etterpåklokskap

[Caylee]

Bortkjemt. Tar alt for gitt. finner ikke mening i noe, offer, beskriver livet som et helvete. "Åhh stakkars meg""Jeg lider sånn"

 

samtidig sitter jeg i Norge, får mat hver eneste dag, har venner og det jeg egentlig trenger. Men det var tydeligvis ikke godt nok. Det betydde ingenting.

 

når det så ble verre, og da det faktisk var ille innså jeg feilen. Åhh jeg mistet livet mitt, hvorfor satt jeg ikke pris på det jeg hadde"? åhh jeg savner livet mitt før. Da var livet mitt mye bedre" Men sannheten er, jeg satt ikke pris på det.

 

etterpåklokskap er vondt, men bra også. Ikke ta ting for gitt. Sett pris på det du faktisk har. Å ha noe er bedre enn ingenting. Det er noen ganger det ikke går tenke slik, men å ikke gi opp og forsette å tenke de tankene hjelper så mye.

 

Mye er med hvordan man tar det. en lærdom jeg aldri forsto før jeg faktisk hadde litt grunn til å føle meg tapt

[Trine]

Det er vel en grunn for ordtaket "klok av skade". Vi lærer ikke før vi har fått vondt.

 

Så klart er det noe i det du skriver. Vi klager og har det så fælt, samtidig så har vi faktisk alt vi trenger. Men det tar ikke fra oss retten til å ha det vondt. Vi er heldige som kan ha det vondt i trygge omgivelser, men følelsene er like vonde uansett hvor man bor. En annen ting er at man kan ikke sammenligne egen smerte med andres. Noe som er vondt for meg kan prelle av på deg og motsatt. Smerteskalaen min er ikke lik som din, det kommer jo an på hvilken erfaring man har fra før. Ikke er det nødvendigvis bare fordeler med den velferden vi har heller. Vi har blitt avhengig av den. Vi vil ikke være i stand til å f.eks skaffe mat på egenhånd fordi vi har blitt en haug med akademikere og fintfolk. Joda vi slipper å være redd for å bli voldtatt hver gang vi skal på do (noe jeg er veldig glad og takknemlig for) og vi er ikke spesielt utsatt for epedemier. Men hvor mange her tror du hadde klart seg om butikkene plutselig var tomme for mat? Vi er nok ikke særlig sterke her oppe i nord og det er fordi vi har alt vi trenger. Men det gjør oss jo enormt utsatt egentlig. Jeg hadde følt det tryggere dersom jeg visste at jeg hadde klart å skaffe min egen mat, leve av det naturen har å by på. Men det er vel kanskje ikke normalt å tenke sånn

[Madelenemie]

Bortkjemt. Tar alt for gitt. finner ikke mening i noe, offer, beskriver livet som et helvete. "Åhh stakkars meg""Jeg lider sånn"

 

samtidig sitter jeg i Norge, får mat hver eneste dag, har venner og det jeg egentlig trenger. Men det var tydeligvis ikke godt nok. Det betydde ingenting.

 

når det så ble verre, og da det faktisk var ille innså jeg feilen. Åhh jeg mistet livet mitt, hvorfor satt jeg ikke pris på det jeg hadde"? åhh jeg savner livet mitt før. Da var livet mitt mye bedre" Men sannheten er, jeg satt ikke pris på det.

 

etterpåklokskap er vondt, men bra også. Ikke ta ting for gitt. Sett pris på det du faktisk har. Å ha noe er bedre enn ingenting. Det er noen ganger det ikke går tenke slik, men å ikke gi opp og forsette å tenke de tankene hjelper så mye.

 

Mye er med hvordan man tar det. en lærdom jeg aldri forsto før jeg faktisk hadde litt grunn til å føle meg tapt

det er bra du har lært:-)

hvis du skulle slite med motivasjon og livsglede vil jeg anbefale deg et opphold i et kloster,

du arbeider hardt, har rammer, struktur, og ingen tid til egen grubling, etter en dag sover du tungt, vel vitende om at du har gjort noe av betydning.

selv jobbet jeg i slumområder, på en togstasjon, med kritt tavler og glade gatebarn som likte meg:-)