Kan du sende meg saltet?

[Trine]

Hva svarer du om noen spør - "Vet du hvor mange klokken er?" Svarer du bare "Ja" eller sier du hvor mye klokken faktisk er?

 

I de fleste tilfeller er vel svaret "nei". Jeg vet ihvertfall ikke til en hver tid hvor mye klokken er. Men man kan jo heller ikke si "Si meg hva klokken er er du snill". Det kan jo hende personen man spør ikke har noen klokke. Hva skal man svare da? "Beklager det kan jeg ikke"? Det er derfor jeg heller sier "Vet du hvor mye klokka er?" og om noen spør meg om det samme så ser jeg på klokka og svarer hvor mye den er.

[Gjest Gargamel]

Kommer på en vits/gåte/nøtt eller hva man skal kalle det. (Advarsel: Dette er nerdehumor på høyt nivå):

 

Tre logikere gikk inn i en bar.

"Hei! Vil dere ha øl alle sammen?" Spør bartenderen

"Vet ikke" sier den første

"Vet ikke" sier den andre

"Ja!" sier den tredje.

[Lillemus]

Det er derfor jeg heller sier "Vet du hvor mye klokka er?" og om noen spør meg om det samme så ser jeg på klokka og svarer hvor mye den er.

Nettopp. Men MM tar ting veldig bokstavelig så jeg var bare nysgjerrig på om hun ville ha svart bare "ja" siden hun jo vet hva klokka er (jeg går ut fra det når jeg spør). Forskjellen er jo om hun oppfatter at jeg lurer på om hun vet hva klokka er eller om hun oppfatter at jeg vil at hun skal fortelle meg hva klokka er. Det er jo ikke logisk å spørre noen om de kan sende saltet bare for å spørre om de faktisk _kan_ sende det, man vil jo ha saltet.

[Trine]

Nettopp. Men MM tar ting veldig bokstavelig så jeg var bare nysgjerrig på om hun ville ha svart bare "ja" siden hun jo vet hva klokka er (jeg går ut fra det når jeg spør). Forskjellen er jo om hun oppfatter at jeg lurer på om hun vet hva klokka er eller om hun oppfatter at jeg vil at hun skal fortelle meg hva klokka er. Det er jo ikke logisk å spørre noen om de kan sende saltet bare for å spørre om de faktisk _kan_ sende det, man vil jo ha saltet.

 

Ja, det mener jeg også. Hvorfor skulle man spørre om noe dersom man ikke vil ha det. Om noen titter på klokka og jeg lurer på hva den er så sier jeg "hvor mye er klokka?", men ellerså så mener jeg det er riktig å først spørre om de vet hva klokka er og da skjønner folk at jeg vil vite hva den er også forteller de meg det. Men om det er noe jeg har lært ved å observere andre eller om det er noe jeg har forstått av meg selv det vet jeg ikke. Jeg sender ihvertfall saltet dersom noen spør om jeg kan sende det.

[Madelenemie]

Nettopp. Men MM tar ting veldig bokstavelig så jeg var bare nysgjerrig på om hun ville ha svart bare "ja" siden hun jo vet hva klokka er (jeg går ut fra det når jeg spør). Forskjellen er jo om hun oppfatter at jeg lurer på om hun vet hva klokka er eller om hun oppfatter at jeg vil at hun skal fortelle meg hva klokka er. Det er jo ikke logisk å spørre noen om de kan sende saltet bare for å spørre om de faktisk _kan_ sende det, man vil jo ha saltet.

Jeg ville skjønt det

 

Men ikke de fleste barn med asperger, de svarer kun ofte på om de kan det:-)

 

Så lærer man jo å tolke etter hvert.

 

Likevel er det spørsmål jeg kan få, som blir komiske for andre fordi jeg misforstår, tar det bokstavelig, men heldigvis gir det som regel bare en god latter.

[Madelenemie]

Kommer på en vits/gåte/nøtt eller hva man skal kalle det. (Advarsel: Dette er nerdehumor på høyt nivå):

 

Tre logikere gikk inn i en bar.

"Hei! Vil dere ha øl alle sammen?" Spør bartenderen

"Vet ikke" sier den første

"Vet ikke" sier den andre

"Ja!" sier den tredje.

 

Men nå liker jeg også annen praktisk humor/løsninger, som blir til humor:-)