Gi faen i livet mitt?

[Caylee]

Jeg kommer til å dø uansett. Jeg er lei av å kjempe, kanskje jeg bare burde gi opp? Ikke bry meg om noe? Livet går til helvete uansett.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kommer til å dø uansett. 

Det tror jeg er helt korrekt.

[skrevet]

Jeg kommer til å dø uansett. Jeg er lei av å kjempe, kanskje jeg bare burde gi opp? Ikke bry meg om noe? Livet går til helvete uansett.

 

Kan være digg å slenge seg under en gran i vinterstormen. Noen ganger er det lurt, slik at man ikke fryser ihjel eller går seg bort, men nærmere hjem kommer man uansett ikke enn så lenge man ligger der.

 

Hilsen en som har slengt seg under en gran, og hentet tørre kvister og fyrt bål, tross at stormen har passert for lenge siden.

 

Gjør som du vil.

[Trine]

Når du føler for å gi opp kan du ikke prøve å holde ut for de du er glad i og de som er glad i deg? Kanskje det blir bedre en dag.

[Caylee]

Det tror jeg er helt korrekt.

Akuratt. Kanskje jeg bare burde dø så fort som mulig. Så får jeg svaret. Så får jeg håpe på det beste.

[Caylee]

Kan være digg å slenge seg under en gran i vinterstormen. Noen ganger er det lurt, slik at man ikke fryser ihjel eller går seg bort, men nærmere hjem kommer man uansett ikke enn så lenge man ligger der.

 

Hilsen en som har slengt seg under en gran, og hentet tørre kvister og fyrt bål, tross at stormen har passert for lenge siden.

 

Gjør som du vil.

Siden jeg er livredd både livet og døden, og jeg vet døden kommer før eller siden..

[missmas]

ja kanskje det er best å bare dø

livet er er et uutholdelig støkke.

[Caylee]

Når du føler for å gi opp kan du ikke prøve å holde ut for de du er glad i og de som er glad i deg? Kanskje det blir bedre en dag.

Vet ikke lenger.. Jeg vet bare ikke

[Caylee]

ja kanskje det er best å bare dø

livet er er et uutholdelig støkke.

Jeg vet :-(

[umakenverdt]

Akuratt. Kanskje jeg bare burde dø så fort som mulig. Så får jeg svaret. Så får jeg håpe på det beste.

 

Men da mister du muligheten til å se svaret på hva livet kan tilby. Døden kommer før eller siden uansett, så det svaret får du senere. Jeg skjønner det er vanskelig å se, og at det virker vondt og vanskelig nå, men tenk på alt som kan komme din vei. Hvis du holder ut litt lenger, kan det hende du får oppleve noe helt fantastisk. Den muligheten risikerer du miste.

[skrevet]

Skulle ønske jeg var "president" jeg, men er for lat og feig. Hva er ditt problem; er det dette, eller har du ingen ønsker? Å si "jeg kommer til å dø uansett" og "livet kommer til å gå til helvete uansett" er egentlig ikke noen forklaringer, det er bare pessismisme.

[Caylee]

Men da mister du muligheten til å se svaret på hva livet kan tilby. Døden kommer før eller siden uansett, så det svaret får du senere. Jeg skjønner det er vanskelig å se, og at det virker vondt og vanskelig nå, men tenk på alt som kan komme din vei. Hvis du holder ut litt lenger, kan det hende du får oppleve noe helt fantastisk. Den muligheten risikerer du miste.

Ingen vet hva som skjer etter døden. Men hvis det er virkelig slik at alt blir "svart". Hva er vitsen med å leve da? Uansett hvor lenge jeg lever kommer jeg ikke til å huske noenting uansett.

 

Eller kan være noe etter døden. Men da er jeg i bevisthet uansett.

[Caylee]

Skulle ønske jeg var "president" jeg, men er for lat og feig. Hva er ditt problem; er det dette, eller har du ingen ønsker? Å si "jeg kommer til å dø uansett" og "livet kommer til å gå til helvete uansett" er egentlig ikke noen forklaringer, det er bare pessismisme.

Jeg klarer ikke livet.

Jeg har prøvd og prøvd. Hver gang ting ser bra ut, faller jeg.

Jeg har egentlig masse ønsker. Men jeg klarer det ikke. hvis jeg skulle fått drømmeliv ville det vært å fått en fin jobb, familie og hus og levet uten bekymringer. Men det kommer aldri til å skje.

[umakenverdt]

Ingen vet hva som skjer etter døden. Men hvis det er virkelig slik at alt blir "svart". Hva er vitsen med å leve da? Uansett hvor lenge jeg lever kommer jeg ikke til å huske noenting uansett.

 

Eller kan være noe etter døden. Men da er jeg i bevisthet uansett.

 

Ingen vet det nei. Du vet heller ikke at alt blir svart. Hvis dette er noe du synes er vanskelig å tenke på, tenk at det finnes mange andre muligheter også, men svar på det får du ikke nå.

 

Du kan oppleve mye spennende i ditt liv ennå, mye som gir både deg og andre glede. Svaret på dine spørsmål om døden får du uansett siden, fokuser på å få mest mulig ut av livet, for det er ikke sikkert du får det igjen. Og selv om du har hatt det veldig vondt til nå, kan ting forandre seg. Du som virker så oppriktig nysgjerrig, er du ikke bare ørlite grann nysgjerrig på hvordan du vil ha det som 30 åring, 40 åring, eller 70 åring?

[Caylee]

Ingen vet det nei. Du vet heller ikke at alt blir svart. Hvis dette er noe du synes er vanskelig å tenke på, tenk at det finnes mange andre muligheter også, men svar på det får du ikke nå.

 

Du kan oppleve mye spennende i ditt liv ennå, mye som gir både deg og andre glede. Svaret på dine spørsmål om døden får du uansett siden, fokuser på å få mest mulig ut av livet, for det er ikke sikkert du får det igjen. Og selv om du har hatt det veldig vondt til nå, kan ting forandre seg. Du som virker så oppriktig nysgjerrig, er du ikke bare ørlite grann nysgjerrig på hvordan du vil ha det som 30 åring, 40 åring, eller 70 åring?

Skal jeg være helt ærlig.

Skulle ønske jeg kunne leve så lenge at jeg ble bestemor og oldemor og kunne fortelle historier fra den tiden jeg satt i "fengsel". Og fortalt dem visdomsord osv.

Men jeg er så redd barnevernet. Tror jeg aldri tør få barn.

Endret 5. januar 2015 av Caylee

[Trine]

Livet kommer aldri til å bli bekymringsløst, det er jeg rimelig sikker på. En fin jobb, familie og hus er fullt mulig. Selvfølgelig avhenger det av hvor kravstor du er. Du sa en gang at du hadde lyst til å jobbe med funksjonshemmede. Hva med å ta fagbrev som helsefagarbeider e.l i stedefor å satse på 3 år på høyskole for å bli vernepleier? Da blir målet lettere å nå. Familie kommer når du er klar for det. Først må du få orden og troen på deg selv. Hus er ikke noe problem å få så lenge du har jobb og så lenge du er villig til å flytte et sted som ikke er så sentralt. Hele veien er det snakk om prioriteringer. Vil man bo på 15 m2 i Oslo, eller et hus en time utenfor Oslo. Vil man slite mange år på skolen for å få den ene utdanningen eller kan man bli noe tilsvarende med kortere utdanning. Du bør uansett ta en seriøs prat med psykologen du går til, for det virker ikke som behandlingen du får hjelper deg noe.

Endret 5. januar 2015 av Trine

[Psykojenta]

Jeg klarer ikke livet.

Jeg har prøvd og prøvd. Hver gang ting ser bra ut, faller jeg.

Jeg har egentlig masse ønsker. Men jeg klarer det ikke. hvis jeg skulle fått drømmeliv ville det vært å fått en fin jobb, familie og hus og levet uten bekymringer. Men det kommer aldri til å skje.

 

Beklager å måtte skuffe deg, men du kommer aldri til å få et liv uten bekymringer, det vil hele tiden være ett eller anna.

 

Jeg tenkte som deg(tenker egentlig mye fortsatt) at det ikke er verdt å leve, at alt er håpløst.

Vi er mange i den båten.

 

Du ønsker bli bestemor!

Du har jo håp

[Caylee]

Livet kommer aldri til å bli bekymringsløst, det er jeg rimelig sikker på. En fin jobb, familie og hus er fullt mulig. Selvfølgelig avhenger det av hvor kravstor du er. Du sa en gang at du hadde lyst til å jobbe med funksjonshemmede. Hva med å ta fagbrev som helsefagarbeider e.l i stedefor å satse på 3 år på høyskole for å bli vernepleier? Da blir målet lettere å nå. Familie kommer når du er klar for det. Først må du få orden og troen på deg selv. Hus er ikke noe problem å få så lenge du har jobb, så lenge du er villig til å flytte et sted som ikke er så sentralt. Hele veien er det snakk om prioriteter. Vil man bo på 15 m2 i Oslo, eller et hus en time utenfor Oslo. Vil man slite mange år på skolen for å få den ene utdanningen eller kan man bli noe tilsvarende med kortere utdanning. Du bør uansett ta en seriøs prat med psykologen du går til, for det virker ikke som behandlingen du får hjelper deg noe.

Jeg gjorde en stor feil i 2011. Jeg valgte feil retning. Hadde jeg valgt å ta 2 året på helsefagarbeider hadde jeg nå faktisk bare hatt igjen 2 år i praksis nå. Vondt å tenke på. Isteden valgte jeg en annen retning, der jeg nå har 1 år igjen. Men det er vanskelig det siste året.

[umakenverdt]

Skal jeg være helt ærlig.

Skulle ønske jeg kunne leve så lenge at jeg ble bestemor og oldemor og kunne fortelle historier fra den tiden jeg satt i "fengsel". Og fortalt dem visdomsord osv.

Men jeg er så redd barnevernet. Tror jeg aldri tør få barn.

 

Men så bra, det er veldig kjekt å høre at du ønsker å leve til du blir bestemor og oldemor, det håper jeg du holder fast ved. Selv om du ikke har noen garantier for det, så er jo det en fin drøm som du kan bruke som motivasjon når du har det ekstra tungt.

 

Dette med barn er jo ikke en avgjørelse du trenger ta nå. Ingen vet hva fremtiden bringer. Og det er vel en motivasjon til å fortsette å kjempe, selv om det er tungt? 

[Gjest]

Det er håp for deg også, Caylee