Ingen ambisjoner

[AnonymBruker]

Er det vanlig å ikke ha noen ambisjoner, og heller aldri ha hatt det noen gang? Jeg tenker på alt fra utdannelse og karriere til å stifte familie til materielle ting (hus, bil, hytte, dyre ferier osv). Foretrekker inaktivitet. Skyldes det psykdom?

Anonymous poster hash: 5ddf6...7b0

[skrevet]

Ja jeg tror det skyldes psykdom. Men hva så?

Husk at psykiatrien på en måte har gjort "alt" unormalt til psykt. Sånn jeg ser det.

Det fungerer sånn:

"Jeg er slik og slik. Da har psykiatrien vist at jeg er psyk. Hvorfor er jeg slik og slik? Jo, fordi jeg er psyk".

Syns du ikke det er noe som skurrer i denne tankerekken?

Diagnoser er aldri en forklaring, og det er heller ikke intensjonen.

[AnonymBruker]

Det er en ambisjon i seg selv å komme gjennom livet uten å ødelegge for mye tenker jeg. Hver dag er ambisjonen å komme gjennom. Da får man ikke karriere, familie eller materielle ting, men man kommer seg gjennom. 

 

I noen tilfeller skyldes det sikkert psykdom.

 

 

Anonymous poster hash: adc3b...4b7

[Trollings]

Er det vanlig å ikke ha noen ambisjoner, og heller aldri ha hatt det noen gang? Jeg tenker på alt fra utdannelse og karriere til å stifte familie til materielle ting (hus, bil, hytte, dyre ferier osv). Foretrekker inaktivitet. Skyldes det psykdom?

Anonymous poster hash: 5ddf6...7b0

 

Jeg er sånn

Og jeg er psyk

 

Men om jeg er sånn fordi jeg er psyk eller om jeg ville vært sånn selv om jeg var frisk vet jeg ikke

[AnonymBruker]

Jeg er sånn

Og jeg er psyk

 

Men om jeg er sånn fordi jeg er psyk eller om jeg ville vært sånn selv om jeg var frisk vet jeg ikke

Tror ingen friske er sånn.

Anonymous poster hash: 5ddf6...7b0

[Inner self]

Jeg har samme problemet, ingen ambisjoner, jeg viste ikke hva jeg ville bli, og ble ingenting spesielt, ei heller hadde jeg noe håp om å finne kjærlighet og slike ting, men det ramla ned i fanget ett par ganger. Og det var veldig ok.

 

Tap av interesse, motivasjon og slikt kan vel skyldes både depresjon og schizo-lidelse

[Trine]

Har heller aldri hatt noen ambisjoner, det har vært ting jeg har ønsket meg som hun og hus, men jeg ser ikke på det som ambisjoner.

[laban]

Det fungerer sånn:

"Jeg er slik og slik. Da har psykiatrien vist at jeg er psyk. Hvorfor er jeg slik og slik? Jo, fordi jeg er psyk".

Syns du ikke det er noe som skurrer i denne tankerekken?

 

Er det en tankerekke?  For meg ser det ut som en ring.  En ganske negativ ring, evt. nedadgående spiral

[Madelenemie]

Er det vanlig å ikke ha noen ambisjoner, og heller aldri ha hatt det noen gang? Jeg tenker på alt fra utdannelse og karriere til å stifte familie til materielle ting (hus, bil, hytte, dyre ferier osv). Foretrekker inaktivitet. Skyldes det psykdom?

Anonymous poster hash: 5ddf6...7b0

Jeg hadde aldri hatt ambisjoner, levde veeldig i min egen verden.

 

Da jeg tilfeldigvis ble gift og fikk barn, endret jeg meg litt, ble plutselig opptatt av at de skulle få bruke sine talenter, og

gikk ganske opp i deres aktiviteter, slik at de fikk fremgang, det var min første ambisjon.

 

Videre lese bøker for dem så de fikk godt ordforråd, ta dem på museum, så de fikk informasjon og glede, gå på turer i skog og fjell så de ble friluftsinteressert, kjøpe kjemikalier og våpen slik at de fikk prøve seg/lære passe seg osv

 

For min egen del, måtte jeg treffe en psykiater før jeg fikk ambisjoner på mine egne vegne.

 

Jeg når ikke dem, men hadde jeg fått hjelp tidligere ville jeg nok nådd dem.

 

Jeg tror det skyldes en form for sykdom, enten psykisk eller utviklingsforstyrrelse som jeg har.

Endret 13. januar 2015 av Madelenemie

[Madelenemie]

Ja jeg tror det skyldes psykdom. Men hva så?

Husk at psykiatrien på en måte har gjort "alt" unormalt til psykt. Sånn jeg ser det.

Det fungerer sånn:

"Jeg er slik og slik. Da har psykiatrien vist at jeg er psyk. Hvorfor er jeg slik og slik? Jo, fordi jeg er psyk".

Syns du ikke det er noe som skurrer i denne tankerekken?

Diagnoser er aldri en forklaring, og det er heller ikke intensjonen.

?

 

For meg var diagnosen en forklaring, for mine omgivelser også, selv om jeg ikke vil ha autisme, så er det greit å vite det når man har det.

 

Jeg er glad i visse karaktertrekk ved meg selv, som kommer som følge av min autisme, eks ærlighet, ikke misunnelig, ikke sjalu osv...

 

Men hvis jeg fikk en ny start ville jeg faktisk valgt å slippe å ha autisme, forhåpentligvis ville jeg likevel vært ærlig.

 

Hvorfor mener du det ikke er en forklaring?