Kan du sende meg saltet?

[Madelenemie]

Ja!

 

Sånne typer spørsmål finner jeg vanskelige!

 

Men svarer jo, Ja, men det er ikke bra nok! Man skal ikke bare svare, men sende? Sånn er det.

 

Nå fikk jeg brev om at min psykiater skal jobbe en uke til, siste uken av februar, da kan jeg likevel få en time til, selv om vi har hatt siste time.  I brevet står det at jeg "kunne" ta med min mann for oppsummering og siden siste time...

 

Da lurer jeg? Hvordan "kunne" er dette?

 

Er det om jeg kan? eller er det noe jeg skal?

 

I følge setningen, " kan du sende med saltet?" så er det en mer upresis måte å si, " vær så snill send meg saltet"

 

Mener min psykiater at jeg kan ta med min mann eller at jeg MÅ?

[DoleMari]

Ja!

 

Sånne typer spørsmål finner jeg vanskelige!

 

Men svarer jo, Ja, men det er ikke bra nok! Man skal ikke bare svare, men sende? Sånn er det.

 

Nå fikk jeg brev om at min psykiater skal jobbe en uke til, siste uken av februar, da kan jeg likevel få en time til, selv om vi har hatt siste time.  I brevet står det at jeg "kunne" ta med min mann for oppsummering og siden siste time...

 

Da lurer jeg? Hvordan "kunne" er dette?

 

Er det om jeg kan? eller er det noe jeg skal?

 

I følge setningen, " kan du sende med saltet?" så er det en mer upresis måte å si, " vær så snill send meg saltet"

 

Mener min psykiater at jeg kan ta med min mann eller at jeg MÅ?

Jeg tolker det som at du kan ta med mannen din om du vil. Altså om du føler du har lyst og har nytte av det, så tar du mannen din med. Hvis du ikke vil, lar du være:)

[slabbedask]

Ja!

 

Sånne typer spørsmål finner jeg vanskelige!

 

Men svarer jo, Ja, men det er ikke bra nok! Man skal ikke bare svare, men sende? Sånn er det.

 

Nå fikk jeg brev om at min psykiater skal jobbe en uke til, siste uken av februar, da kan jeg likevel få en time til, selv om vi har hatt siste time.  I brevet står det at jeg "kunne" ta med min mann for oppsummering og siden siste time...

 

Da lurer jeg? Hvordan "kunne" er dette?

 

Er det om jeg kan? eller er det noe jeg skal?

 

I følge setningen, " kan du sende med saltet?" så er det en mer upresis måte å si, " vær så snill send meg saltet"

 

Mener min psykiater at jeg kan ta med min mann eller at jeg MÅ?

 

Du kan, hvis du vil.

[Madelenemie]

Jeg tolker det som at du kan ta med mannen din om du vil. Altså om du føler du har lyst og har nytte av det, så tar du mannen din med. Hvis du ikke vil, lar du være:)

Ok 

 

takk, jeg vil ikke.

[Madelenemie]

Du kan, hvis du vil.

Takk,

 

jeg vil ikke, så da er saken løst.

[Høstløv]

Det kommer an på hvordan setningen er skrevet.

Jeg oppfatter det slik at psykiateren din mener at det vil være greit om din mann blir med på den siste timen.

[Gjest gjesteleser]

Jeg oppfatter det som Høstløv, at psykiateren mener det vil være en fordel om mannen din blir med.

[Madelenemie]

Ok.

 

Her et teksten fra brevet:

 

Kjære....

 

Vi avtalte at du blir innkalt til en avsluttende time den siste uken i februar. I og med at vi da oppsummerer og (min manns navn)....kanskje har spørsmål, anbefaler jeg at han er med til timen.

 

Dagene som passer for meg er enten 23 eller 24 februar.

 

Min psykiater er veeeldig glad i min mann!!

 

Men de tar liksom heele timen de to:-( så uten at det er nødvendig vil jeg helst ikke ha han med.

 

Han kan jo være glad i min psykiater, men da kan han vel sende henne et brev? Og hun er glad i han, men det er jo min siste offisielle time!

 

Men jeg er jo gått fra å være en fortvilt autist til å bli en trygg autist.

 

Så hva betyr dette brevet?

[slabbedask]

Ok.

 

Her et teksten fra brevet:

 

Kjære....

 

Vi avtalte at du blir innkalt til en avsluttende time den siste uken i februar. I og med at vi da oppsummerer og (min manns navn)....kanskje har spørsmål, anbefaler jeg at han er med til timen.

 

Dagene som passer for meg er enten 23 eller 24 februar.

 

Min psykiater er veeeldig glad i min mann!!

 

Men de tar liksom heele timen de to:-( så uten at det er nødvendig vil jeg helst ikke ha han med.

 

Han kan jo være glad i min psykiater, men da kan han vel sende henne et brev? Og hun er glad i han, men det er jo min siste offisielle time!

 

Men jeg er jo gått fra å være en fortvilt autist til å bli en trygg autist.

 

Så hva betyr dette brevet?

 

Her skriver hun jo *anbefaler* at han blir med. Og da bør han kanskje det?

Endret 15. januar 2015 av slabbedask

[Madelenemie]

Her skriver hun jo *anbefaler* at han blir med. Og da bør han kanskje det?

 

Æsj,

 

Det betyr skravling mellom de to... de er så enige, det er tydelig at de liker hverandre!

[Høstløv]

Slik jeg leser brevet så foretrekker din psykiater at både du og din mann kommer til timen. Hun tilogmed "anbefaler" det. I stedet for ordet "anbefale" kan en bruke formuleringen: "råde deg til".

[Madelenemie]

Slik jeg leser brevet så foretrekker din psykiater at både du og din mann kommer til timen. Hun tilogmed "anbefaler" det. I stedet for ordet "anbefale" kan en bruke formuleringen: "råde deg til".

Uff..

 

Javel, men da blir det deres time, de prater like mye, og jeg sier ingenting:-(

 

Jeg skriver et kort og gir det på timen, orker ikke høre på alle ordene deres, de er jo så enige.

 

Det er fint, men jeg blir sliten, for de sier ikke to setninger, men et par hundre!!!

 

De burde jo egentlig vært gift, så like er de, min psykiater har adri møtt en flottere mann, han er slik døtrene hennes hadde trengt, Ja han er flink og snill, men han oser av selvtillit, og er ekstrovert, jeg er motsatt og har lite glede at å høre på to ekstroverte uten forsniket prossisering møtes.

[Madelenemie]

Glemte:

 

Takk.

 

For oppklaringen, jeg tar han med, men jeg lar dem hygge seg!

[AnonymBruker]

Hei,

Det var litt interessant at du leste "kunne" når det egentlig står "anbefaler" i brevet. Det er jo veldig forskjellig betydning av de verbene. Jeg trodde dere som har asperger tolker alt rett frem, men her virker det jo som om du har lest inn et ord i brevet som slett ikke stod der? "Anbefaler" er et sterkt ord - hun vil absolutt at han blir med. 

Anonymous poster hash: 4822c...fdb

[Trine]

Jeg tenkte som Anonym, hvor fikk du ordet "kunne" fra? Jeg syns brevet var veldig tydelig. Hun skriver jo rett ut at hun anbefaller at du tar med din mann. Men det er din time og du har din fulle rett til å si at du ikke ønsker at bare de to skal prate sammen, men at du gjerne vil være en del av din behandling

[Trine]

I følge setningen, " kan du sende med saltet?" så er det en mer upresis måte å si, " vær så snill send meg saltet"

 

 

Men om du sier "vær så snill send meg saltet" hva da om den andre personen faktisk ikke kan sende deg saltet, da er det vel høflig å først spørre om personen kan sende saltet? De fleste forstår da at den andre personen er interessert i å få salt og for å slippe å si mer enn nødvendig så sender man saltet. Det blir som da jeg skulle hjelpe pappa med ting. Jeg sto klar med det verktøyet han trengte før han rakk å be om det fordi jeg visste hva han trengte før han sa det. Jeg hadde blitt gal om han skulle sagt "vær så snill send meg skrutrekkeren" "vær så snill send meg tanga" "vær så snill ta tanga igjen" "vær så snill ta skrutrekkeren igjen". Men pappa og jeg har alltid fattet oss i korthet så om jeg ikke visste hva han skulle ha så tok han fram hånda og sa "tanga" eller hva det enn var han skulle ha. Ikke noe kan du, vær så snill eller andre ord som var unødvendige å si.

[slabbedask]

Hei,Det var litt interessant at du leste "kunne" når det egentlig står "anbefaler" i brevet. Det er jo veldig forskjellig betydning av de verbene. Jeg trodde dere som har asperger tolker alt rett frem,i]

Ikke alle.

[Madelenemie]

Hei,Det var litt interessant at du leste "kunne" når det egentlig står "anbefaler" i brevet. Det er jo veldig forskjellig betydning av de verbene. Jeg trodde dere som har asperger tolker alt rett frem, men her virker det jo som om du har lest inn et ord i brevet som slett ikke stod der? "Anbefaler" er et sterkt ord - hun vil absolutt at han blir med.  Anonymous poster hash: 4822c...fdb

jeg husket feil

jeg ble selv forundret og leste det flere ganger fordi jeg lurte på hvor ordene kunne og kan var blitt av?

men ofte kom jeg på nå, i natt, mens jeg tenkte, at min psykiater bruker kunne og kan,/ oversetter sine ord/ brev med de, så jeg har de nok derfor. straks ordet kunne eller kan kommer vet man noe er frivillig på en måte, unntatt om man sender ting/ langer over noe.

[Madelenemie]

Men om du sier "vær så snill send meg saltet" hva da om den andre personen faktisk ikke kan sende deg saltet, da er det vel høflig å først spørre om personen kan sende saltet? De fleste forstår da at den andre personen er interessert i å få salt og for å slippe å si mer enn nødvendig så sender man saltet. Det blir som da jeg skulle hjelpe pappa med ting. Jeg sto klar med det verktøyet han trengte før han rakk å be om det fordi jeg visste hva han trengte før han sa det. Jeg hadde blitt gal om han skulle sagt "vær så snill send meg skrutrekkeren" "vær så snill send meg tanga" "vær så snill ta tanga igjen" "vær så snill ta skrutrekkeren igjen". Men pappa og jeg har alltid fattet oss i korthet så om jeg ikke visste hva han skulle ha så tok han fram hånda og sa "tanga" eller hva det enn var han skulle ha. Ikke noe kan du, vær så snill eller andre ord som var unødvendige å si.

men det er vel bedre si, vær så snill send meg saltet? det er høflig og konkret.

mine barn svarer bare om man bruker ordet kan/ eller, vil, før spørsmål, de oppfatter de sjelden at det er noe de skal gjøre.

så jeg har lært meg tenke nøye igjennom og snakke konkrret.

jeg var nok sånn selv da jeg var liten antar jeg.

Endret 16. januar 2015 av Madelenemie

[Madelenemie]

Men om du sier "vær så snill send meg saltet" hva da om den andre personen faktisk ikke kan sende deg saltet, da er det vel høflig å først spørre om personen kan sende saltet? De fleste forstår da at den andre personen er interessert i å få salt og for å slippe å si mer enn nødvendig så sender man saltet. Det blir som da jeg skulle hjelpe pappa med ting. Jeg sto klar med det verktøyet han trengte før han rakk å be om det fordi jeg visste hva han trengte før han sa det. Jeg hadde blitt gal om han skulle sagt "vær så snill send meg skrutrekkeren" "vær så snill send meg tanga" "vær så snill ta tanga igjen" "vær så snill ta skrutrekkeren igjen". Men pappa og jeg har alltid fattet oss i korthet så om jeg ikke visste hva han skulle ha så tok han fram hånda og sa "tanga" eller hva det enn var han skulle ha. Ikke noe kan du, vær så snill eller andre ord som var unødvendige å si.

i en slik jobbsituasjon er det sikkert ok å si bare send meg , en gang:-)

og videre og...og...og.... det er noe annet under en middag, mine barn svarer imidlertid bare og gjør ikke noe mer om man ikke spør direkte. men de lærer jo de også hvorrdan systemet er, jentene fortest i vertfall.