Behandlingstime med flere måneders mellomrom

[XbellaX]

Jeg har prøvd å ta tak flere ganger.

Nå har jeg hatt noen bedre dager. Men erfaringene mine sier at det fort kan snu. Anonymous poster hash: 54926...33c

 

 

Jeg mente ta tak som i å skaffe deg hyppigere behandling.

[AnonymBruker]

XbellaX, on 08 Jan 2015 - 23:58, said:

Jeg mente ta tak som i å skaffe deg hyppigere behandling.

Jeg spurte jo om jeg kanskje burde komme før. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre. Jeg tror frosken har rett i det hun skriver. Anonymous poster hash: 54926...33c

[XbellaX]

Jeg spurte jo om jeg kanskje burde komme før. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre. Jeg tror frosken har rett i det hun skriver. Anonymous poster hash: 54926...33c

 

Du skrev at du "ymtet frempå". Når det er så lang tid mellom timene synes jeg ikke det er rart han ikke plukker opp signalene i det hele tatt. Du gjør det langt enklere for deg selv og ham om du spør ham konkret, da får du et ja eller nei.

[AnonymBruker]

XbellaX, on 09 Jan 2015 - 00:05, said:

Du skrev at du "ymtet frempå". Når det er så lang tid mellom timene synes jeg ikke det er rart han ikke plukker opp signalene i det hele tatt. Du gjør det langt enklere for deg selv og ham om du spør ham konkret, da får du et ja eller nei.

Jeg prøvde med å sende brev som dere sa. Jeg laget stemningskart som dere sa. Og jeg ymtet frempå om hyppigere timer. Sannsynligvis har han så mange pasienter at han ikke har kapasitet til mer. Egentlig så vet jeg ikke om han driver med terapi, eller om han har psykologer til det. Anonymous poster hash: 54926...33c

[XbellaX]

Jeg prøvde med å sende brev som dere sa. Jeg laget stemningskart som dere sa. Og jeg ymtet frempå om hyppigere timer. Sannsynligvis har han så mange pasienter at han ikke har kapasitet til mer. Egentlig så vet jeg ikke om han driver med terapi, eller om han har psykologer til det. Anonymous poster hash: 54926...33c

 

Du sparer så uendelige mengder energi og tid om du forsøker å være noe mer direkte. Det kan godt være han ikke har kapasitet men hvorfor bruke tiden på å tolke (negativt) når du kan få vite svaret ved å spørre. Om du ønsker å gå tilbake til din tidligere psykolog eller finne en ny så har du selvsagt også muligheten til det.

[AnonymBruker]

XbellaX, on 09 Jan 2015 - 00:24, said:

Du sparer så uendelige mengder energi og tid om du forsøker å være noe mer direkte. Det kan godt være han ikke har kapasitet men hvorfor bruke tiden på å tolke (negativt) når du kan få vite svaret ved å spørre. Om du ønsker å gå tilbake til din tidligere psykolog eller finne en ny så har du selvsagt også muligheten til det.

Jeg vet ikke. Er frem og tilbake på hva jeg skal gjøre. Skulle jeg begynne hos ny, måtte fastlegen først henvist. Når jeg gikk til psykolog og ønsket en skikkelig utredning hos psykiater så fikk jeg nesten ikke fastlegen jeg den gang hadde til å henvise meg. Skulle han henvise så måtte han jo først sette seg inn i hva som var problemet mitt, og det hadde han vel ikke tid til. Så det er ikke alltid så enkelt at vi har mulighet til å velge hvilke hjelp vi ønsker. Anonymous poster hash: 54926...33c

[XbellaX]

Jeg vet ikke. Er frem og tilbake på hva jeg skal gjøre. Skulle jeg begynne hos ny, måtte fastlegen først henvist. Når jeg gikk til psykolog og ønsket en skikkelig utredning hos psykiater så fikk jeg nesten ikke fastlegen jeg den gang hadde til å henvise meg. Skulle han henvise så måtte han jo først sette seg inn i hva som var problemet mitt, og det hadde han vel ikke tid til. Så det er ikke alltid så enkelt at vi har mulighet til å velge hvilke hjelp vi ønsker. Anonymous poster hash: 54926...33c

 Fastlegen trenger ikke henvise deg først, du kan utmerket godt ta kontakt selv og få henvisning når du har funnet en. At din fastlege trenger å vite hvorfor du ønsker videre hjelp er helt naturlig og riktig. "og det hadde han vel ikke tid til." Det vet jeg ikke hva betyr, det høres ut som tolkning? Dersom han nektet å henvise deg synes jeg det virker spesielt.

[AnonymBruker]

Fastlegen trenger ikke henvise deg først, du kan utmerket godt ta kontakt selv og få henvisning når du har funnet en. At din fastlege trenger å vite hvorfor du ønsker videre hjelp er helt naturlig og riktig. "og det hadde han vel ikke tid til." Det vet jeg ikke hva betyr, det høres ut som tolkning? Dersom han nektet å henvise deg synes jeg det virker spesielt.

Fastlegen mente at psykologen skulle henvise hvis det var nødvendig, mens psykologen sa at det var fastlegen som skulle det. Men fastlegen visste ingenting om meg, og da var det vel ikke så enkelt å skrive en henvisning.

Anonymous poster hash: 54926...33c

[XbellaX]

Fastlegen mente at psykologen skulle henvise hvis det var nødvendig, mens psykologen sa at det var fastlegen som skulle det. Men fastlegen visste ingenting om meg, og da var det vel ikke så enkelt å skrive en henvisning.

Anonymous poster hash: 54926...33c

 

Det er din fastlege som skal henvise videre, litt info om deg må han jo ha hatt siden han alt hadde henvist deg til psykolog. Om han trenger mer må han spørre deg, evt bare be han ringe din psykolog. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å være pasient når partene kanskje ikke alltid samarbeider like godt, men jeg synes ikke det skal brukes som en unnskyldning for å la være å handle -om man ønsker endring.

[AnonymBruker]

Det er din fastlege som skal henvise videre, litt info om deg må han jo ha hatt siden han alt hadde henvist deg til psykolog. Om han trenger mer må han spørre deg, evt bare be han ringe din psykolog. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å være pasient når partene kanskje ikke alltid samarbeider like godt, men jeg synes ikke det skal brukes som en unnskyldning for å la være å handle -om man ønsker endring.

Fastlegen som hadde henvist meg til psykologen hadde sluttet. Det var den eneste fastlegen som viste interesse for hvordan det var med meg.

Kan kanskje ikke bruke det som unnskyldning, men jeg føler at jeg har stått på mye selv for å få den hjelpen jeg trenger i løpet av disse årene. Men jeg synes det er vanskelig å nærmest forlange å få hjelp. Da stopper det litt opp. Bare den kampen jeg har hatt for å stå i jobb har vært steintøff. Til slutt mente psykologen også at jeg burde gi opp. Men jeg nektet.

Den personen dere ser på dol er stort sett innsiden. Den personen jeg er i dagliglivet sammen med andre er på mange måter en helt annen.

Anonymous poster hash: 54926...33c

[XbellaX]

Fastlegen som hadde henvist meg til psykologen hadde sluttet. Det var den eneste fastlegen som viste interesse for hvordan det var med meg.

Kan kanskje ikke bruke det som unnskyldning, men jeg føler at jeg har stått på mye selv for å få den hjelpen jeg trenger i løpet av disse årene. Men jeg synes det er vanskelig å nærmest forlange å få hjelp. Da stopper det litt opp. Bare den kampen jeg har hatt for å stå i jobb har vært steintøff. Til slutt mente psykologen også at jeg burde gi opp. Men jeg nektet.

Den personen dere ser på dol er stort sett innsiden. Den personen jeg er i dagliglivet sammen med andre er på mange måter en helt annen.

Anonymous poster hash: 54926...33c

 

Du har ikke hatt det enkelt hele veien og jeg er sikker på at du har kjempet mye. Man må dessverre være sterk for å være syk over lengre tid. Å lære seg å forlange er noe pasienter i blandt blir nødt til, en må øve seg på å ta plass.

 

Jeg håper du finner ut om du ønsker terapi eller ikke og handler deretter.

[Loft]

Og alt det andre tullet mitt må jeg prøve å finne ut av selv. Hvis jeg tror jeg er frisk så blir jeg det kanskje. Kanskje jeg ikke er syk, men at jeg bare ikke takler livet. At jeg bare må ta meg sammen. 

 

Det er nok andre som trenger det mer enn meg.

 

Jeg er usikker på om det har noe hensikt når jeg har gått til psykolog i mange år. Om det er mer å hente eller om jeg rett og slett må innse at resten må jeg klare selv.

 

Det er ikke greit nok for meg, men det er greit nok for andre.

 

Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre. 

 

Sannsynligvis har han så mange pasienter at han ikke har kapasitet til mer. Egentlig så vet jeg ikke om han driver med terapi, eller om han har psykologer til det. 

 

Skulle han henvise så måtte han jo først sette seg inn i hva som var problemet mitt, og det hadde han vel ikke tid til. Så det er ikke alltid så enkelt at vi har mulighet til å velge hvilke hjelp vi ønsker. 

 

Det var den eneste fastlegen som viste interesse for hvordan det var med meg.

Kan kanskje ikke bruke det som unnskyldning, men jeg føler at jeg har stått på mye selv for å få den hjelpen jeg trenger i løpet av disse årene. Men jeg synes det er vanskelig å nærmest forlange å få hjelp. Da stopper det litt opp. Bare den kampen jeg har hatt for å stå i jobb har vært steintøff. Til slutt mente psykologen også at jeg burde gi opp. Men jeg nektet.

Den personen dere ser på dol er stort sett innsiden. Den personen jeg er i dagliglivet sammen med andre er på mange måter en helt annen.

 

Beklager at jeg blander meg inn. Jeg lurker litt rundt i dette forumet og følger med litt innimellom, og det virker som om dette er ett tilbakevendende tema for deg? Jeg synes det ser ut som det er ett mønster, ikke bare i denne tråden, men generelt, at du lager deg veldig mange unnskyldninger og selvrettferdiggjøringer for å kunne utsette og gå rundt i ring. Det virker som det er mange negative spådommer og "sannheter" som du lager til i ditt eget hode. 

 

Jeg skjønner at det er veldig, veldig vanskelig for deg å be om noe for deg selv, rett frem i klartekst, men jeg synes det er veldig synd at du ikke gjør det. Enkelte ville sikkert ha kontaktet fylkeslegen eller avisen eller lignende (sier det bare for å få frem poenget, det finnes selvsagt middelveier), og som du sier, forlangt at fastlegen tok seg tid til dem. Av det jeg leser får jeg inntrykk at du stilltiende har listet deg ut døra ved første antydning til motstand, og så tenkt for deg selv at "andre trenger det nok mer", "det er ikke så enkelt" osv. ?