæreste, uten at denne balanseres med fornuft har irritert meg lenge.

 

Man er to i et forhold, syting er mer kjennetegn på et alvorlig personlighetsmessig eget problem enn fornuft.

 

Ok man kan bli frustrert, men et hvert forhold innehar både respekt og dyp kjærlighet til ens livsledsager, man ser de gode sidene mer enn strevet oppsummert skrevet.

[Gjest]

Jeg vil med dette si takk for alle svar jeg har fått. Jeg har fått flere nyttige svar som jeg tar med meg videre.

Nhd: beklager min reaksjon, at jeg ble sint på deg.

Fortsatt god jul til alle

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er helt ok og forståelig at du ble sint på meg. Det tåler jeg godt.

Jeg vil bli glad om mitt noe krasse innlegg i tillegg til sinne også utløste noe undring og en del nye tanker :-)

[Gjest]

Det er helt ok og forståelig at du ble sint på meg. Det tåler jeg godt.

Jeg vil bli glad om mitt noe krasse innlegg i tillegg til sinne også utløste noe undring og en del nye tanker :-)

Jeg kan glede deg med at det har det så absolutt

[Gjest]

Ja, nhd, du traff blinken, for å si det slik. Ikke bare du, men flere her inne.

 

Alt fikk liksom en bråstopp og helt ny vending. Så ja, det er en svært så effektiv metode det der. Men jeg må jobbe mer med saken,for hodet er fylt med så mye annet også. 

 

Jeg er flink til å tenke dritt om meg selv, bebreide meg selv, synes synd på meg selv og være lidende martyr når ting går meg i mot - enten hver for seg eller sammen. Det er akkurat som jeg ramler ned av stigen og havner på bakken for så å forbli liggende på bakken i fosterstilling og overlate hele livet mitt til andre. Jeg regredierer, blir som 5 år og avhengig av foreldrene mine igjen.

 

Jeg har lett for å bli avhengig av andre som kan trøste meg og løfte meg opp fordi jeg ikke har, leter godt nok eller finner denne styrken inni meg selv. Men det er jo ikke noe rart jeg ikke har eller finner denne styrken når jeg gjør meg så avhengig av andre. Så å søke støtte på dol hjelper meg ikke - på sikt. Det hjelper der og da,  men ikke ved neste "krise".

 

Dessuten går virkningen fort ut også - og når jeg er alene for meg selv og ikke snakker med andre på dol så er jeg like nedfor med tankene mine som jeg var før jeg fikk støtte og trøst. Jeg trenger også påfyll for å fungere, og når jeg ikke får dette påfyllet fungerer jeg ikke.

 

Jeg får aldri bygget opp den styrken samt lært meg å romme følelser og trøste meg selv på den måten. Det blir vel det samme som å bli avhengig av Valium. Dessuten har jeg et sterkt ønske om å bli selvstendig,men det kan jeg bare glemme om jeg ikke bryter med dette mønsteret også. Å kunne trøste seg selv og finne trygghet inne i seg selv, har jeg sett på som en styrke som jeg for min del har sett langt etter - men jeg øyner håp nå

 

Jeg har tenkt på det Gargamel sier også, og har tenkt å teste ut det å alltid tolke i beste mening, og se hva som skjer. Iallefall prøve.

 

Kayia: Jeg setter stor pris på at du ser fremgangen så klart og tydelig  

[Gjest Ladytron]

Klokt innlegg, hww

[stiften]

 

 

Jeg har tenkt på det Gargamel sier også, og har tenkt å teste ut det å alltid tolke i beste mening, og se hva som skjer. 

 

Ja, dette har jeg gjort som leveregel   

 

[Gjest]

Vi har fått mere svar på hva som feiler mannen min. Jeg ble bare mer redd av det.

Nå føler jeg at jeg må passe på han hele tiden. Det får jeg ikke mulighet til, så nå blir jeg gående og bekymre meg hele tiden.

Jeg er så redd for å komme hjem til han for sent - at jeg ikke får han til lege tidsnok.

Er ufattelig sliten nå. Skulle ønske jeg taklet dette bedre enn jeg gjør.

[Nicklusheletida]

Hvis det er så prekært hww, ville sykehuset ikke sluppet han hjem.

[Gjest]

Hvis det er så prekært hww, ville sykehuset ikke sluppet han hjem.

Han kan ikke bo på sykehuset resten av livet.

[Nicklusheletida]

Så dette med hjertet er noe som ikke kan opereres?

[Gjest]

Så dette med hjertet er noe som ikke kan opereres?

Nei, dette kan ikke opereres.

[Nicklusheletida]

Ok, klem til deg.

[AnonymBruker]

Nei, dette kan ikke opereres.

Hadde han ikke nylig hatt et infarkt? Isåfall blir han vel bedre hvis han tar tiden til hjelp og passer på helsen.

Beklager på forhånd hvis jeg har misforstått noe eller det er noe mer vedrørende saken som jeg ikke vet.

Anonymous poster hash: fcfe7...b74

[Gjest Gargamel]

Vi har fått mere svar på hva som feiler mannen min. Jeg ble bare mer redd av det.

Nå føler jeg at jeg må passe på han hele tiden. Det får jeg ikke mulighet til, så nå blir jeg gående og bekymre meg hele tiden.

Jeg er så redd for å komme hjem til han for sent - at jeg ikke får han til lege tidsnok.

Er ufattelig sliten nå. Skulle ønske jeg taklet dette bedre enn jeg gjør.

At du har det vondt betyr ikke det at du takler det dårlig. Det er noen vonde ting man må gjennom, som ingen kan gjøre noe med. Du trenger ikke være så redd for å gjøre noe feil.

[frosken]

Vi har fått mere svar på hva som feiler mannen min. Jeg ble bare mer redd av det.

Nå føler jeg at jeg må passe på han hele tiden. Det får jeg ikke mulighet til, så nå blir jeg gående og bekymre meg hele tiden.

Jeg er så redd for å komme hjem til han for sent - at jeg ikke får han til lege tidsnok.

Er ufattelig sliten nå. Skulle ønske jeg taklet dette bedre enn jeg gjør.

 

 Ble dette tydelig uttrykt av kardiologen? At han ikke selv kan ta ansvar? Ble det diskutert om han kunne hatt  nytte av hjerterehabiliteringsopphold for å bli bedre på å ivareta seg selv?