Beslutsomhet

[umakenverdt]

Men gjør det noe om det i blant blir feil? Hvem er det som ikke tråkker feil i blant, jeg kjenner ingen slike (..heldigvis), og vi mennesker -vi tåler det. Øv deg, ikke gi deg om "alt" blir feil.

 

Du skriver at du ikke vil være den som bidrar til andres ulykke. Kan du være mer konkret? Gi meg et eksempel

 

Har du alltid hatt problemer med det sosiale, eller er det noe som er kommet nå?

 

Når det kjennes som alt blir feil, og alle handlinger jeg bestemmer meg for å gjøre blir feil og påvirker de rundt meg, er det ikke lett å fortsette å forsøke å ta avgjørelser. Siden jeg er så dårlig på det, blir det så mye feil og jeg bidrar så mye mer negativt enn positivt. Jeg prøver å øve på å ta avgjørelser, handle, men når alt bare blir kluss uansett hva jeg gjør, så aner jeg ikke hvordan jeg skal klare å gå videre.

 

Jeg vil ikke være den som gjør at andre går hjem i dårlig humør. Jeg vil ikke være den som bidrar til at andre må rette opp i mine feil. Jeg vil ikke være den som gjør andre overarbeidet. Jeg vil ikke være den som gir andre sorger eller bekymringer i livet. Jeg vil ikke være den ene som svikter alle sine nærmeste. 

 

Jeg har vel alltid hatt litt vanskeligheter knyttet til det sosiale. Jeg sliter litt med å klare å bidra sosialt, og er nok ganske vanskelig å snakke med. Skulle ønske andre slapp det.

 

Takk for at du tar deg tid til å svare meg. Jeg er klar over at jeg er ganske krevende, og egentlig kanskje ikke burde bruke av andres tid slik som dette. 

[XbellaX]

Når det kjennes som alt blir feil, og alle handlinger jeg bestemmer meg for å gjøre blir feil og påvirker de rundt meg, er det ikke lett å fortsette å forsøke å ta avgjørelser. Siden jeg er så dårlig på det, blir det så mye feil og jeg bidrar så mye mer negativt enn positivt. Jeg prøver å øve på å ta avgjørelser, handle, men når alt bare blir kluss uansett hva jeg gjør, så aner jeg ikke hvordan jeg skal klare å gå videre.

 

Jeg vil ikke være den som gjør at andre går hjem i dårlig humør. Jeg vil ikke være den som bidrar til at andre må rette opp i mine feil. Jeg vil ikke være den som gjør andre overarbeidet. Jeg vil ikke være den som gir andre sorger eller bekymringer i livet. Jeg vil ikke være den ene som svikter alle sine nærmeste. 

 

Jeg har vel alltid hatt litt vanskeligheter knyttet til det sosiale. Jeg sliter litt med å klare å bidra sosialt, og er nok ganske vanskelig å snakke med. Skulle ønske andre slapp det.

 

Takk for at du tar deg tid til å svare meg. Jeg er klar over at jeg er ganske krevende, og egentlig kanskje ikke burde bruke av andres tid slik som dette. 

 

Nå gjør du det igjen. Det er mitt valg å svare deg, jeg klarer fint å bestemme det selv :-)

 

"og er nok ganske vanskelig å snakke med. Skulle ønske andre slapp det." Kan du ikke la andre få lov til å bestemme hva de ønsker å bruke å tid på? 

[Loft]

Når det kjennes som alt blir feil, og alle handlinger jeg bestemmer meg for å gjøre blir feil og påvirker de rundt meg, er det ikke lett å fortsette å forsøke å ta avgjørelser. Siden jeg er så dårlig på det, blir det så mye feil og jeg bidrar så mye mer negativt enn positivt. Jeg prøver å øve på å ta avgjørelser, handle, men når alt bare blir kluss uansett hva jeg gjør, så aner jeg ikke hvordan jeg skal klare å gå videre.

 

Jeg vil ikke være den som gjør at andre går hjem i dårlig humør. Jeg vil ikke være den som bidrar til at andre må rette opp i mine feil. Jeg vil ikke være den som gjør andre overarbeidet. Jeg vil ikke være den som gir andre sorger eller bekymringer i livet. Jeg vil ikke være den ene som svikter alle sine nærmeste. 

 

Jeg har vel alltid hatt litt vanskeligheter knyttet til det sosiale. Jeg sliter litt med å klare å bidra sosialt, og er nok ganske vanskelig å snakke med. Skulle ønske andre slapp det.

 

Takk for at du tar deg tid til å svare meg. Jeg er klar over at jeg er ganske krevende, og egentlig kanskje ikke burde bruke av andres tid slik som dette. 

 

Etterhvert blir det en vane, tror jeg. Man tar etterhvert små og store avgjørelser nesten uten å tenke over at man tar dem. 

 

Også er det jo også sånn at man fort irriterer, ødelegger for og lager bry om man IKKE tar avgjørelser. Man blir unnvikende og diffus og vanskelig å forholde seg til, i tillegg til at man skyver ansvar over på andre. Når du først begynner tørre å ta valg, om det er gode eller ei, så gir du folk en større sjanse til å tegne seg ett bilde av deg og finne noe å snakke med deg om. Heldigvis tror jeg også at folk flest glemmer fort de dumme valgene vi alle (? Ihverfall jeg, og jeg velger å tro at folk glemmer dem) gjør.

[umakenverdt]

Nå gjør du det igjen. Det er mitt valg å svare deg, jeg klarer fint å bestemme det selv :-)

 

"og er nok ganske vanskelig å snakke med. Skulle ønske andre slapp det." Kan du ikke la andre få lov til å bestemme hva de ønsker å bruke å tid på? 

 

Jeg er fullt klar over at du fint klarer å bestemme det selv. Jeg synes bare det er veldig generøst av deg, og jeg bekymrer meg for om jeg "fortjener" bruken av din og andres tid.

 

Nå er det ikke nødvendigvis fordi de ønsker det at de bruker tid på å snakke med meg. I noen situasjoner er de nødt, i andre situasjoner gjør de nok det av andre grunner enn at de ønsker. Jeg skulle ønske de slapp å måtte snakke med meg, eller få formidlet at jeg har forståelse for at de synes jeg er vanskelig. Hvis de hadde sluppet, tror jeg ganske mange ville ha ønsket å la være å forholde seg til meg.

[umakenverdt]

Etterhvert blir det en vane, tror jeg. Man tar etterhvert små og store avgjørelser nesten uten å tenke over at man tar dem. 

 

Også er det jo også sånn at man fort irriterer, ødelegger for og lager bry om man IKKE tar avgjørelser. Man blir unnvikende og diffus og vanskelig å forholde seg til, i tillegg til at man skyver ansvar over på andre. Når du først begynner tørre å ta valg, om det er gode eller ei, så gir du folk en større sjanse til å tegne seg ett bilde av deg og finne noe å snakke med deg om. Heldigvis tror jeg også at folk flest glemmer fort de dumme valgene vi alle (? Ihverfall jeg, og jeg velger å tro at folk glemmer dem) gjør.

 

Jeg har ikke fått det til å bli en vane, men jeg har sikkert ikke jobbet nok på å bli god på det. Bekymrer meg like mye og lenge for å ta både store og små avgjørelser nå som før.

 

Ja, du har jo helt rett. Føler at uansett hva jeg forsøker på blir det feil, så det er nok veldig irriterende, ødeleggende og brysomt for andre nå når jeg ikke klarer å komme frem til en avgjørelse. Jeg synes synd på dem som må forholde seg til meg. Hvorfor skal det være så vanskelig å tørre å foreta valg når man vet at det påvirker andre negativt også dersom man ikke klarer foreta valg. 

[Loft]

Jeg har ikke fått det til å bli en vane, men jeg har sikkert ikke jobbet nok på å bli god på det. Bekymrer meg like mye og lenge for å ta både store og små avgjørelser nå som før.

 

Ja, du har jo helt rett. Føler at uansett hva jeg forsøker på blir det feil, så det er nok veldig irriterende, ødeleggende og brysomt for andre nå når jeg ikke klarer å komme frem til en avgjørelse. Jeg synes synd på dem som må forholde seg til meg. Hvorfor skal det være så vanskelig å tørre å foreta valg når man vet at det påvirker andre negativt også dersom man ikke klarer foreta valg. 

 

Ja, det kan man lure på. Men kanskje det er bedre å tenke på det som at man påvirker andre - uansett - positivt eller negativt, så egentlig er det bare å hoppe i det (eller stenge seg inne og unngå folk (så godt som mulig). Og så kan man heller evaluere om en del måneder, eller år, hvordan det har gått totalt sett, før og etter.

[XbellaX]

Jeg er fullt klar over at du fint klarer å bestemme det selv. Jeg synes bare det er veldig generøst av deg, og jeg bekymrer meg for om jeg "fortjener" bruken av din og andres tid.

 

Nå er det ikke nødvendigvis fordi de ønsker det at de bruker tid på å snakke med meg. I noen situasjoner er de nødt, i andre situasjoner gjør de nok det av andre grunner enn at de ønsker. Jeg skulle ønske de slapp å måtte snakke med meg, eller få formidlet at jeg har forståelse for at de synes jeg er vanskelig. Hvis de hadde sluppet, tror jeg ganske mange ville ha ønsket å la være å forholde seg til meg.

 

"Jeg bekymrer meg for om jeg fortjener bruken av din og andres tid" -du trenger hverken bekymre deg eller bruke mer energi på akkurat den tanken, jeg er i stand til å velge selv. Skjønt, om du ønsker å ta hele verden sin bekymring på dine skuldre så skal jeg ikke nekte deg, men du trenger ikke :-)

[umakenverdt]

Ja, det kan man lure på. Men kanskje det er bedre å tenke på det som at man påvirker andre - uansett - positivt eller negativt, så egentlig er det bare å hoppe i det (eller stenge seg inne og unngå folk (så godt som mulig). Og så kan man heller evaluere om en del måneder, eller år, hvordan det har gått totalt sett, før og etter.

 

Jeg har forsøkt å stenge meg mest mulig inne en periode tidligere, men det fungerte dessverre dårlig på andre områder. Jeg får prøve, det er vel den eneste muligheten. Men når de aller fleste avgjørelser kjennes veldig skremmende å ta, og hver av dem krever at man hopper, vet jeg ikke om jeg har nok styrke til det. Tusen takk for at du bruker av tiden din til å hjelpe meg, det setter jeg umåtelig stor pris på. 

[umakenverdt]

"Jeg bekymrer meg for om jeg fortjener bruken av din og andres tid" -du trenger hverken bekymre deg eller bruke mer energi på akkurat den tanken, jeg er i stand til å velge selv. Skjønt, om du ønsker å ta hele verden sin bekymring på dine skuldre så skal jeg ikke nekte deg, men du trenger ikke :-)

 

Nei, hadde vært greit å droppet det ja  Merker det fremdeles er vanskelig å tro helt fullt på at det er slik, men skal prøve å ikke bruke mer energi på den tanken.

Endret 9. januar 2015 av umakenverdt

[umakenverdt]

Jeg blir så pinlig berørt av mine innlegg her. Det er ikke ofte jeg har latt meg uttrykke den typen fortvilelse og negative tanker til andre tidligere, men det har blitt altfor mye i den siste tiden. Jeg har ikke lyst til å være så selvsentrert og egoistisk. I dag kan jeg heldigvis gjemme meg inne, ikke møte noen. Ingen avgjørelser som påvirker andre direkte må tas i dag. Tusen takk for svar, skal lese igjennom dem igjen og igjen.