Hvor lenge må man bruke medisin?

[lille_myyy]

Jeg har brukt Venlaflaxin nå siden oktober/november (kun 75 mg), og aldri før har jeg følt meg så bra! 

 

Alle destruktive tanker er omtrent borte, følelsen av verdiløshet er borte, følesen av irritabelhet og humørsvigninger har bedret seg betraktelig! Jeg er gjevt over glad, mindre bekymret og grubler ikke like mye over fortiden, og opplevelser som har skjedd.

Det er utrolig deilig og slippe å være sin aller størte fiende.

 

Legen min sa at jeg måtte bruke medisin i minimun 6 mnd - til 1 år for å bli kurert for depresjon. Men når jeg da slutter på medisinen, vil det da gå tilbake til slik det var tidligere, eller har hjernen "lært" seg andre tankemetoder? Jeg er samtidig under behandling nå, altså en kombinasjonsbehandling. Grunnen til at jeg spør om dette, er fordi jeg absolutt ikke ønsker å bruke medisin for resten av livet.

 

Takknemlig for tilbakemelding.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er dette din første depresjonsepisode, eller har du hatt det også før? Det har stor betydning for behandlingslengden.

[Trine]

Jeg går også på venlafaxin. 150mg. Syns ikke jeg merker noe forskjell på meg etter økningen fra 75mg, men jeg merket stor forskjell fra 0 til 75mg. Bekymringene er mindre, verden raser ikke sammen for absolutt alt lenger. Har også lurt på hvor lenge jeg skal gå på dem. Har aldri gått på AD før. Men har vært mer eller mindre deprimert hele livet. Jeg merker nå at det er noe som ligger bak som gir meg depresjoner, noe som AD ikke hjelper mot, det kommer tydeligere fram nå som depresjonen har roet seg litt.

Men nå skal jeg ikke bable ivei om meg. Jeg har lest at man skal ta dem i min 6 mnd slik som legen din sa. Det er bra du får en kombinasjonsbehandling. Tror ikke det finnes noen fasitsvar på hvor lenge man skal gå på dem.

[Kalevaala]

 Grunnen til at jeg spør om dette, er fordi jeg absolutt ikke ønsker å bruke medisin for resten av livet.

 

 

Kan jeg spørre hvorfor du ikke ønsker dette?

 

Jeg spør fordi jeg har samme erfaring som deg. Livet mitt har blitt topp etter at jeg begynte med antidepressiva.  Det gjør at jeg håper at jeg kan gå på dem resten av livet.  Så da måtte eg bare spørre hvorfor du er så sterkt imot det.

[lille_myyy]

Er dette din første depresjonsepisode, eller har du hatt det også før? Det har stor betydning for behandlingslengden.

 

Vel, det vet jeg ikke helt hva jeg skal svare på. Men har vel vært mer eller mindre deprimert siden ungdomsskolealderen, og nå er jeg 26 år. Men det ble jo bare verre og verre, og jeg måtte gjøre noe for å endre tankemønster og adferd. Så det er første gang jeg bruker medisin, og jeg angrer meg for at jeg ikke begynte før.

 

Hva tror du da? Når jeg mer eller mindre har hatt depressive tanker i 10 år? Supertakknemlig på svar, for det har litt med innstillingen jeg selv skal ha til medisinering, på en måte.

[lille_myyy]

Jeg går også på venlafaxin. 150mg. Syns ikke jeg merker noe forskjell på meg etter økningen fra 75mg, men jeg merket stor forskjell fra 0 til 75mg. Bekymringene er mindre, verden raser ikke sammen for absolutt alt lenger. Har også lurt på hvor lenge jeg skal gå på dem. Har aldri gått på AD før. Men har vært mer eller mindre deprimert hele livet. Jeg merker nå at det er noe som ligger bak som gir meg depresjoner, noe som AD ikke hjelper mot, det kommer tydeligere fram nå som depresjonen har roet seg litt.

Men nå skal jeg ikke bable ivei om meg. Jeg har lest at man skal ta dem i min 6 mnd slik som legen din sa. Det er bra du får en kombinasjonsbehandling. Tror ikke det finnes noen fasitsvar på hvor lenge man skal gå på dem.

 

Det er veldig deilig å se seg selv fra et fugleperspektiv, og lure på hvorfor i alle dager jeg hadde slike mørke tanker??! Det å gå rundt og si at man ikke er verdt noe, er jo bare tull. Så sånn sett er jeg enig med deg, at man kan se seg selv på en litt bedre måte, og klare å fokusere på HVA som er rota til alle mørke og depressive tanker. Har heller ikke gått på AD, men skjønner nå hvorfor folk tar det. Hadde nesten ikke noe tro på at det kom til å funke, hvis du forstår Særlig ikke i så stor grad som det har hjulpet. Vet ikke om jeg skal trappe opp til 150 mg jeg? Men måtte ta rolig opptrapping på grunn av bivirkninger..

[lille_myyy]

Kan jeg spørre hvorfor du ikke ønsker dette?

 

Jeg spør fordi jeg har samme erfaring som deg. Livet mitt har blitt topp etter at jeg begynte med antidepressiva.  Det gjør at jeg håper at jeg kan gå på dem resten av livet.  Så da måtte eg bare spørre hvorfor du er så sterkt imot det.

Selvfølgelig kan du spørre om det

 

Hovedsaken er fordi jeg ikke vil være avhengig av medisin for å ha et hode som fungerer optimalt, og at jeg heller lærer mer tankemønster og teknikker hvor jeg kan stoppe det før det kommer så langt som det gjorde. Samtidig er jeg kun 26 år, og jeg har jo i fremtiden lyst på egen familie, og da er ikke kombinasjonen med medisin særlig fungerende hvis man er gravid. Så da vil jeg heller prøve å lære meg å mestre tanker og følelser på andre måter, så langt det lar seg gjøre. Samtidig syns jeg det er en skummel tanke å måtte ha medisin for å fungere.

 

På den andre siden, så er jeg enig med deg. At jeg ønsker å ha det så rolig og avbalansert som hode er nå. Det er virkelig befriende, på mange måter. Jeg har faktisk en far som har gått på den samme medisinen i 10 år, og som aldri ser for seg å slutte med medisin. (Jeg fant ikke ut at han gikk på den, før jeg begynte selv). Litt ekkelt å tenke på

[Trine]

Det er veldig deilig å se seg selv fra et fugleperspektiv, og lure på hvorfor i alle dager jeg hadde slike mørke tanker??! Det å gå rundt og si at man ikke er verdt noe, er jo bare tull. Så sånn sett er jeg enig med deg, at man kan se seg selv på en litt bedre måte, og klare å fokusere på HVA som er rota til alle mørke og depressive tanker. Har heller ikke gått på AD, men skjønner nå hvorfor folk tar det. Hadde nesten ikke noe tro på at det kom til å funke, hvis du forstår Særlig ikke i så stor grad som det har hjulpet. Vet ikke om jeg skal trappe opp til 150 mg jeg? Men måtte ta rolig opptrapping på grunn av bivirkninger..

 

Jeg hadde heller ikke tro på det. Har fått AD en gang, men det var for smertelingdring. Begynte å klø så fælt på ryggen av dem at jeg måtte slutte. Så jeg tenkte at enten får jeg skikkelig bivirkninger ellerså vil de ikke fungere, men var villig til å prøve. Brukte lang tid på opptrappingen. Jeg vet ikke nå om jeg skal fortsette på dem eller ikke. Nå har de jo fått en mistanke om at jeg har asperger og jeg skal utredes for det. Jeg har heller ikke lyst til å gå på piller hele livet, men vet ikke om jeg tør slutte å ta dem nå. Det er jo ikke depresjon som er problemet mitt, det er mer en "bivirkning" av problemet. Jeg tror det kan være lurt av deg å ta dem mens du går til behandling for jeg tror det blir lettere for deg å jobbe deg igjennom problemene når problemene virker mer overkommelige.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vel, det vet jeg ikke helt hva jeg skal svare på. Men har vel vært mer eller mindre deprimert siden ungdomsskolealderen, og nå er jeg 26 år. Men det ble jo bare verre og verre, og jeg måtte gjøre noe for å endre tankemønster og adferd. Så det er første gang jeg bruker medisin, og jeg angrer meg for at jeg ikke begynte før.

 

Hva tror du da? Når jeg mer eller mindre har hatt depressive tanker i 10 år? Supertakknemlig på svar, for det har litt med innstillingen jeg selv skal ha til medisinering, på en måte.

Du skal i det minste bruke AD i et år. Med din sykehistorie vil jeg anbefale minst to års bruk. Uansett hvor lenge du bruker det, skal du trappe langsomt ned over tre måneder når du en gang skal slutte.

 

Det er trygt for barnet at mor bruker AD i svangerskapet. Derimot er det ikke bra for barnet at mor er deprimert verken i svangerskapet eller i de 20 neste årene.

[lille_myyy]

DU skal i det minste bruke AD i et år. Med dinn sykehistorie vil jeg anbefale minst to års bruk. Uansett hvor lenge du bruker det, skal du trappe langsomt ned når over tre måneder når du en gang skal slutte.

Det er trygt for barnet at mor bruker AD i svangerskapet. Derimot er det ikke bra for barnet at mor er deprimert verken i svangerskapet eller i de 20 neste årene.

Å - trodde ikke man kunne gå på AD under svangerskap jeg? Men er veldig enig med deg, at det er tryggere og bedre for evt et barn med en mor som ikke er deprimert.

Syns bare det er vanskelig å innse at hodet mitt først fungerer optimalt med medisin..

[lille_myyy]

Jeg hadde heller ikke tro på det. Har fått AD en gang, men det var for smertelingdring. Begynte å klø så fælt på ryggen av dem at jeg måtte slutte. Så jeg tenkte at enten får jeg skikkelig bivirkninger ellerså vil de ikke fungere, men var villig til å prøve. Brukte lang tid på opptrappingen. Jeg vet ikke nå om jeg skal fortsette på dem eller ikke. Nå har de jo fått en mistanke om at jeg har asperger og jeg skal utredes for det. Jeg har heller ikke lyst til å gå på piller hele livet, men vet ikke om jeg tør slutte å ta dem nå. Det er jo ikke depresjon som er problemet mitt, det er mer en "bivirkning" av problemet. Jeg tror det kan være lurt av deg å ta dem mens du går til behandling for jeg tror det blir lettere for deg å jobbe deg igjennom problemene når problemene virker mer overkommelige.

Takk for tilbakemelding :-) Jeg skal ta medisin så lenge jeg er i behandling, og det er mye for at jeg klarer å se meg selv i et annet lys med medisin.

Håper du finner ut av ting, masse lykke til

[Trine]

Takk for tilbakemelding :-) Jeg skal ta medisin så lenge jeg er i behandling, og det er mye for at jeg klarer å se meg selv i et annet lys med medisin.

Håper du finner ut av ting, masse lykke til

 

 

Det tror jeg er lurt av deg. Jeg ser ihvertfall ingen grunn til å gjøre det vanskeligere enn nødvendig. Jeg har jo fått beskjed om å lære meg å akseptere meg selv slik som jeg er og det er heller ikke så lett, men jeg tenker at dersom medisinene gjør det lettere for meg så vil det bli en vane til slutt å akseptere meg og da vil forhåpentligvis den vanen fortsette etter at jeg har sluttet på medisiner. Jeg spurte kjæresten min om hva han syns om at jeg tok disse medisinene. Jeg vet mange sier de blir flate av AD. Han mente at de ikke gjorde meg flat, men mer stabil og jeg virket lettere til sinns. Ikke noe krisemaksimering lenger. Han mente det var utelukket positivt

 

Tusen takk. Lykke til til deg også, håper du også finner ut av ting Også håper jeg du ikke har fått like masse absurde drømmer og svetting om natten som jeg fikk av medisinene. Det har heldigvis gått over nå da, men jeg drømte mye rart og svettet ekstremt mye på natten.

[lille_myyy]

 

Det tror jeg er lurt av deg. Jeg ser ihvertfall ingen grunn til å gjøre det vanskeligere enn nødvendig. Jeg har jo fått beskjed om å lære meg å akseptere meg selv slik som jeg er og det er heller ikke så lett, men jeg tenker at dersom medisinene gjør det lettere for meg så vil det bli en vane til slutt å akseptere meg og da vil forhåpentligvis den vanen fortsette etter at jeg har sluttet på medisiner. Jeg spurte kjæresten min om hva han syns om at jeg tok disse medisinene. Jeg vet mange sier de blir flate av AD. Han mente at de ikke gjorde meg flat, men mer stabil og jeg virket lettere til sinns. Ikke noe krisemaksimering lenger. Han mente det var utelukket positivt

 

Tusen takk. Lykke til til deg også, håper du også finner ut av ting Også håper jeg du ikke har fått like masse absurde drømmer og svetting om natten som jeg fikk av medisinene. Det har heldigvis gått over nå da, men jeg drømte mye rart og svettet ekstremt mye på natten.

 

Oi, det samme sier kjæresten min:) Har ikke like mye humørsvigninger, og er ikke så nærtagende av kommentarer. Og at jeg er mindre usikker på meg selv, altså mindre usikker/redd for forholdet vårt, at han ikke skal like meg godt nok osv osv osv..... 

 

Du nevner mange viktige punkter, så jeg skal absolutt ta med meg det videre:)

 

Hehe, nei! Men jeg har den bivirkningen at jeg ser ut som en oppblåst ballong, og det er litt ubehagelig... Ellers sover jeg dypere enn tidligere, og blir oftere kveldstrøtt. Merket kun svetting en dag jeg hadde glemt medisinen.. 

[lille_myyy]

Du skal i det minste bruke AD i et år. Med din sykehistorie vil jeg anbefale minst to års bruk. Uansett hvor lenge du bruker det, skal du trappe langsomt ned over tre måneder når du en gang skal slutte.

 

Det er trygt for barnet at mor bruker AD i svangerskapet. Derimot er det ikke bra for barnet at mor er deprimert verken i svangerskapet eller i de 20 neste årene.

 

Unnskyld at jeg spør igjen, men har ikke lyst å starte opp enda en tråd :-) Hva er årsaken til at man må gå såpass lenge på AD? Er det for at man skal klare å komme seg skikkelig opp, eller har det noe med kjemiske årsaker i hjernen? Jeg spør fordi jeg syns medisin og dette fagfeltet er utrolig spennende.

 

Ps. Ser nå at det virker som jeg har tenkt å stiftet familie i nær fremtid, men det har jeg absolutt ingen planer om. Først må jeg kunne ta vare på meg selv før jeg evt kan ta vare på et barn. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Anbefalingene bygger først og fremst på erfaring, og hensikten er så langt det er mulig å redusere risiko for tilbakefall.

[lille_myyy]

Anbefalingene bygger først og fremst på erfaring, og hensikten er så langt det er mulig å redusere risiko for tilbakefall.

 

Takk takk Jeg skal prøve å endre tankegang i forhold til bruk av medisin da. Men det er ikke lett når man i utgangspunktet syns medikamenter er ubehagelig. Særlig når det medfører så mange bivirkninger..