Humørsyk

[DoleMari]

Hvordan håndtere en mann som er ikke tåler å tape? Han driver bedriftsidrett. Hvis han ikke vinner er han potte sur resten av kvelden og mutt og sier ingenting. Han er generelt en innadvendt type som er humørsyk.

 

  Jeg ser det på ham med en gang han kommer hjem hvordan det har gått. Jeg har nok prøvd å blidgjøre han( sikkert for mye, det er jo irriterende når man er sur. og prøver å sette litt perspektiv på ting ( hehe- det er ikke alle som har vært så langt i kjelleren som meg og som ser den kanskje) Han synes at jeg er ekstremt dårlig til å trøste ( sier det med humor da) Men hvordan pokker skal jeg trøste en surpump.

 

Jeg har kommet til at det beste er å ikke spørre ham når han kommer hjem og ikke si noe. Bare la ham være i fred. Jeg synes bare det er så ufattelig ubehagelig å gå på nåler. Samtidig blir jeg så irritert over at det er MULIG å bli så langsur! Jeg føler jeg blir smittet av sinnstemningen.

Dessuten synes jeg et er veldig barnslig!

Det samme er når han sover på ettermiddagen. Jeg orker bare ikke å prate til ham på noen timer, for jeg må dra ordene ut av ham. Kanskje på tide å komme seg ut av hele greia?

[Trine]

Om han trekker deg ned så er det vel like greit å komme seg ut av det. Har du forsøkt å prate med han om det en gang han er i godt humør?

[ISW]

Første (og siste) gang jeg siterer Backstreet Boys på et forum, men: Get another boyfriend!

Det virker for meg som om forholdet ditt er en vesentlig drivkraft i dine psykiske vansker.

[stjernestøv]

Tapper en for energi å være rundt sure folk, snakk med han om det når han er i bedre humør. Hvis han er slik hele tiden forstår jeg ikke at du orker.

[Trine]

Første (og siste) gang jeg siterer Backstreet Boys på et forum, men: Get another boyfriend!

Det virker for meg som om forholdet ditt er en vesentlig drivkraft i dine psykiske vansker.

 

Det skremmende her er at du vet at det er et sitat fra Backstreet boys

[ISW]

Det skremmende her er at du vet at det er et sitat fra Backstreet boys

Hei hei.. Musikken var bedre på 90-tallet

[Trine]

Hei hei.. Musikken var bedre på 90-tallet

 

Ja, det skal jeg være enig i, bare ikke Backstreet boys Husker søsteren min hørte på dem og var helt vill for at hun skulle på konsert med dem. Jeg skjønte aldri noe av der der.

[DoleMari]

Første (og siste) gang jeg siterer Backstreet Boys på et forum, men: Get another boyfriend!

Det virker for meg som om forholdet ditt er en vesentlig drivkraft i dine psykiske vansker.

Ja, jeg tror det. Jeg har også mine ting, men jeg er sjelden sur. Folk har bemerket at jeg blitt så stille og negativ Jeg liker ikke å være sånn. Jeg lurer på om jeg blitt skrullete. Han minner meg om faren min. Han var også alltid sur og jeg grudde meg hver gang han kom fra jobb. Kanskje det er meg det er noe galt med?

[DoleMari]

Jeg har vel forsøkt å prate, men jeg har bare blitt stille og prater minste mulig for jeg får bare ja og nei svar. Han er vel i tillegg deppa, og blitt enda mer stille. Jeg må bare gjøre noe. Orker ikke mer

[stjernestøv]

Jeg har vel forsøkt å prate, men jeg har bare blitt stille og prater minste mulig for jeg får bare ja og nei svar. Han er vel i tillegg deppa, og blitt enda mer stille. Jeg må bare gjøre noe. Orker ikke mer

Du vet vel best selv om det er på tide å gå fra han? Ikke lett når du sliter selv og han i tilegg er deppa, hva med parterapi?

[Madelenemie]

Hvordan håndtere en mann som er ikke tåler å tape? Han driver bedriftsidrett. Hvis han ikke vinner er han potte sur resten av kvelden og mutt og sier ingenting. Han er generelt en innadvendt type som er humørsyk.

 

  Jeg ser det på ham med en gang han kommer hjem hvordan det har gått. Jeg har nok prøvd å blidgjøre han( sikkert for mye, det er jo irriterende når man er sur. og prøver å sette litt perspektiv på ting ( hehe- det er ikke alle som har vært så langt i kjelleren som meg og som ser den kanskje) Han synes at jeg er ekstremt dårlig til å trøste ( sier det med humor da) Men hvordan pokker skal jeg trøste en surpump.

 

Jeg har kommet til at det beste er å ikke spørre ham når han kommer hjem og ikke si noe. Bare la ham være i fred. Jeg synes bare det er så ufattelig ubehagelig å gå på nåler. Samtidig blir jeg så irritert over at det er MULIG å bli så langsur! Jeg føler jeg blir smittet av sinnstemningen.

Dessuten synes jeg et er veldig barnslig!

Det samme er når han sover på ettermiddagen. Jeg orker bare ikke å prate til ham på noen timer, for jeg må dra ordene ut av ham. Kanskje på tide å komme seg ut av hele greia?

Det er det vel bare du som vet og kan kjenne på.

 

Min mann jobbet 60 timer overtid denne uken (mange uker er sånn) , da blir man alene, og når han svarer meg på telefon er han sur fordi han er sliten.

Han beklaget dette og det var ikke vanskelig å forstå hans fortvilelse heller.

 

Å være stadig sur fordi man taper ville jeg funnet mer vanskelig, det er jo unødvendig og bagatellmessing, høres barnslig ut, jeg ville sagt det rett ut at jeg ikke orker klaging over slike ting.

[ISW]

Ja, jeg tror det. Jeg har også mine ting, men jeg er sjelden sur. Folk har bemerket at jeg blitt så stille og negativ Jeg liker ikke å være sånn. Jeg lurer på om jeg blitt skrullete. Han minner meg om faren min. Han var også alltid sur og jeg grudde meg hver gang han kom fra jobb. Kanskje det er meg det er noe galt med?

Det er ikke deg som gjør folk slik, hvis det var det du lurte på. Men kanskje du på bakgrunn av opplevelsene med faren din velger feil partner?