Nhd / noen tanker

[Gjest]

--- og du vil Seff si det er meg og mine " greier", at jeg ikke tåler avvisning oa. Ble så oppløftet når du svarte meg, er så sulteforet på . forståelse ? Oppmuntring ? Trøst ? Fremtidshåp

Sikkert alt og bare si jeg er oppmerksomhetssyk og alt det som tenkes kan. Du ga meg jo et svar som var velgjørende og du sa jeg burde ta i mot all hjelp jeg kunne få ute i det virkelig liv ,blindt . Du sa og du kunne friskmeldt meg på et halv år... Om jeg fulgte din behandling....

Vet psykiatrien rommer ulike meninger og synspunkt , blir derfor litt usikker når du skriver slikt. Jeg ser dessverre ingen ende foreløpig , men et håp er tent etter møte med en psykolog jeg synes " trøster " meg mer og ser min fortvilelse i større grad- uten å definere meg som mindre sympatisk og et sant ustabilt uhyre som må adferdsreguleres til en hver tid . Slikt merkes !

Men ble så trist når jeg svarte deg med et langt foredrag og la min sjelemessige pine i dine hender og du ignorer meg. Jeg ser at jeg sikkert ikke skulle vrengt min sjel på et slikt vis ute på nett og nå plages jeg veldig. Dps kan lese alle mine tanker her, skrev nick navnet mitt, tenkte jeg ikke har noe å skjule. Men når jeg skrev så personlig om min gryende tillit blir jeg med ett så kvalm og uvel og synes det blir feil. Bedt adm på forum slette min siste kommentar - orker ikke at den skal stå. Tror de ignorerer det og jeg kjenner meg så utstilt og utrolig flau . Kandkje du kunne hjelpe meg å få det fjernet så skal jeg prøve å ikke vrenge sjelen flere ganger her inne. Får hetta av at jeg beskriver prosesser i terapirom når jeg vet de kan lese. Får tro de har annet å pusle med:(

Lurer på om jeg kan ha cyklotomi - hva er forskj på det å emosjonelt ustabil tro ? Kjente meg gira i tre dager . Kan ha vært etterdønningene av alkohol inntak da den ofte gjør meg lettere og yr dagen derpå Evt flere dager . Kræsjlandet i dag og kjente meg falleferdig på min treningstur og tenkte at alt er veldig ille og at jeg ikke vet om jeg klarer terapi . Vet jeg møter opp , men føler meg på en knivsegg. Sliter med tillit og er redd for og bli tråkket på . Det er akkurat som jeg venter på det og tenker at det mest går i retning av forfall. Dette skiller seg fra dagene etter nyttårsaften ca tre hvor jeg følte meg lettere og hadde streif av yr livsglede og motivasjon. Slitsom å pendle slik. Men mitt grunnproblem er kanskje min redsel for hva folk skal tro og mene ? Synes ikevel jeg er skiftende - uforutsigbar og tror jeg kan ha tendenser til hypomani , kan plutselig bli svært optimistisk , produktiv , lettsindig og estetisk orientert ( sanselig) . Tror det er riktig å si dette kan relateres til dagsform , men aner ikke om det er normalt . Kan jo være jeg er for orientert mot alt psyke at jeg tror slt er psykt. Men har noen eks gj livet på at jeg både har vært skikkelig oppesen og mest de siste to år depressiv. Tillot meg tidligere ikke å tenke på meg selv som depressiv , men har jo blitt rammet av sterk maktesløshet og sosial angst i flere omganger i livet.

Synes det et vanskelig og føler meg nå forpint . Har ikke klart for meg hva mitt vrak av en selvfølelse kommer av , kandkje er det fordi jeg er så skrekkelig sårbar og redd for å ikke duge. Ingen har vært direkte slemme mot meg og de vil med letthet trolig kunne si det kun er min tanderhet . Er heller ikke opptatt av at andre har skuld i st jeg har det trist , det et jeg som ikke har klart å håndtere livet. Føler jeg fortiden er et lite troverdig menneske .

Endret 5. januar 2015 av En namnlaus

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Da vet jeg i det minste hvorfor jeg ikke fant innlegget ditt da jeg skulle svare på det :-) Det er ikke alltid jeg svarer med en gang. Noen innlegg trenger noen dager i hodet før de er klare for publisering. Men jeg skal prøve å gjenkalle det jeg tenkte å svare.

 

Du skriver om behandlerne som (med mine ord) gransker deg, analyserer deg, prøver å se inn i dit innerste.

Ja, vi gjør det. Jeg gjør det også - så godt jeg kan.

 

Men det er på INTENSJONEN jeg mener du tar feil.

Jeg gransker og tenker så godt jeg kan - i den hensikt å finne nøkler til å låse opp der pasienten har gått i vranglås. For å finne noe å ta fatt i som kan brukes i terapien i den hensikt å bringe pasienten tilbake til sin friske tilstand.

Jeg leser at du tror intensjonen med denne granskingen er å finne noe som kan brukes MOT deg. Vi behandlere prøver, så godt vi kan, å finne noe som kan brukes i arbeidet FOR deg.

[Gjest]

Tusen takk. Gråter nå visst . Var forberedt på du skulle hundse meg for mas el syt. Jeg tok sjansen likevel , angrer ikke på det nå. Føler meg sånn " på tuppa " med ett, er ikke stolt av det.

[Gjest]

Forresten feil å si jeg bare er depressiv - sikkert derfor depresjon var så vanskelig å innrømme før legen sa jeg var dypt deprimert.

plutselig kan jeg få noen vitale kick. Kanskje hormonelle svingninger . ?For øvrig trodde jeg og en tid jeg var i såkalt blandet tilstand , da var jeg enda mer ytterliggående en nå. Helt i ekstase kombinert m plutselig dypt og inderlig mørke og håpløshet . Kunne skje samme dag. Opplevd meg som tålmodig og ikke vanskelig tidligere . Men nokså sensitiv .Litt vrient å peke på slike nyanser egentlig og ser ikke bort i fra jeg har forlest meg på psykiske sykdommer. Har vel fått beskjed om å la andre ta ansvar for dette nå , så bør vel ta det til etterretning. Vanskelig å ikke lese psykologi når du sitter med skjegget i postkassa og føler avmakt. Når jeg bobler inni meg ser jeg betydelig lettere på ting, men så strander det igjen .

[Gjest]

Dette skrev jeg mest for å klarere egne tankerekker . Burde kanskje heller skrevet på egen pc.