Jeg er redd!

[Madelenemie]

Sykepleieren jobber jo på samme sted. Hun sa de hadde hatt en før som var god på autisme, men at den personen ikke jobbet der lenger, men hun mente de andre på DPS også var flinke. Hun har jo snakket med noen der om meg og forhørt seg med dem om hva jeg bør gjøre.

Jeg har skrevet 12 sider nå om ting jeg kommer på fra barndommen og om hvordan jeg oppfatter ting og hvordan jeg har det. Det stedet jeg blir henvist til har et godt rykte. Folk kommer dit fra hele landet. Om jeg ikke kommer noen vei der får jeg få legen min til å henvise meg til en av de du anbefalte, men det er lettere for meg dersom jeg kan få hjelp i den kommunen jeg bor i.

Godt:-)

 

Da er du heldig:-)

[stjernestøv]

Jeg skrev til sykepleieren en gang og da ble jeg overrasket over reaksjonen hennes. Hun syns jeg hadde gjort en god jobb og jeg som trodde det var merkelig å skrive ned, akkurat som at man ikke vet hvordan man har det og må ha et manus, men det er tydeligvis ikke slik det fungerer, og det er jo bra for meg for jeg får ikke fram noe fornuftig om jeg må snakke.

Der ser du

[Gjest]

Det er derfor jeg skriver ned, for når jeg sitter der og skal snakke så får jeg ikke ting ut riktig og bruker lang tid på å få fram det som faktisk er riktig. Så jeg tror jeg må skrive for at de skal forstå hvordan jeg er.

Hva gjorde du da du ble avvist?

Legen min "anket", men jeg fikk nytt avslag.

Benyttet meg så av fritt sykehusvalg og søkte meg til Levanger der nhd jobber. Jeg gikk til behandling for min depresjon der i ca ett år.

[Trine]

Godt:-)

 

Da er du heldig:-)

 

Jeg håper det ihvertfall, men er redd for å bli skuffet. Har blitt det veldig mange ganger i helsevesenet.

[Trine]

Legen min "anket", men jeg fikk nytt avslag.

Benyttet meg så av fritt sykehusvalg og søkte meg til Levanger der nhd jobber. Jeg gikk til behandling for min depresjon der i ca ett år.

 

Ille at det skal være slik. Jeg tror kommunen jeg bor i har et ganske stort fokus på psykiatri så jeg håper virkelig. En fastlege jeg hadde der jeg bodde før ga meg en henvisning til psykolog for depresjon, men jeg visste ikke hvem jeg skulle kontakte. Var en jeg kjenner som sa jeg skulle sende den til DPS, men der fikk jeg så klart avslag. Sto jo bare depresjon på henvisningen. Virket ikke som han var interessert i å skrive noen henvisning. Og han spurte meg aldri om hvordan det gikk. Legen jeg har nå føler jeg følger bedre opp og spør meg om hvordan det går.

[Madelenemie]

Jeg håper det ihvertfall, men er redd for å bli skuffet. Har blitt det veldig mange ganger i helsevesenet.

Har du blitt skuffet i psykiatrien?

 

Det er derfor jeg tenkte spesialisthelsetjenesten er bedre, men der er det jo lang venting.

 

Håper du får god hjelp, krysser fingre for deg:-)

[slabbedask]

Sykepleieren jobber jo på samme sted. Hun sa de hadde hatt en før som var god på autisme, men at den personen ikke jobbet der lenger, men hun mente de andre på DPS også var flinke. Hun har jo snakket med noen der om meg og forhørt seg med dem om hva jeg bør gjøre.

Jeg har skrevet 12 sider nå om ting jeg kommer på fra barndommen og om hvordan jeg oppfatter ting og hvordan jeg har det. Det stedet jeg blir henvist til har et godt rykte. Folk kommer dit fra hele landet. Om jeg ikke kommer noen vei der får jeg få legen min til å henvise meg til en av de du anbefalte, men det er lettere for meg dersom jeg kan få hjelp i den kommunen jeg bor i.

 

Jeg ventet ett år på utredning, og når den er ferdig skjer det ingen ting... Hva er poenget med utredning når resultatet ikke "skal brukes til noe"?

[Trine]

Har du blitt skuffet i psykiatrien?

 

Det er derfor jeg tenkte spesialisthelsetjenesten er bedre, men der er det jo lang venting.

 

Håper du får god hjelp, krysser fingre for deg:-)

 

Nei, eller, hva skal jeg si. Det var ikke psykiatrien sin skyld, men fastlegen jeg hadde da som ikke brydde seg om hvordan jeg hadde det. Jeg mener han burde fulgt meg opp, men jeg fikk bare en henvisning hvor det sto depresjon, men ingen beskjed om hvor den skulle sendes så jeg sendte den til dps og fikk avslag også skjedde det ikke noe mer. Jeg orket ikke. Men så fikk jeg hjelp gjennom jobben, var et samarbeid med nav, men det hjalp ikke så lenge. Men jeg har nok blitt behandlet på helt feil grunnlag.

Men jeg har vært hos ganske mange spesialister pga føttene mine og en arm jeg var plaget med, ingen kunne hjelpe meg. Nå skal jeg til en nevrolog pga føttene, men tør ikke håpe noe der heller. Sykepleieren lurte på om smerteopplevelsen min kunne ha en sammenheng med asperger. Jeg spurte kirurgen som opererte meg om det, men han mente det ikke hadde noen sammenheng. Tror du nevrologen kan ha noe greie på det?

Og tusen takk, tro jeg trenger mange kryssede fingre

[Madelenemie]

Jeg ventet ett år på utredning, og når den er ferdig skjer det ingen ting... Hva er poenget med utredning når resultatet ikke "skal brukes til noe"?

Da var du uheldig.

 

Min psykiater ga meg tilbud om jevnlige samtaler (ca annenhver uke), jeg husker hun forklarte at det var frivillig, at jeg ikke måtte, og at jeg kunne tenke på om jeg ville ta imot dette tilbudet, men jeg takket ja, jeg var allerede forelsket.

 

Jeg er enig at en diagnose alene, løser lite.

[AnonymBruker]

Trine er et godt menneske som har hjulpet meg mye på forumet. Håper flest mulig kan gi henne svar!

Anonymous poster hash: 25fa0...d89

[Trine]

Jeg ventet ett år på utredning, og når den er ferdig skjer det ingen ting... Hva er poenget med utredning når resultatet ikke "skal brukes til noe"?

 

Hva er det som feiler deg da?

[slabbedask]

Hva er det som feiler deg da?

 

Asperger, mener de.

[Trine]

Da var du uheldig.

 

Min psykiater ga meg tilbud om jevnlige samtaler (ca annenhver uke), jeg husker hun forklarte at det var frivillig, at jeg ikke måtte, og at jeg kunne tenke på om jeg ville ta imot dette tilbudet, men jeg takket ja, jeg var allerede forelsket.

 

Jeg er enig at en diagnose alene, løser lite.

 

Jeg tenker at en diagnose kan hjelpe litt med tanke på nav. Også er det kanskje lettere å forstå og akseptere seg selv dersom man vet at det er en grunn for at man er slik som man er. Sykepleieren mener jeg må si til nav at jeg skal utredes for asperger slik at nødvendig tilrettelegging blir tatt med i beregningen når de bestemmer hva jeg skal drive med.

[Trine]

 

Trine er et godt menneske som har hjulpet meg mye på forumet. Håper flest mulig kan gi henne svar!

Anonymous poster hash: 25fa0...d89

 

 

Tusen takk

[Trine]

Asperger, mener de.

 

Mener ikke du det?

[slabbedask]

Mener ikke du det?

 

Stemmer sannsynligvis, men jeg *vet* ikke. Men hvem vet egetlig? 

 

Men men. Sikkert best å høre på fagfolk. 

Endret 14. januar 2015 av slabbedask

[Madelenemie]

Nei, eller, hva skal jeg si. Det var ikke psykiatrien sin skyld, men fastlegen jeg hadde da som ikke brydde seg om hvordan jeg hadde det. Jeg mener han burde fulgt meg opp, men jeg fikk bare en henvisning hvor det sto depresjon, men ingen beskjed om hvor den skulle sendes så jeg sendte den til dps og fikk avslag også skjedde det ikke noe mer. Jeg orket ikke. Men så fikk jeg hjelp gjennom jobben, var et samarbeid med nav, men det hjalp ikke så lenge. Men jeg har nok blitt behandlet på helt feil grunnlag.

Men jeg har vært hos ganske mange spesialister pga føttene mine og en arm jeg var plaget med, ingen kunne hjelpe meg. Nå skal jeg til en nevrolog pga føttene, men tør ikke håpe noe der heller. Sykepleieren lurte på om smerteopplevelsen min kunne ha en sammenheng med asperger. Jeg spurte kirurgen som opererte meg om det, men han mente det ikke hadde noen sammenheng. Tror du nevrologen kan ha noe greie på det?

Og tusen takk, tro jeg trenger mange kryssede fingre

Ja min psykiater var først utdannet nevrolog.

 

Hun forklarte derfor mye som feks mine koordinasjonsproblemer m.m.

 

Jeg har danset ballett, har glede av dans, men klarer ikke se og forstå hva andre gjør og gjøre det samme, så blir jeg glad og gjør det på min måte:-( som er feil!! Derfor ga jeg opp ballett.

 

Hun forklarte også det med speilnevronene mine, og hvorfor jeg hadde så liten erfaring med mennesker, selv om jeg var blant dem, var i min egen verden, dette forklarte hun med speilnevronene, og relaterte det til autisme. 

 

Jeg har ikke helt forstått dette... for jeg har så mye jeg må ordne for andre for tiden.

 

Vi med autisme har annerledes smerteopplevelse, har jeg lest. Jeg kan dulte borti noe å få veldig vondt, hvis jeg ramler ned en trapp/stige, brekker ribbein el.l. sier jeg lite.

 

Det er litt slik: Jeg merker liten smerte som stor, og normalt stor smerte, som liten eller ingenting.

 

Jeg kan ta ut varme brett uten å brenne meg fra ovnen:-( det er merkelig.

[Madelenemie]

Jeg tenker at en diagnose kan hjelpe litt med tanke på nav. Også er det kanskje lettere å forstå og akseptere seg selv dersom man vet at det er en grunn for at man er slik som man er. Sykepleieren mener jeg må si til nav at jeg skal utredes for asperger slik at nødvendig tilrettelegging blir tatt med i beregningen når de bestemmer hva jeg skal drive med.

Det er korrekt

[Trine]

Stemmer sannsynligvis, men jeg *vet* ikke. Men hvem vet egetlig? 

 

Ingen vet. Tror jeg. Har tenkt på det noen ganger. Hvordan kan de egentlig vite om man har det ene eller det andre?

[Madelenemie]

Stemmer sannsynligvis, men jeg *vet* ikke. Men hvem vet egetlig? 

Jeg tror du har asperger.

 

Jeg har asperger, men min psykiater sa det er en bedre diagnose enn høytfungerende autisme i forhold til Nav.

 

De lærde strides om det er noen forskjell, så hvem vet:-)