NHD/Minneside på facebook, hvor lenge?

[AnonymBruker]

Hvor lenge bør man opprettholde minneside av avdød person på facebook?

 

Har ei i familien som mistet sønnen sin for over ett år siden. Men tenker av og til at det kunne vært sunt å avslutte denne minnesiden snart..

 

Stadig er det noen som skriver innlegg om avdøde..

 

Kanskje tar jeg feil?

Anonymous poster hash: d0f0e...e96

Anonymous poster hash: d0f0e...e96

[Caylee]

Jeg trodde minneside var akuratt det ordet er. En side man kan minnes den døde, akuratt som graven.

Men skjønner poenget ditt ved å kanskje ikke ha den på facebook.

Hva med å lage minneside her istedenfor?

 

http://jolstad.vareminnesider.no/

 

Er ganske populær minneside. Flere oppretter der nå. Og skriver det i dødsannonsen itilegg. En jeg vet om tok selvmord. Hun har minneside der selvom det er over 2 år siden hennes død. Liker å gå innom noenganger, bare for å minne hun. Forskjellen på facebook og jolstad er at på jolstad skriver man ikke mye. Det er mer en plass å titte innom

[Høstløv]

Hvis det plager deg, kan du bare blokkere Facebooksiden

[AnonymBruker]

Hvis det plager deg, kan du bare blokkere Facebooksiden

Du trenger ikke være frekk! Har ikke sagt at det plager meg, bare lurer på hvor lenge det er "gunstig" å opprettholde en slik side.

 

Skrev også at kanskje jeg tar feil, så det er ikke noen vits å være så kjepphøy i svaret.

Anonymous poster hash: d0f0e...e96

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg antar at din intensjon er at en før eller siden må komme over/forsone seg med at den døde er død.

 

Vi leser i blant om personer som lenge etter en pårørendes død dekker på bordet til denne, feirer bursdager, ikke rydder bort sakene osv osv. Jeg er enig i at slik adferd kan føre til en forlenget sorgreaksjon og hindre tilbakevending til en vanlig hverdag der livet må gå videre.

 

Gamle tradisjoner er ikke slik de er helt tilfeldig. Jeg tror de har blitt sånn fordi det er hensiktsmessig. Det er en tradisjon i Norge at de nærmeste, f.eks en enke/enkemann, har en sørgetid på et år. Deretter må en rette ryggen og se fremover uten at det betyr at den avdøde er glemt.

 

Ja, jeg tror et år er passe :-)

[Caylee]

Jeg antar at din intensjon er at en før eller siden må komme over/forsone seg med at den døde er død.

 

Vi leser i blant om personer som lenge etter en pårørendes død dekker på bordet til denne, feirer bursdager, ikke rydder bort sakene osv osv. Jeg er enig i at slik adferd kan føre til en forlenget sorgreaksjon og hindre tilbakevending til en vanlig hverdag der livet må gå videre.

 

Gamle tradisjoner er ikke slik de er helt tilfeldig. Jeg tror de har blitt sånn fordi det er hensiktsmessig. Det er en tradisjon i Norge at de nærmeste, f.eks en enke/enkemann, har en sørgetid på et år. Deretter må en rette ryggen og se fremover uten at det betyr at den avdøde er glemt.

 

Ja, jeg tror et år er passe :-)

ehh nei.

De fleste sørger mye lenger enn et år.

Hadde ikke de etterlatte hatt minnesiden, hadde det vært enda verre for meg og flere.

[Høstløv]

 

Du trenger ikke være frekk! Har ikke sagt at det plager meg, bare lurer på hvor lenge det er "gunstig" å opprettholde en slik side.

 

Skrev også at kanskje jeg tar feil, så det er ikke noen vits å være så kjepphøy i svaret.

Anonymous poster hash: d0f0e...e96

 

 

Det var ikke ment som et frekt innlegg.

 

Jeg vet at det er forskjellige måter å sørge på.

Den vanskeligste sorgen å takle er vel egentlig det å miste et barn. Det er unaturlig at barna dør før en selv. Så det savnet må en leve med til en dør, det er vanskelig å rette ryggen og se fremover fordi savnet etter barnet er det hele tiden.

 

Enker/enkemenn kan vanligvis skape seg et selvstendig liv etter tapet av en ektefelle, kanskje ved å finne seg en ny partner eller innfinne seg med alenetilværelsen, men mister man et barn vil en alltid ha et barn for lite.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Sørge- og Krisebevegelsen" har dessverre blitt stor i Norge. Det gjelder å få mest mulig ut av det triste og sørgelige.

[Caylee]

NHD du har tydeligvis ikke peiling på sorg. Alle jeg noen gang har mistet sørger jeg over ennå. Selvom hun første døde i 2002. Tror folk vil få det verre i sorgen hvis de kommer til deg og du sier det er normalt ikke sørge etter et år.

[Caylee]

"Sørge- og Krisebevegelsen" har dessverre blitt stor i Norge. Det gjelder å få mest mulig ut av det triste og sørgelige.

Hva sa du? Det er bra en folk får hjelp!! De fleste klarer ikke bare late som.

[Cilien]

Jeg antar at din intensjon er at en før eller siden må komme over/forsone seg med at den døde er død.

 

Vi leser i blant om personer som lenge etter en pårørendes død dekker på bordet til denne, feirer bursdager, ikke rydder bort sakene osv osv. Jeg er enig i at slik adferd kan føre til en forlenget sorgreaksjon og hindre tilbakevending til en vanlig hverdag der livet må gå videre.

 

Gamle tradisjoner er ikke slik de er helt tilfeldig. Jeg tror de har blitt sånn fordi det er hensiktsmessig. Det er en tradisjon i Norge at de nærmeste, f.eks en enke/enkemann, har en sørgetid på et år. Deretter må en rette ryggen og se fremover uten at det betyr at den avdøde er glemt.

 

Ja, jeg tror et år er passe :-)

Jeg tror sorg oppleves individuelt. Sorg over en sønn, som TS har som eksempel, tror jeg ofte varer mye, mye lengre. Kanskje er det vanskelig for de som ikke har opplevd det å sette seg inn i. Man skal kanskje ikke sammenligne opplevelse av sorg, men jeg vil tro det å f.eks miste eldre foreldre, en tante etc ofte har en prosess som varer kortere.

 

Jeg tror dessuten et "minnested" på Facebook eller andre steder på nettet av mange oppleves som et tillegg til, eller kanskje til og med som nærmest erstatter en gravstein på en kirkegård. Gravsteiner pleier å få stå i flere tiår, så kanskje er ett år på Facebook ganske lite i et slikt perspektiv? 

[AnonymBruker]

Jeg antar at din intensjon er at en før eller siden må komme over/forsone seg med at den døde er død.

 

Vi leser i blant om personer som lenge etter en pårørendes død dekker på bordet til denne, feirer bursdager, ikke rydder bort sakene osv osv. Jeg er enig i at slik adferd kan føre til en forlenget sorgreaksjon og hindre tilbakevending til en vanlig hverdag der livet må gå videre.

 

Gamle tradisjoner er ikke slik de er helt tilfeldig. Jeg tror de har blitt sånn fordi det er hensiktsmessig. Det er en tradisjon i Norge at de nærmeste, f.eks en enke/enkemann, har en sørgetid på et år. Deretter må en rette ryggen og se fremover uten at det betyr at den avdøde er glemt.

 

Ja, jeg tror et år er passe :-)

Ja det er mente at man før eller siden må forsone seg med at den døde er død. På denne minnesiden jeg refererer til skrives det bl.a "Gratulerer med dagen" ved bursdag, "god påske" "god jul og godt nytt år" til avdøde. Dette føles feil tenker jeg..

Anonymous poster hash: d0f0e...e96

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Ja det er mente at man før eller siden må forsone seg med at den døde er død. På denne minnesiden jeg refererer til skrives det bl.a "Gratulerer med dagen" ved bursdag, "god påske" "god jul og godt nytt år" til avdøde. Dette føles feil tenker jeg..

Anonymous poster hash: d0f0e...e96

 

Ja, det du nevner er typiske eksempel på at sorgprosessen er inne på et blindspor.

[frosken]

 

Hvor lenge bør man opprettholde minneside av avdød person på facebook?

 

Har ei i familien som mistet sønnen sin for over ett år siden. Men tenker av og til at det kunne vært sunt å avslutte denne minnesiden snart..

 

Stadig er det noen som skriver innlegg om avdøde..

 

Kanskje tar jeg feil?

Anonymous poster hash: d0f0e...e96

Anonymous poster hash: d0f0e...e96

 

 

Jeg synes dette kommer an på hvor mye tid som brukes på minnesiden. Etter min oppfatning kan man ikke vurdere om dette er konstruktivt for den det gjelder isolert fra andre forhold. Minnesider er  en ganske ny oppfinnelse, mens gravsteder har en lang tradisjon. Det er jo ikke uvanlig å tenne lys på graven både i høytidene og ved fødselsdager, tvert om anser jeg det for å være en god måte å forholde seg til sine avdøde på. Det er snart 30 år siden min far døde, og min mor markerer fortsatt hans fødselsdag med besøk på graven. Jeg kan ikke se noe usunt i dette.

[AnonymBruker]

Ja, det du nevner er typiske eksempel på at sorgprosessen er inne på et blindspor.

 

Hvorfor er dette "verre" enn å ha et gravsted man går til?

Anonymous poster hash: 7b214...d17

[kaprif]

Hvis jeg dør så hadde jeg ikke ønsket å ha noen minneside på FB eller andre plasser. Kanskje et poeng å avklare det med den døende i situasjoner der det er mulig. I de tilfeller en person dør brått bør det vel være den nærmeste familie som kjenner personen som avgør om en slik minneside skal bli stående.

[Loft]

Hvis jeg dør så hadde jeg ikke ønsket å ha noen minneside på FB eller andre plasser. Kanskje et poeng å avklare det med den døende i situasjoner der det er mulig. I de tilfeller en person dør brått bør det vel være den nærmeste familie som kjenner personen som avgør om en slik minneside skal bli stående.

 

Jeg derimot synes ikke dette er noe som "angår" den døende. Hva som skjer etter at folk dør synes jeg er opp til de nærmeste etterlatte å avgjøre.

[kaprif]

NEI !

 

Du har ikke rett til det. Det er ikke ditt liv lenger. Håper det snart kommer lover for slikt slik at folk med slike holdninger blir stoppet. Men det går sikkert an å lage en kontrakt med en advokat om forbud mot dette før man dør. Får vel gjøre det da. Dette blir å sammenligne som sosialpornografi. Spesielt slike trender ser jeg sider som omtaler folks selvmord.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Hvorfor er dette "verre" enn å ha et gravsted man går til?

Anonymous poster hash: 7b214...d17

 

Ikke FB-siden, men det som skrives. Om du ser hva TS skriver, skrives det ikke "I dag ville du vært 12 år - savner deg". Det skrives "Gratulerer med dagen" og "God påske" som om vedkommende var i live.

En av de psykologiske hensiktene med begravelse er å stadfeste slik at det går opp for alle at vedkommende er død.

[Caylee]

Ikke FB-siden, men det som skrives. Om du ser hva TS skriver, skrives det ikke "I dag ville du vært 12 år - savner deg". Det skrives "Gratulerer med dagen" og "God påske" som om vedkommende var i live.

En av de psykologiske hensiktene med begravelse er å stadfeste slik at det går opp for alle at vedkommende er død.

Hva vil det si å være død ifølge deg? Du kan ikke vite hva som skjer.