Lykkes i livet

[slabbedask]

Alle stiller ikke med likt utstyr, men alle har mulighetene i seg. Heldigvis. Med mindre man ønsker å bruke livet på å lete etter unnskyldninger på å ikke kunne/orke/ville/føle for/ osv osv.

 

Den sedvanlige svadaen fra deg. 

[DoleMari]

Ja, dessverre.

Jeg synes også det er urettfefdig at mange av oss "tapere" må bruke år i gjerne smertefull terapi for å rette opp i våre foreldres dårlige valg mens de vellykkede kan bruke denne verdifulle tiden på å leve et godt liv.

Ja, livet er urettferdig. Tross dette har fleste av oss mat og tak over hodet (selv om noen har langt bedre økonomi enn andre) - det er viktig å ikke glemme det også.

Jeg er helt enig med deg. Det føles urettferdig. Jeg har prøvd å aldri være bitter, men noen ganger føles det urettferdig. Og når man kun hadde venner som klarte seg så bra med masse støtte hjemmefra, og satt der alene etter å mistet "søylen" i livet sist, og i tillegg en far som valgrte karriere og flyttet- ja, da blir man bitter! Jeg kan være misunnelig på mine venninner som har sluppet å bruke årene man skulle ha det bra til å måtte jobbe for å overleve.

Jeg har vært misunnelig på de som har hatt foreldre å komme hjem til, mens jeg har sittet alene hver enste søndag i 20-årene.

Det savnet har vært vondt å bære. Og enda vondere når man har en bror som har klart seg veldig bra og som mener at jeg det er "genene" mine som gjorde at jeg kanskje ikke tok utdannelse ( mangel på selvdisplin).

Jeg spurte han da om han forventet at datteren hans på 14, hvis moren hennes døde og faren bare kjeftet og flyttet, om han da synes det var rart at hun ikke tok utdanning og klarte seg bra alene videre fra hun var 14?!

 

Noen ganger suger det å tenke på. Sånne er det bare.

Men jeg er takknemlig for å ha jobb og mat på bordet og sånne små ting. Jeg har heldigvis også et ganske lyst sinn og er sterk- selv om jeg ofte har rotet det til for meg selv.

Det var dagens klaging!

[slabbedask]

Jeg driver på egenhånd og rydder i mitt indre system.

 

Selv om noen av oss har vært uheldige med starten i livet, kan vi få hjelp til å bli ferdig med det, gå videre.

 

Jeg hadde ikke klart det selv, så jeg trengte en psykiater, hun hjalp meg utrolig!

 

Heldig du da, som faktisk FÅR hjelp. Noen av oss får piller, og intet annet.

Endret 11. januar 2015 av slabbedask

[Madelenemie]

Heldig du da, som faktisk FÅR hjelp. Noen av oss får piller, og intet annet.

Enig.

 

Fått mye hjelp, og sånn sett er jeg privilegert.

 

Også gift med en god mann som elsker meg uansett hva jeg gjør...føler jeg.

[Gjest]

Jeg er helt enig med deg. Det føles urettferdig. Jeg har prøvd å aldri være bitter, men noen ganger føles det urettferdig. Og når man kun hadde venner som klarte seg så bra med masse støtte hjemmefra, og satt der alene etter å mistet "søylen" i livet sist, og i tillegg en far som valgrte karriere og flyttet- ja, da blir man bitter! Jeg kan være misunnelig på mine venninner som har sluppet å bruke årene man skulle ha det bra til å måtte jobbe for å overleve.

Jeg har vært misunnelig på de som har hatt foreldre å komme hjem til, mens jeg har sittet alene hver enste søndag i 20-årene.

Det savnet har vært vondt å bære. Og enda vondere når man har en bror som har klart seg veldig bra og som mener at jeg det er "genene" mine som gjorde at jeg kanskje ikke tok utdannelse ( mangel på selvdisplin).

Jeg spurte han da om han forventet at datteren hans på 14, hvis moren hennes døde og faren bare kjeftet og flyttet, om han da synes det var rart at hun ikke tok utdanning og klarte seg bra alene videre fra hun var 14?!

 

Noen ganger suger det å tenke på. Sånne er det bare.

Men jeg er takknemlig for å ha jobb og mat på bordet og sånne små ting. Jeg har heldigvis også et ganske lyst sinn og er sterk- selv om jeg ofte har rotet det til for meg selv.

Det var dagens klaging!

Har/har hatt det omtrent på samme måte.

Det er kjipt - dessverre gjelder det for så alt for mange.

[FGT]

Er det den gyldne regel mener du?  Alle er ikke født med en sølvskje i munnen, men det er mulig å kunne klare leve et ok liv uten å kjenne seg som "taper" av den grunn. Det handler vel egentlig litt om ens egen innstilling til livet.

nettopp, ingen trenger å være tapere. Lykke har ikke noe med å vinne i  en konkurranse med andre. Men hvis en sammenligner seg med andre på gale verdier, så kan en føle seg som en taper. 

[Gjest Gargamel]

Jeg har vært veldig heldig med oppvekst og helse. Jeg synes allikevel det må være lov å si at ingen ting kommer av seg selv. Jeg har jo tross alt vært nødt til å jobbe for det jeg har. Folk må tåle å høre at innsats har noe å si i tillegg til flaks.

[slabbedask]

nettopp, ingen trenger å være tapere. Lykke har ikke noe med å vinne i  en konkurranse med andre. Men hvis en sammenligner seg med andre på gale verdier, så kan en føle seg som en taper. 

 

Jeg følger meg som en taper fordi jeg ikke jobber lenger.

Endret 12. januar 2015 av slabbedask

[FGT]

Jeg følger meg som en taper fordi jeg ikke jobber lenger.

Du trenger ikke å være noen taper av den grunn. De som som har kommet såkalt langt  på strå har jo mer å tape når alt revner å går i oppløsning for dem. Da sett ut fra at det er rikdom, høy utdannelse, materialistisk levesett som vinning. 

[ISW]

Er det den gyldne regel mener du?  Alle er ikke født med en sølvskje i munnen, men det er mulig å kunne klare leve et ok liv uten å kjenne seg som "taper" av den grunn. Det handler vel egentlig litt om ens egen innstilling til livet.

 

Interessant betraktning.

 

Den nihilistiske måten å se det på:

"For at noen skal vinne i Lotto, så må mange tape."

 

Jeg tror også sånn sett at lykke er et relativt begrep. Selv den dårligste bil som går på norske veier, er langt raskere enn den beste bilen for 75 år siden. Likevel gir det ingen lykke å kjøre Lada i dag. På samme måte tror jeg at dersom alle hadde kjørt Ferrari, så ville ingen vært spesielt lykkelige ved å kjøre Ferrari (nå gjaldt dette begrepet motorinteresse - men kunne vært byttet ut med noe helt annet).

 

Jeg tror svaret på lykke er å lete etter den på de områdene man kan. Jeg kan bruke livet mitt på å fortvile over at jeg aldri blir like god som Petter Northug til å gå på ski, og leve et ulykkelig liv, eller jeg kan fokusere på det jeg er god på, og søke lykken der. Jeg tror alle er gode på noe.

Endret 12. januar 2015 av issomethingwrong

[Gjest Ladytron]

Jeg synes også det er urettfefdig at mange av oss "tapere" må bruke år i gjerne smertefull terapi for å rette opp i våre foreldres dårlige valg mens de vellykkede kan bruke denne verdifulle tiden på å leve et godt liv.

For min del er det både og. Selv har jeg også trengt terapi for å komme der jeg trenger følelsesmessig (jobber fortsatt med det), men når det gjelder andre egenskaper, som selvdisiplin, mulighet til å vente på en belønning og selvstendighet, så har kanskje disse blitt positivt påvirket av barndommen min. Jeg aner ikke hvordan det hadde vært å ha foreldre som fulgte meg opp, som trøstet meg når ting var vanskelig (istedenfor å tråkke på meg) og som tok de fleste valgene for meg, men det kan godt være at det kunne ha ført til et lavere ambisjonsnivå og mindre mestringstro enn jeg har i dag.

[skrevet]

Er du av typen som aldri blir brun,

og som aldri heller prøver noe særlig på å bli det?

Er du ansett som en kjedelig kujon,

fordi du stort sett ikke gidder å bade?

Har du problemer, med å omgås overdrevent positive folk?

Du ække aleine, vi er mange som har det sånn

 

Er du av typen som liker å sitte,

sitte inne å pimpe når sola skinner?

Er du av typen som er svak for sport,

men bare på skjermer og bare når vi vinner?

Da har du problemer i følge peanøtthjerneforbundet

Men du ække aleine, vi er mange som har det sånn

 

Folkens jeg kommer med nyheter

jeg må be om absolutt stillhet

Ventetida er over

det kommer til å falle snø i natt

 

Her kommer vinteren

Her kommer den kalde fine tida

Her kommer vinteren

Endelig fred å få

 

Lailailailailailailailailailailailai

Lailailailailailailailailailai

 

Er du av typen som lar deg irritere,

av folk som alltid skal imponere?

Har du et kjøleskap,

har du en TV,

har du alt du trenger for å leve, for...

 

Her kommer vinteren

Her kommer den kalde fine tida

Her kommer vinteren

Endelig fred å få

[AnonymBruker]

Det er som å stå igjen alene på stasjonen etter at toget har gått. 

Anonymous poster hash: ca07f...7d3