Hei

[Trine]

Blir man bedre av forklarings?

 

Man kan bli det. Så slipper man jobbe med å fikse ting det ikke er mulig å fikse. Så kan man heller bare akseptere at man er som man er og om andre spør så trenger man ikke komme med lange forklaringer, man kan med ett ord si hva problemet er.

[Trine]

Tror man blir verre av å vite siden det man da vet det ikke er håp om å fungere bedre og man kan like godt gi opp.

 

Men når man allerede har prøvd i mange år og man bare blir dårligere og dårligere på å fungere så er det greit å vite at det er en grunn til at man ikke fungerer også kan man heller fokusere på å få det bra med det man har, istedefor å tvinge seg selv til noe man uansett ikke får til.

[Trine]

"Hvordan jeg har det og er" -> "Har diagnose X" -> "Forklaring på hvordan jeg har det og er".

Her mistenker jeg noe 'fallacy-ings'...

 

Hæ????

[Toga]

Hæ????

Jeg mener det er tankefeil. For å få en diagnose tar en utgangspunkt i egenskaper ved deg. Da er det feil å forklare egenskaper ved deg via en diagnose.

Tenk deg at du har et hvitt ark. A4. Dette er hele deg. Så tegner du en stor sirkel, som representerer alt man vet om deg. Inne i denne store sirkel, igjen, tegner du en mindre sirkel. Dette er den diagnosen du får ved å gå gjennom utredning, som tar utgangspunkt i det man vet om deg. For at diagnosen skal kunne "forklare" noe ved deg, altså at man får vite noe mer, så er man avhengig av at den lille sirkelen ikke bare ligger inne i den store, men også på utsiden av den - slik at diagnosen "dekker" noe ved deg som man ikke visste. Men jeg mener dette ikke går an, siden psykiatriske diagnoser per definisjon er deskriptive - de sier ingenting om årsak. Ta f.eks. en personlighetsforstyrrelse, som har 8 kriterier, og krever at du oppfyller 5. Si at du oppfyller 6 av dem. Denne diagnosen kan ikke brukes til å si noe om om du oppfyller de 2 siste kriteriene. Du lærer ikke noe nytt med en diagnose.

[Caylee]

Jeg er sikker på jeg har add. Ikke sikker da, men tror jeg har det. Har aldri fått skjekket det ut, og kommer nok ikke til å ta det opp heller. Kjøpte et kurs på nettet om hvordan takle adhd på egenhånd. Det var om hvilken smarte ting man kan gjøre i hverdagen for å hjelpe seg selv. Det var en som skrev han tok kurset selvom han ikke har adhd, men at det hjalp han uansett. Så da tenkte jeg: Uansett om jeg har add eller ikke, så vil kurset kanskje hjelpe meg. Det viktigste er at jeg takler følelsene mine bedre. Ikke om jeg har adhd eller ikke. Jeg har symptomer på det, så hvorfor ikke ta kurset bare for å teste om det hjelper? det skader ikke meg. I beste fall kan det hjelpe.

 

Ja, jeg vet jeg er rar. Men jeg vil bare få det bedre.

[Caylee]

Midt på treet får man vel være fornøyd med

Går greit med meg, blir litt beroliget av å tenke på at det sannsynligvis er en logisk forklaring på mine rariteter. Samtidig er jeg litt stresset for at det ikke er helt sikkert at det er noen forklaring. Jeg håper at jeg en dag kan svare at det er en grunn for at jeg reagerer slik som jeg gjør på ting.

Skjønner. Er jo bedre forholde seg til spørsmål når man vet hva som er "galt". Bedre hjelp kan man få også

[slabbedask]

Skjønner. Er jo bedre forholde seg til spørsmål når man vet hva som er "galt". Bedre hjelp kan man få også

 

Det kan man ikke forvente.

[Caylee]

Det kan man ikke forvente.

Ikke alltid. Men søsteren min er et tilfelle av at det hjalp mye. Før man fant ut at hun var lett utviklinshemmet fikk hun mye dårligere hjelp. Dessverre får ikke alle hjelp. Det er rart igrunn

[Toga]

Er jo bedre forholde seg til spørsmål når man vet hva som er "galt".

 

Vet man hva som er galt med en diagnose? Eller er det bare et navn?

[Caylee]

Vet man hva som er galt med en diagnose? Eller er det bare et navn?

Mente ikke sånn. Mente at da kan man forstå symptomene man har. At man har en forklaring på hvorfor man sliter.

[Toga]

Mente ikke sånn. Mente at da kan man forstå symptomene man har. At man har en forklaring på hvorfor man sliter.

 

En diagnose er ikke en forklaring på hvorfor man sliter. Det er et navn på det man sliter med. Ang. å forstå symptomene syns jeg man bare blir forvirret ved å ta utgangspunkt i diagnose... det er bedre å lære seg å sette ord på det med egne ord.

[Caylee]

En diagnose er ikke en forklaring på hvorfor man sliter. Det er et navn på det man sliter med. Ang. å forstå symptomene syns jeg man bare blir forvirret ved å ta utgangspunkt i diagnose... det er bedre å lære seg å sette ord på det med egne ord.

Det spørs litt. Har man for eksempel downs syndrom er det en forklaring. men samtidig navn på det man sliter med. Enig i det syns jeg. sånn egentlig

[Toga]

Det spørs litt. Har man for eksempel downs syndrom er det en forklaring. men samtidig navn på det man sliter med. Enig i det syns jeg. sånn egentlig

 

Vel, Downs syndrom påvises vel gjennom en genetisk analyse? Her er diagnostikk basert på et årsaksforhold. Det blir noe annet. Ved alle psykiske diagnoser jeg vet om, så er det adferd (i en vid forstand) som legges til grunn for diagnostikk. Da mener jeg man ikke kan forklare adferden, igjen, med diagnosen (som man har fått på bakgrunn av adferden).

 

Men nei nå skal jeg prøve å sove litt ass. God natt.

Endret 23. januar 2015 av Toga

[Lurings]

Men nei nå skal jeg prøve å sove litt ass. God natt.

 

Vi får se hva som skjer.

 

Vi får se.

[Toga]

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Så sånn er det med den saken.

Noe i den duren.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

[Toga]

Er en during her.

Dette vil jeg klage på.

Noe sånt.

Har jeg fått tinitus?

Men men.

[Trine]

Jeg mener det er tankefeil. For å få en diagnose tar en utgangspunkt i egenskaper ved deg. Da er det feil å forklare egenskaper ved deg via en diagnose.

Tenk deg at du har et hvitt ark. A4. Dette er hele deg. Så tegner du en stor sirkel, som representerer alt man vet om deg. Inne i denne store sirkel, igjen, tegner du en mindre sirkel. Dette er den diagnosen du får ved å gå gjennom utredning, som tar utgangspunkt i det man vet om deg. For at diagnosen skal kunne "forklare" noe ved deg, altså at man får vite noe mer, så er man avhengig av at den lille sirkelen ikke bare ligger inne i den store, men også på utsiden av den - slik at diagnosen "dekker" noe ved deg som man ikke visste. Men jeg mener dette ikke går an, siden psykiatriske diagnoser per definisjon er deskriptive - de sier ingenting om årsak. Ta f.eks. en personlighetsforstyrrelse, som har 8 kriterier, og krever at du oppfyller 5. Si at du oppfyller 6 av dem. Denne diagnosen kan ikke brukes til å si noe om om du oppfyller de 2 siste kriteriene. Du lærer ikke noe nytt med en diagnose.

 

Jeg har lært mye nytt, jeg har lært at mitt reaksjonsmønster er normalt for slike som meg, men unormalt for andre mennesker, jeg har lært at det er helt greit at jeg trenger usannsynlig mye tid alene, jeg har lært at det er greit at jeg knytter meg mer til hunder enn mennesker, det er normalt for meg å ikke ha masse venner, det er normalt for meg å bli sliten av mennesker, det er normalt for meg at jeg dårlig takler kritikk. Jeg har lært at jeg er sånn som jeg er for en grunn. En diagnose forklarer jo noe ved deg. Ikke bare egenskaper. Andre får jo ikke bare vite om egenskapene. Med mindre du mener alt er egenskaper da. Jeg mener ikke endel av tingene med meg er egenskaper. Jeg holder dem ikke skjult fordet.

[Trine]

Det kan man ikke forvente.

 

Noen ganger, faktisk oftere enn meg, er du prototypen på negativ

 

Jeg tror jeg kommer til å få den hjelpen jeg trenger dersom jeg får riktig diagnose. Men det er kanskje fordi jeg tror jeg ikke trenger så veldig mye hjelp for å ha det helt fint. Jeg kan snakke med legen min om mye og sykepleieren også, t.o.m dama på nav er hyggelig og snill

[slabbedask]

Noen ganger, faktisk oftere enn meg, er du prototypen på negativ

 

Ikke negativ, bare realistisk basert på egne erfaringer.

 

Jeg tror jeg kommer til å få den hjelpen jeg trenger dersom jeg får riktig diagnose. Men det er kanskje fordi jeg tror jeg ikke trenger så veldig mye hjelp for å ha det helt fint. Jeg kan snakke med legen min om mye og sykepleieren også, t.o.m dama på nav er hyggelig og snill

 

 

Jeg får bare piller, og NAV har jeg snakket med 2 ganger på nesten 3 år.

Endret 23. januar 2015 av slabbedask

[slabbedask]

Ikke alltid. Men søsteren min er et tilfelle av at det hjalp mye. Før man fant ut at hun var lett utviklinshemmet fikk hun mye dårligere hjelp. Dessverre får ikke alle hjelp. Det er rart igrunn

 

Det er veldig forskjell på de ulike heleforetakene, og selvfølgelig hvem man kommer i kontakt med.