Utrolig stor angst

[Caylee]

Skal jeg være ærlig har jeg aldri følt så ille angst før. Jeg føler angsten konstant. Jeg er så redd :-(

Når jeg la meg igår klarte jeg ikke slappe av. Jeg bare gråt og skalv. Jeg tenkte at jeg orker ikke leve slik som dette mer. Jeg er så ødelagt, med så mange psykiske problemer at behandlingen går for sagte. Jeg kommer aldri til å bli frisk i dette tempoet.

 

Så tenkte jeg på døden. Kanskje det er den eneste løsningen jeg har? Selvmord. Angsten ble større. Jeg vil ikke dø. Den gjør meg redd. Så begynte jeg tenke mye på døden.  Jeg vil ikke dø. Men alle skal dø. Det er forferdelig. Tenk om jeg blir ingenting. Gud hvorfor ble jeg født? Jeg er så redd. Jeg er så redd. Så tenkte jeg.. men hvis jeg er redd for å dø må jeg leve. Men jeg er så redd for å leve også.

 

Skolen skremmer meg. alle forventningene skremmer meg. Mennesker skremmer meg. Hva faen skal jeg gjøre?? Jeg vil ikke dø eller leve. Jeg vil ingenting. Jeg er bare så redd at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre meg av. Jeg har aldri vært så redd før.

 

Hvordan skal jeg løse dette? Jeg orker ikke angsten. Jeg orker ikke. Men ingen vet hvor ille den har blitt. JEG ER REDD!! Så ser jeg på klokka. Den er 6.. Faen. Jeg tør ikke livet lenger. Jeg skjelver. Jeg vil bare sove i et trygt rom resten av mitt liv. Kanskje jeg bare burde slutte spise. Men nei.. vil ikke dø.. jeg er fortapt.

[frosken]

Det vil bli bedre igjen, Caylee, det er jeg helt sikker på. Men hvorfor er det ingen som vet hvordan du har det? Du snakker jo med en psykolog jevnlig, og jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke forteller hvordan du har det der?

 

Hvordan var det å være tilbake på skolen i dag? Og er det noe annet enn skole du er opptatt av i hverdagen, noe som kan distrahere deg litt fra din psykiske smerte?

[Caylee]

Det vil bli bedre igjen, Caylee, det er jeg helt sikker på. Men hvorfor er det ingen som vet hvordan du har det? Du snakker jo med en psykolog jevnlig, og jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke forteller hvordan du har det der?

 

Hvordan var det å være tilbake på skolen i dag? Og er det noe annet enn skole du er opptatt av i hverdagen, noe som kan distrahere deg litt fra din psykiske smerte?

Det er så mye som er galt at jeg får ikke tid til å prate om alt.. det er et stort problem. Hun vet om angsten, problemet er at nå er den verre enn noensinne. Er til og med forferdelig vanskelig å konsetrere seg å skrive, jeg bare skjelver og føler en ufattelig uro.

 

Jeg sovnet ikke før 6 halv 7. og skulle våkne halv 8.. Angsten var så ille og hadde fått lite søvn. Det gikk dessverre ikke å dra ditt. Har stor naturfagprøve imorgen.. men hvordan i huleste skal jeg klare øve til den når jeg så vidt klarer å konsentrere meg på å skrive dette..

[Inner self]

Vanskelige tanker og stor angst Caylee. Jeg hadde mye sånn da jeg var yngre. Det blir ofte bedre med årene, men det er jo fattig trøst for akkuratt nå. Viktigste er å ha noe som kan avlede tankene, men det er jo ikke lett.

[Caylee]

Vanskelige tanker og stor angst Caylee. Jeg hadde mye sånn da jeg var yngre. Det blir ofte bedre med årene, men det er jo fattig trøst for akkuratt nå. Viktigste er å ha noe som kan avlede tankene, men det er jo ikke lett.

Hva gjør man i en slik situasjon? Ikke vits dra på legevaka, de bryr seg vel ikke. Desuten er det veldig skummelt dra ditt.

det er utholdelig.. Jeg hadde mye angst før jeg også. Da jeg var 12.. men har kommet mye tibake dessverre

[Psykojenta]

Hva gjør man i en slik situasjon? Ikke vits dra på legevaka, de bryr seg vel ikke. Desuten er det veldig skummelt dra ditt.

det er utholdelig.. Jeg hadde mye angst før jeg også. Da jeg var 12.. men har kommet mye tibake dessverre

Mange sier at du skal stå i det. Tåle holde ut, men det er enklere sagt enn gjort.

Med min grensepsykose fikk jeg beskjed om å trosse angsten..nytter ikke flykte fra den, den kommer etter.

 

 

 

Håper du finner ut av det, men trur du bare må prøve å trosse den, uansett hvor usikkert det føles..og det er forferdelig tungt å stå i det, det vet jeg-hatt MASSE angst.

[frosken]

Det er så mye som er galt at jeg får ikke tid til å prate om alt.. det er et stort problem. Hun vet om angsten, problemet er at nå er den verre enn noensinne. Er til og med forferdelig vanskelig å konsetrere seg å skrive, jeg bare skjelver og føler en ufattelig uro.

 

Jeg sovnet ikke før 6 halv 7. og skulle våkne halv 8.. Angsten var så ille og hadde fått lite søvn. Det gikk dessverre ikke å dra ditt. Har stor naturfagprøve imorgen.. men hvordan i huleste skal jeg klare øve til den når jeg så vidt klarer å konsentrere meg på å skrive dette..

 

Jeg synes du skal akseptere at du ikke klarer å øve til prøven i morgen. Gi beskjed til læreren om at du har hatt så mye angst at det ikke har gått og spør om du kan få prøven en annen dag i stedet.

 

Når det gjelder psykologen din, så kunne du kanskje spørre om du kunne få time litt oftere en periode?

[frosken]

Hva gjør man i en slik situasjon? Ikke vits dra på legevaka, de bryr seg vel ikke. Desuten er det veldig skummelt dra ditt.

det er utholdelig.. Jeg hadde mye angst før jeg også. Da jeg var 12.. men har kommet mye tibake dessverre

 

Jeg synes ikke du skal dra på legevakta, de klarer ikke å hjelpe deg på en god måte nå i kveld. Hvis du nå aksepterer at du ikke klarer å øve til prøven i morgen, er det da noe du kan gjøre i kveld som er litt hyggelig og som avleder deg litt fra angsten?

[AnonymBruker]

Skal jeg være ærlig har jeg aldri følt så ille angst før. Jeg føler angsten konstant. Jeg er så redd :-(

Når jeg la meg igår klarte jeg ikke slappe av. Jeg bare gråt og skalv. Jeg tenkte at jeg orker ikke leve slik som dette mer. Jeg er så ødelagt, med så mange psykiske problemer at behandlingen går for sagte. Jeg kommer aldri til å bli frisk i dette tempoet.

 

Så tenkte jeg på døden. Kanskje det er den eneste løsningen jeg har? Selvmord. Angsten ble større. Jeg vil ikke dø. Den gjør meg redd. Så begynte jeg tenke mye på døden.  Jeg vil ikke dø. Men alle skal dø. Det er forferdelig. Tenk om jeg blir ingenting. Gud hvorfor ble jeg født? Jeg er så redd. Jeg er så redd. Så tenkte jeg.. men hvis jeg er redd for å dø må jeg leve. Men jeg er så redd for å leve også.

 

Skolen skremmer meg. alle forventningene skremmer meg. Mennesker skremmer meg. Hva faen skal jeg gjøre?? Jeg vil ikke dø eller leve. Jeg vil ingenting. Jeg er bare så redd at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre meg av. Jeg har aldri vært så redd før.

 

Hvordan skal jeg løse dette? Jeg orker ikke angsten. Jeg orker ikke. Men ingen vet hvor ille den har blitt. JEG ER REDD!! Så ser jeg på klokka. Den er 6.. Faen. Jeg tør ikke livet lenger. Jeg skjelver. Jeg vil bare sove i et trygt rom resten av mitt liv. Kanskje jeg bare burde slutte spise. Men nei.. vil ikke dø.. jeg er fortapt.

 

Har hatt det helt på samme måte nøyaktig på samme tidspunkt i skoleåret. Endte med nesten 3 måneders fravær, og fikk vidtemål med et nødsskrik. Vet ikke ha du skal gjøre. Det beste er nok å ta det opp med fastlege/behandler raskest mulig.

Anonymous poster hash: af3f1...24f

[Inner self]

Hvis du står i fare for å dette helt utenfor, så burde du kanskje vært innom en eller annen type institusjon. Nå mener jeg ikke ett galehus, men en instutisjon som bjerketun eller hva det heter, der ungdom med psykiske problemer kan få hjelp støtte og felleskap, men det er kanskje BUP?

Endret 5. januar 2015 av Inner self

[Caylee]

Mange sier at du skal stå i det. Tåle holde ut, men det er enklere sagt enn gjort.

Med min grensepsykose fikk jeg beskjed om å trosse angsten..nytter ikke flykte fra den, den kommer etter.

 

 

 

Håper du finner ut av det, men trur du bare må prøve å trosse den, uansett hvor usikkert det føles..og det er forferdelig tungt å stå i det, det vet jeg-hatt MASSE angst.

akuratt det jeg har funnet ut også. Jeg prøver å ignorere den, men angsten føler etter meg uansett og tilslutt sprekker det.

Er litt bedre nå, men tanken på skolen gjør at det blir verre. Er veldig usikker nå hvordan jeg skal løse det. Har prøvd veldig mye holde ut, men funker ikke kjempegodt akuratt

[Caylee]

Jeg synes du skal akseptere at du ikke klarer å øve til prøven i morgen. Gi beskjed til læreren om at du har hatt så mye angst at det ikke har gått og spør om du kan få prøven en annen dag i stedet.

 

Når det gjelder psykologen din, så kunne du kanskje spørre om du kunne få time litt oftere en periode?

Ja.. problemet blir bare at jeg utsetter problemet. Jeg har nesten ingen konsetrasjon lenger. Jeg kunne spurt, men hvis jeg går på skolen har jeg ikke tid mer enn en gang i uka. Jeg klarer ikke skolen nå, men er redd at jeg ikke kommer noen vei hvis jeg ikke går. Dette er vond situasjon.

[Caylee]

Jeg synes ikke du skal dra på legevakta, de klarer ikke å hjelpe deg på en god måte nå i kveld. Hvis du nå aksepterer at du ikke klarer å øve til prøven i morgen, er det da noe du kan gjøre i kveld som er litt hyggelig og som avleder deg litt fra angsten?

Har gjort det litt, problenet er bare tenker jeg ikke på skolen utsetter jeg forsatt problemet..

[Caylee]

 

Har hatt det helt på samme måte nøyaktig på samme tidspunkt i skoleåret. Endte med nesten 3 måneders fravær, og fikk vidtemål med et nødsskrik. Vet ikke ha du skal gjøre. Det beste er nok å ta det opp med fastlege/behandler raskest mulig.

Anonymous poster hash: af3f1...24f

 

Hva hjalp deg til å få det bedre? kom de med noen gode råd som du husker?

[Caylee]

Hvis du står i fare for å dette helt utenfor, så burde du kanskje vært innom en eller annen type institusjon. Nå mener jeg ikke ett galehus, men en instutisjon som bjerketun eller hva det heter, der ungdom med psykiske problemer kan få hjelp støtte og felleskap, men det er kanskje BUP?

Har ganske dårlig erfaring med slike steder. Søkte også for en stund siden, men fikk avslag fordi jeg var innlagt så lenge sist gang.