Gå til innhold

Kan jeg virkelig ha disse personlighetsforstyrrelsene?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Psykiateren min mener jeg har paranoid, unnvikende og tvangspreget personlighetsforstyrrelse.

Hvordan kan det være mulig? Jeg skjønner det ikke. Motforestillinger er dette, men ikke bare dette:

Paranoid: jeg er ikke kverulerende eller kranglete med folk. I alle fall i "real life". Jeg lever tilbaketrukket. Jeg er lite selvhevdende i "real life".

Unnvikende: jeg syns ikke jeg oppfører meg noe bra mot folk. Jeg lager ikke noe bråk i "real life", men lager mye kvalm på nettet. Så jeg er selvhevdende på nettet.

Tvangspreget: jeg ser på meg selv som umoralsk. Jeg trodde dette gikk på veldig streng moral.

Likevel så følte jeg at jeg svarte etter beste evne på spørsmålene (SCID), og hun mente jeg var veldig ærlig. Har ikke tatt SCID før.

Dette sier litt om hvor lite tiltro jeg får til diagnosesystemet og metodene rundt det... men tidligere diagnoser jeg har fått har jeg aller minst tiltro til.

  • Svar 68
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • skrevet

    21

  • Toga

    13

  • slabbedask

    12

  • AnonymBruker

    4

Mest aktive i denne tråden

Skrevet

Kanskje du har asperger? Det er vel populært fortiden, etter hva jeg forstår...

Anonymous poster hash: 03dab...636

Skrevet

Kanskje du har asperger?

Nei det har jeg ikke.

Skrevet

Hva mener du er riktig diagnose?

Den finnes ikke. Tror alt bare er tull.

Skrevet

Den finnes ikke. Tror alt bare er tull.

 

hva med å diagnostisere deg selv da? Hvis du har brukbar selvinnsikt så funker det ofte greit, selv om det kanskje ikke er "best practice" :P

Skrevet

hva med å diagnostisere deg selv da? Hvis du har brukbar selvinnsikt så funker det ofte greit, selv om det kanskje ikke er "best practice" :P

Det finnes ingen diagnoser som passer... fordi det bare er vås hele suppa.

Skrevet

Det finnes ingen diagnoser som passer... fordi det bare er vås hele suppa.

Du er frisk som en fisk altså.

Skrevet

Du er frisk som en fisk altså.

Per definisjon, ja. Siden jeg ikke kvalifiserer for noen diagnose. Men så kan man man jo begynne å filosofere litt over hvordan livet mitt arter seg og hva "sykdom" bør innebære.

Skrevet

Per definisjon, ja. Siden jeg ikke kvalifiserer for noen diagnose. Men så kan man man jo begynne å filosofere litt over hvordan livet mitt arter seg og hva "sykdom" bør innebære.

Du hadde ikke hatt et sånt liv hvis du var "frisk" vel.

Skrevet

Du hadde ikke hatt et sånt liv hvis du var "frisk" vel.

Enig, men jeg kvalifiserer ikke for noen diagnose likevel. Ikke at jeg tar det så tungt, jeg syns det er tull uansett.

Skrevet

Jeg pratet med psykologen angående diagnoser i en time for litt siden. Hun fortalte at i noen tilfelle finner de ikke en eller flere diagnoser som passer veldig bra, bare symptomer på forskjellige diagnoser.

 

Da blir det heller slik at de skriver for eksempel "H*n har symptomer på depresjon, tvangspreget personllighetsforse og bla bla" eller så setter de en diagnose som er nærmest som hovediagnose og de andre som tileggsdiagnoser eller symptomer

 

Meningen med diagnose er ikke selve diagnosen. Poenget er at diagnosen skal gjøre at man får best mulig hjelp. Så om de diagnosene du har fått passer helt perfekt er egentlig ikke så farlig hvis du får god hjelp som hjelper deg. Får du derimot diagnoser som er helt på jordet, og blir behandlet etter dem kommer man ikke langt

Skrevet (endret)

Poenget er at de er helt på jordet alle sammen...

Problemet er sykdom på vilja.

Endret av skrevet
Skrevet

Poenget er at de er helt på jordet alle sammen...

Problemet er sykdom på vilja.

Hvorfor?

Det første du kan gjøre er å tenke om  du får god hjelp for dine problemer. Virker behandlingen? Føler du selv du får god hjelp? Hvis ja, da er det kanskje ikke helt feil. Hvis du føler det ikke hjelper noenting så har du kanskje rett.

Skrevet

Hvorfor?

Det første du kan gjøre er å tenke om  du får god hjelp for dine problemer. Virker behandlingen? Føler du selv du får god hjelp? Hvis ja, da er det kanskje ikke helt feil. Hvis du føler det ikke hjelper noenting så har du kanskje rett.

Ingenting hjelper, og ingenting kan hjelpe. Bortsett fra å ville noe.

Skrevet

Ingenting hjelper, og ingenting kan hjelpe. Bortsett fra å ville noe.

Jeg tror du vil noe. Du vet bare ikke ennå hvordan du skal få det til. Og når man ikke får til noe som man hadde håpet pågrunnav sykdom går selvtilliten bort, og man tenker man ikke får det til noengang.

 

Ps: vet ikke om det er riktig for deg, men bare noe jeg har fått inntrykk av

Skrevet

Har drømmer og fantasier, men lite gjennomføringsvilje. Får ikke til noe. Jeg mener det er fordi viljen min ikke er sterk nok.

Skrevet

Har drømmer og fantasier, men lite gjennomføringsvilje. Får ikke til noe. Jeg mener det er fordi viljen min ikke er sterk nok.

Det trenger ikke å være enten viljen eller sykdom. Når en er deprimert så blir ofte viljen svakere også. Jeg tror sykdom påvirker viljen vår.

Skrevet

Det trenger ikke å være enten viljen eller sykdom. Når en er deprimert så blir ofte viljen svakere også. Jeg tror sykdom påvirker viljen vår.

Hva med sykdom på vilja?

Skrevet

Hva med sykdom på vilja?

Joda en kan nok ha sykdom på vilja. Men jeg tror ganske sikker det er mer enn det. Men vi kan prøve å bruke viljen til å bli bedre.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...