Gå til innhold

Kommunikasjon


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi lever i et samfunn hvor det er mye stress, mas og jag. Ingen har tid lenger. Vi har ikke den gode gamledagse hjemmevæ'rende mora som har tid til å snakke med sine egne barn/unge og andres barn/unge lenger. Ingen har tid, derfor må man ha proffesjonell hjelp fort fordi ingen har tid til deg.



Anonymous poster hash: ac454...ad2
Skrevet

Det er i alle fall sånn i min familie. Samtidig er det en egenskap noe har og noen ikke har tror jeg. Det er nesten fascinerende hvordan noen jabber og seg selv hele tiden. Hvis man prøver å komme meg innspill bare fortsetter dem med tomme øyne. Sånne mennesker irriterer meg, for det bare tar og gir ingenting av seg selv.

Skrevet

Det er i alle fall sånn i min familie. Samtidig er det en egenskap noe har og noen ikke har tror jeg. Det er nesten fascinerende hvordan noen jabber og seg selv hele tiden. Hvis man prøver å komme meg innspill bare fortsetter dem med tomme øyne. Sånne mennesker irriterer meg, for det bare tar og gir ingenting av seg selv.

Slike mennesker irriterer meg og, kan de være narsissistiske?

Skrevet

Slike mennesker irriterer meg og, kan de være narsissistiske?

Jeg vet ikke. Det må jo være noe som manger, tenker jeg. Når man er så utrolig selvopptatt. Jeg føler meg så overkjørt jeg da. Jeg liker det ikke.

Skrevet

Jeg vet ikke. Det må jo være noe som manger, tenker jeg. Når man er så utrolig selvopptatt. Jeg føler meg så overkjørt jeg da. Jeg liker det ikke.

Det er veldig slitsomt med slike folk.

Skrevet (endret)

Mange hadde nok hatt nytte av å lytte mer tilstedeværende til andre. Men det er kanskje mer vanlig i terapirommet hvor man har tid og det er meningen? Jeg synes mange er så ikke-tilstedeværende.

 

http://www.webpsykologen.no/artikler/7-tips-for-bedre-sosial-kompetanse/

Hei!

 

Ja det kan hende det er sånn.

 

Jeg har feks opplevd at mennesker, spesielt morsfamilie, har gått, mens jeg holder på å svare på et spørsmål?

 

Det syns jeg er rart og jeg blir forbauset?

 

Når jeg stiller et spørsmål til noen, hører jeg og prøver huske mest mulig av det som blir sagt, ikke minst fordi jeg evt skal stille oppfølgingsspørsmål og glede menneske neste gang vi treffes, med at jeg feks husker hvor samtalen sluttet.

Jeg er nokså interessert, bare det ikke blir klaging, på mange ulike temaer, jeg liker jo mennesker.

Endret av Madelenemie
Skrevet

Hei!

 

Ja det kan hende det er sånn.

 

Jeg har feks opplevd at mennesker, spesielt morsfamilie, har gått, mens jeg holder på å svare på et spørsmål?

 

Det syns jeg er rart og jeg blir forbauset?

 

Når jeg stiller et spørsmål til noen, hører jeg og prøver huske mest mulig av det som blir sagt, ikke minst fordi jeg evt skal stille oppfølgingsspørsmål og glede menneske neste gang vi treffes, med at jeg feks husker hvor samtalen sluttet.

Jeg er nokså interessert, bare det ikke blir klaging, på mange ulike temaer, jeg liker jo mennesker.

Helt enig. Jeg skjønner ikke hvorfor man spør når man ikke har tid til å lytte på svaret, men har skiftet tema før man rekker å snu seg om. Og jeg er ikke spesielt treg til å svare heller. Det blir "stakkato" i kommunikasjonen, og jeg blir bare sliten av det.

Skrevet

Hei!

 

Ja det kan hende det er sånn.

 

Jeg har feks opplevd at mennesker, spesielt morsfamilie, har gått, mens jeg holder på å svare på et spørsmål?

 

Det syns jeg er rart og jeg blir forbauset?

 

Når jeg stiller et spørsmål til noen, hører jeg og prøver huske mest mulig av det som blir sagt, ikke minst fordi jeg evt skal stille oppfølgingsspørsmål og glede menneske neste gang vi treffes, med at jeg feks husker hvor samtalen sluttet.

Jeg er nokså interessert, bare det ikke blir klaging, på mange ulike temaer, jeg liker jo mennesker.

Avbryting, ikke høre etter, gå midt i et svar eller lignende. Ja det er utrolig reseptløst syntes jeg! Har dessverre også en del i familien som kan være sånn. Og også andre.. Jeg har blitt veldig oppmerksom på det i voksen alder, og jeg vil faktisk ikke finne meg i det. Til ukjente er det ikke så lett å si i fra. Men til min egen familie? Jeg skal jaggu si i fra neste gang; " Hey, jeg holdt på snakke her! " eller " Hey, nå snakket vi ikke om det. ". Noen folk trenger rett og slett bare å høre det!!

Skrevet

Helt enig. Jeg skjønner ikke hvorfor man spør når man ikke har tid til å lytte på svaret, men har skiftet tema før man rekker å snu seg om. Og jeg er ikke spesielt treg til å svare heller. Det blir "stakkato" i kommunikasjonen, og jeg blir bare sliten av det.

Hm..

 

Nettopp, dette har nok mer med mennesketype,

 

vi er sikkert ikke av de overfladiske, men tilstedet, det er en stor verdi i det!

 

Jeg oppdager mye rart bare jeg åpner en kjøleskapsdør eller ikke får løs en lykt som er frosset fast ute...

Jeg tenker ofte på det som skjer, det lille, her og nå, det er få som tenker på det.

 

Fordi jeg tenker på det, og av og til kommer med noen tanker og spørsmål, er jeg spesiell/uvanlig,

 

men uten at noen stiller sånne spørsmål inni seg mest, så ville man jo ikke gjort noen fremskritt.

 

Så jeg tror vi må forundres videre, vel vitende om at det er i nuet man opplever livet og gjør oppdagelsene.

Skrevet

Avbryting, ikke høre etter, gå midt i et svar eller lignende. Ja det er utrolig reseptløst syntes jeg! Har dessverre også en del i familien som kan være sånn. Og også andre.. Jeg har blitt veldig oppmerksom på det i voksen alder, og jeg vil faktisk ikke finne meg i det. Til ukjente er det ikke så lett å si i fra. Men til min egen familie? Jeg skal jaggu si i fra neste gang; " Hey, jeg holdt på snakke her! " eller " Hey, nå snakket vi ikke om det. ". Noen folk trenger rett og slett bare å høre det!!

Hm

 

Det skal jeg tenke på! Din løsning!

 

Sist gang holdt jeg meg unna de som avbryter mest, etter noen timer kom de og lurte på hvorfor jeg ikke hilste på dem, jeg svarte at det kunne de jo selv gjøre.

 

Jeg orket bare ikke det der ubehaget ved å snakke også ser man bort og går:-(

Jeg holdt avstand og snakket med de jeg visste klarte holde konsentrasjon og høflighet og interesse intakt.

Det samme tenker jeg fortsette med, så får de klage så mye de vil, jeg kaster ikke bort ord, tanker, ærlighet på vås.

Skrevet

Avbryting, ikke høre etter, gå midt i et svar eller lignende. Ja det er utrolig reseptløst syntes jeg! Har dessverre også en del i familien som kan være sånn. Og også andre.. Jeg har blitt veldig oppmerksom på det i voksen alder, og jeg vil faktisk ikke finne meg i det. Til ukjente er det ikke så lett å si i fra. Men til min egen familie? Jeg skal jaggu si i fra neste gang; " Hey, jeg holdt på snakke her! " eller " Hey, nå snakket vi ikke om det. ". Noen folk trenger rett og slett bare å høre det!!

Lurt! Jeg vil også bli flinkere til det, for jeg tror ikke vedkommende som jeg kjenner som er veldig "fraværende" er klar over det selv. Jeg har bare ikke visst hvordan jeg skal si det, og så blir jeg irritert inni meg istedet.

Skrevet

Hm..

 

Nettopp, dette har nok mer med mennesketype,

 

vi er sikkert ikke av de overfladiske, men tilstedet, det er en stor verdi i det!

 

Jeg oppdager mye rart bare jeg åpner en kjøleskapsdør eller ikke får løs en lykt som er frosset fast ute...

Jeg tenker ofte på det som skjer, det lille, her og nå, det er få som tenker på det.

 

Fordi jeg tenker på det, og av og til kommer med noen tanker og spørsmål, er jeg spesiell/uvanlig,

 

men uten at noen stiller sånne spørsmål inni seg mest, så ville man jo ikke gjort noen fremskritt.

 

Så jeg tror vi må forundres videre, vel vitende om at det er i nuet man opplever livet og gjør oppdagelsene.

Jeg er også sånn. Jeg er veldig analytisk og lurer på veldig mye. Har bestandig vært veldig nysgjerring på alt mulig:) Faren min drev med forskning, jeg lurer jammen på om jeg kan ha .arvet noen gener der. Selv om jeg synes det meste av han er negativt.

Skrevet

Jeg er også sånn. Jeg er veldig analytisk og lurer på veldig mye. Har bestandig vært veldig nysgjerring på alt mulig:) Faren min drev med forskning, jeg lurer jammen på om jeg kan ha .arvet noen gener der. Selv om jeg synes det meste av han er negativt.

Tror du har arvet noen gener av han!

 

Jeg tror nysgjerrighet og at man vil vite hvorfor det er sånn, er litt genetisk ;)

 

Hos oss er det detaljspørsmål på mye, heldigvis fins google!

Skrevet

Hm

 

Det skal jeg tenke på! Din løsning!

 

Sist gang holdt jeg meg unna de som avbryter mest, etter noen timer kom de og lurte på hvorfor jeg ikke hilste på dem, jeg svarte at det kunne de jo selv gjøre.

 

Jeg orket bare ikke det der ubehaget ved å snakke også ser man bort og går:-(

Jeg holdt avstand og snakket med de jeg visste klarte holde konsentrasjon og høflighet og interesse intakt.

Det samme tenker jeg fortsette med, så får de klage så mye de vil, jeg kaster ikke bort ord, tanker, ærlighet på vås.

Hihi.. Like greit å være ærlig!

Skrevet

Hihi.. Like greit å være ærlig!

Ja jeg er alltid ærlig.

 

Ser du skriver hihi, det betyr du ler, vel ler du fordi jeg skrev noe morsomt?

 

Jeg er over gjennomsnittet opptatt av humor, men gjerne samfunns og politisk humor, liker ikke skadehumor, klarer ikke se mennesker få smerte:-( Politisk satire liker jeg, og jeg leser Donald Duck hver uke, 

Jeg skal på Narvesen å kjøpe Charlie.... du vet...

 

Men takk for et nytt tips:-)

Skrevet

Ja jeg er alltid ærlig.

 

Ser du skriver hihi, det betyr du ler, vel ler du fordi jeg skrev noe morsomt?

 

Jeg er over gjennomsnittet opptatt av humor, men gjerne samfunns og politisk humor, liker ikke skadehumor, klarer ikke se mennesker få smerte:-( Politisk satire liker jeg, og jeg leser Donald Duck hver uke, 

Jeg skal på Narvesen å kjøpe Charlie.... du vet...

 

Men takk for et nytt tips:-)

Jeg smilte fordi jeg synes du er så søt, eller ufrivillig morsom. Jeg lo fordi du er så dønn ærlig og skrev om dem som spurte hvorfor du ikke kom og hilste på, og du svarte at det kan dem jo gjøre også!

 

Jeg ler på en "god" måte, og ikke av deg. Det verste jeg vet er å le av/drite ut andre mennesker. Jeg får vondt av dem. Men jeg kan gjerne le av meg selv:)Man merker når folk har gode eller dårlige hensikter med spøken:)

Skrevet

Jeg smilte fordi jeg synes du er så søt, eller ufrivillig morsom. Jeg lo fordi du er så dønn ærlig og skrev om dem som spurte hvorfor du ikke kom og hilste på, og du svarte at det kan dem jo gjøre også!

 

Jeg ler på en "god" måte, og ikke av deg. Det verste jeg vet er å le av/drite ut andre mennesker. Jeg får vondt av dem. Men jeg kan gjerne le av meg selv:)Man merker når folk har gode eller dårlige hensikter med spøken:)

:)

 

Fin humor:-)

 

Både ærlig og rettvis!

Skrevet

Ps: Jeg ler mest av komikere som er gode på å parodiere andre:)

Skrevet

Ps: Jeg ler mest av komikere som er gode på å parodiere andre:)

jeg også:-) ler av de.

noen parodierer oss med asperger, kult, jeg forstår ikke, men syns fint.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...