Hvor sikker bør en være før en svarer?

[Kayia]

@Kayia: Jeg kan gi deg et eksempel fra vår hverdag. Innad i et poliklinisk team kan antallet konsultasjoner per måned per behandler variere mellom 70 og 15 uten at det er noen objektiv grunn for denne variasjonen. Når vi tidligere tok opp i plenum at den gjennomsnittlige produksjonen var for lav, var det de høyest produserende som økte sin innsats. De lavest produserende fortsatte som før. Selvsagt har vi nå gått over til individuelle tilbakemeldinger.

 

Til alle: Jeg finner det fortsatt riktig å gå ut med en generell oppfordring først slik at hver enkelt kan tenke seg om og evt endre kursen noe.

Jeg gikk ikke glipp av budskapet ditt, det er metoden jeg er uenig i. Eksemplet tilsier at poenget mitt er treffende - heller ikke blant fagkollegiet ditt funket det å være så generell. Å bruke samme metode blant folk på et psykiatriforum som strever med å vite om det er dem det er noe galt med, blir da bare enda mer uforståelig.

Endret 24. januar 2015 av Kayia

[Gjest]

Enig.

Den "på seg selv kjenner en ingen andre" synes jeg i likhet med frosken også er veldig viktig å være klar over..

[Madelenemie]

Har jeg svart ukorrekt til noen da?

Nei!

 

aldri som jeg husker,

 

du svarer, og du er real, om jeg er enig eller ikke du har en del rare tanker...men så lenge man er såå real som deg, såå mye vil andre vel, såå mye prøver å bidra positivt/tenke positivt, ja da er du bare helt topp, og en av de jeg virkelig liker!!

Tross dine rariteter.

[Gjest Gargamel]

Jeg gikk ikke glipp av budskapet ditt, det er metoden jeg er uenig i. Eksemplet tilsier at poenget mitt er treffende - heller ikke blant fagkollegiet ditt funket det å være så generell. Å bruke samme metode blant folk på et psykiatriforum som strever med å vite om det er dem det er noe galt med, blir da bare enda mer uforståelig.

Det er vel uansett ryddig å fortelle alle hva "loven" sier før man arresterer noen.

[Madelenemie]

Jeg gikk ikke glipp av budskapet ditt, det er metoden jeg er uenig i. Eksemplet tilsier at poenget mitt er treffende - heller ikke blant fagkollegiet ditt funket det å være så generell. Å bruke samme metode blant folk på et psykiatriforum som strever med å vite om det er dem det er noe galt med, blir da bare enda mer uforståelig.

Godt noen tør være ærlige med nhd,

 

i lengden er ærlighet det aller viktigste.

[laban]

Spørsmålet "hvor sikker bør en være før en svarer" er sikkert noe man bør stille seg på Psykiatri.  Det blir jo ofte slik at "alle" svarer der nå, fordi det nesten bare er dette forumet det er noe liv i.  Tidligere var det rikelig med andre typer spørsmål og diskusjoner her, slik at man kunne komme med både råd og meninger uten høy risiko for at synsingen gjorde særlig skade.  Det er ikke like farlig å råde en mor med en baby med utslett, til å bytte salve eller bruke potetmel i stedet (husker dere, folkens?), som å råde noen til å eksperimentere med eller kutte ut medisiner.

 

Jeg har et tilleggsspørsmål som angår de andre forumene, altså de som i liten grad tar opp medisinske emner, nemlig "hvor skråsikkert bør en formulere svaret"?  Jeg synes det er en økende tendens her til at når det (en sjelden gang) dukker opp et spørsmål som egentlig ikke har noe fasitsvar, klubbes diskusjonen ned av bastante påstander og forklaringsmodeller.  Siden juletider er det tre eksempler som jeg husker i farten: Tenåringers dyre vaner, ungdoms eksperimentering med alkohol og matteundervisningen på videregående.  Jeg synes det er litt trist at diskusjon av såpass "åpne" temaer blir "avgjort" av gjentatte påstander om at det er kun foreldrenes egen feil (fordi de selv er materialister, drikkfeldige og ikke har lært barna å ha respekt for lærerne, som dessuten er udugelige).   

 

Jeg undrer meg f.eks. over at tenåringsforumet er nesten dødt, mange av DOL-barna er ungdommer nå.  Det kan selvfølgelig skyldes at de er prakteksemplarer alle sammen, men det kan også ha litt med det jeg føler å gjøre - at man antakelig vil få svar som i all hovedsak er så unyanserte at det ikke er noen vits i å ta opp vanskelige temaer her.  Jeg gidder hvert fall ikke spørre om noe angående tenåringen min her, bare for å få vite at jeg kan skylde meg sjøl.      

 

Det er også praktiske årsaker til at diskusjonstrådene ikke blir så lange her lenger, bl.a. fordi de forsvinner raskt fra førstesiden og dermed blir usynlige for de fleste - de færreste av oss som likte å diskutere og skravle, er her så ofte lenger at de kan hamle opp med de evindelige trådene om hvorvidt man er syk, lat eller trollete.  Så saken har flere sider, og det er jeg klar over.

 

Men altså - det finnes temaer som ikke har ett svar, men der det kan være nyttig å få synspunkter fra mange hold og ta til seg det som passer og man tror kan virke.  I trådene med slike temaer, ønsker jeg meg litt mindre skråsikkerhet, slik at flere orker å bidra og slik at nyansene kommer fram. 

[Gjest gjesteleser]

Jeg kan nok gå i fellen og svare ganske skråsikkert når det er ting jeg har satt meg godt inn i, og likeens kan jeg svare om ting jeg vet funker FOR MEG. Men jeg kunne aldri tenkt meg å si noe om medisiner annet enn å be folk holde seg til det opplegget lege/psykiater har gitt dem. Medisiner er ikke noe man kan synse om, eksperimentere med eller anbefale noen å slutte med. Jeg er ikke lege, jeg er ikke psykiater, jeg har ikke kunnskapen som trengs.

 

Fint at du tar det opp NHD, det skrives mye her som kan være direkte skadelig for de mer lettpåvirkelige.

[stjernestøv]

Nei!

 

aldri som jeg husker,

 

du svarer, og du er real, om jeg er enig eller ikke du har en del rare tanker...men så lenge man er såå real som deg, såå mye vil andre vel, såå mye prøver å bidra positivt/tenke positivt, ja da er du bare helt topp, og en av de jeg virkelig liker!!

Tross dine rariteter.

Tusen takk for det Ja jeg er vel litt rar men trodde jeg var mindre rarere nå som jeg tar medisiner, men godt jeg har litt av meg selv igjen da.

[Kayia]

Spørsmålet "hvor sikker bør en være før en svarer" er sikkert noe man bør stille seg på Psykiatri.  Det blir jo ofte slik at "alle" svarer der nå, fordi det nesten bare er dette forumet det er noe liv i.  Tidligere var det rikelig med andre typer spørsmål og diskusjoner her, slik at man kunne komme med både råd og meninger uten høy risiko for at synsingen gjorde særlig skade.  Det er ikke like farlig å råde en mor med en baby med utslett, til å bytte salve eller bruke potetmel i stedet (husker dere, folkens?), som å råde noen til å eksperimentere med eller kutte ut medisiner.

 

Jeg har et tilleggsspørsmål som angår de andre forumene, altså de som i liten grad tar opp medisinske emner, nemlig "hvor skråsikkert bør en formulere svaret"?  Jeg synes det er en økende tendens her til at når det (en sjelden gang) dukker opp et spørsmål som egentlig ikke har noe fasitsvar, klubbes diskusjonen ned av bastante påstander og forklaringsmodeller.  Siden juletider er det tre eksempler som jeg husker i farten: Tenåringers dyre vaner, ungdoms eksperimentering med alkohol og matteundervisningen på videregående.  Jeg synes det er litt trist at diskusjon av såpass "åpne" temaer blir "avgjort" av gjentatte påstander om at det er kun foreldrenes egen feil (fordi de selv er materialister, drikkfeldige og ikke har lært barna å ha respekt for lærerne, som dessuten er udugelige).   

 

Jeg undrer meg f.eks. over at tenåringsforumet er nesten dødt, mange av DOL-barna er ungdommer nå.  Det kan selvfølgelig skyldes at de er prakteksemplarer alle sammen, men det kan også ha litt med det jeg føler å gjøre - at man antakelig vil få svar som i all hovedsak er så unyanserte at det ikke er noen vits i å ta opp vanskelige temaer her.  Jeg gidder hvert fall ikke spørre om noe angående tenåringen min her, bare for å få vite at jeg kan skylde meg sjøl.      

 

Det er også praktiske årsaker til at diskusjonstrådene ikke blir så lange her lenger, bl.a. fordi de forsvinner raskt fra førstesiden og dermed blir usynlige for de fleste - de færreste av oss som likte å diskutere og skravle, er her så ofte lenger at de kan hamle opp med de evindelige trådene om hvorvidt man er syk, lat eller trollete.  Så saken har flere sider, og det er jeg klar over.

 

Men altså - det finnes temaer som ikke har ett svar, men der det kan være nyttig å få synspunkter fra mange hold og ta til seg det som passer og man tror kan virke.  I trådene med slike temaer, ønsker jeg meg litt mindre skråsikkerhet, slik at flere orker å bidra og slik at nyansene kommer fram. 

Jeg er enig i veldig mye av det du sier her, psykisk medisinering holder jeg meg personlig _konsekvent_ unna, og stusser ofte over at lekfolk  t ø r  svare på dette på bakgrunn av å ha googlet eller erfart på egen hånd (til tross for at et knippe av dem ofte/ innimellom får støtte av NHD i etterkant). Jeg tenker at en gylden regel burde være at fagfolk svarer på slike spørsmål, og ofte tenker jeg at vedkommende bør henvises til egne fastlege/ behandler i rl også.

 

Samtidig er jeg litt i tvil om når dette blir et problem. Jeg tror de aller, aller fleste av dolerne som sliter er klar hvilke andre dolere som sliter, og dermed vet de også at et råd fra en annen som sliter er basert på erfaring, ikke forskning og fagkompetanse. I mitt hode er derfor faren størst når dolere som respekteres og ansees som kloke, stabile og ressurssterke skyter fra hofta etter å ha googlet litt eller erfart noe via seg selv/ svoger/ kusine/ venninne etc. Faren for at slike dolere blir lyttet til er nok potensielt større sant..

 

Men først og fremst tenker jeg at "problemet" med å svare utenfor eget interesse- eller fagfelt forstørres slik det legges fram i denne tråden. Jeg tror effekten fort kan bli at det blir e n d a  mer dødt her, rett og slett fordi det skapes tvil om hvorvidt "jeg kan svare på dette, og hva med dette??" blant flere brukere.

 

Forøvrig 100% enig med deg i det med å "binde" tråder med skråsikre svar på tema som har flere sannheter, meninger, sammenhenger eller årsaker... Heller ikke jeg starter tråder om mye annet enn matoppskrifter etc, selv om jeg fremdeles er inne og taler majoriteten imot fi andres tråder remdeles da. Det er vel i grunnen denne tråden nok et eksempel på også hehe...

[Trine]

Jeg aner ikke hva du sikter til her, men det er ikke så viktig. Jeg vil heller vite hva andre tror om det jeg skriver eller lurer på enn at man svarer med et spørsmål som man aldri tar bryet med å forklare Jeg syns jeg har fått mange gode råd her og håper ikke folk slutter å svare hva de tror eller mener, men det er jo greit at man presiserer at man tror og ikke vet.

[Kayia]

et forum, som er nettopp ment for meningsutvekslinger 

Dette er også et poeng. Jeg tror at mange her inne først og fremst trenger presise og faglige funderte råd om feks medisinering eller vegen ut av en tøff bølgedal, men jeg tror andre kan ha nytte av litt lengre svar og oppfølging over tid. Det var dette jeg hadde i bakhodet dengang dols admin lurte på om vi brukerne hadde innspill på nye fagpersoner like etter omleggingen, jeg foreslo nemlig psykolog. NHD dekker psykiatri, men han dekker ikke rollen en psykolog ville hatt slik han har svart de årene jeg har vært her. Forumets brukere er imidlertid hjulpet av et par psykologer (uten ekspertmarkering), og mange andre ikke-psykolog-dolere er også flinke og fornuftige og stabile oppfølgere over tid. Jeg er sikker på at feks du selv opplever å ha hatt hjelp av flere lekfolk her, rett og slett fordi de har rådgitt deg klokt og godt over tid?

Endret 24. januar 2015 av Kayia

[Kayia]

men det er jo greit at man presiserer at man tror og ikke vet.

Dette er jeg veldig enig med deg i.

[Trine]

Jeg tror i tillegg det kan være greit at det minnes på ordtaket: "På seg selv kjenner man ingen andre". Det er f.eks. neppe slik at "alle" har Asperger, selv om noen synes man kan kjenne igjen enkelte ting fra seg selv.

 

Hadde ikke madelenemie gitt meg all informasjonen om asperger hadde jeg antageligvis falt av stolen og trodd sykepleieren jeg går til hadde fått slag eller noe sånt, da hun mente jeg burde utredes for det. I stede så var jeg behersket og kunne si at jeg syns det var en god ide, for jeg visste hva asperger på jenter innebærer. Ser ikke hva som er galt med å oppfordre folk til å lese symptomer på ulike diagnoser dersom man mener en person har mange tegn på en bestemt diagnose. Det kan ofte hjelpe i behandling også, at man er forberedt og har satt seg litt inn i ting og tenkt igjennom hvordan man er. Det er mange ting jeg ikke har tenkt på å si til behandler fordi jeg har trodd det har vært irelevant, men som viser seg, etter at jeg har fått mer kunnskap, at ikke er så irelevant alikevel.

[Gjest]

Når jeg stiller spørsmål ønsker jeg ofte både fagsvar og svar fra de som har erfaringer på det jeg spør om. Derfor har jeg også selv ofte svart med hva mine erfaringer er. Det stemmer at på seg selv kjenner en ingen andre. Men ofte kan det være endel felles likevel. Derfor mener jeg at vi burde kunne få dele egne erfaringer på dol, men vi skal ikke presse på med diagnoser og medisiner. Jeg fikk råd av issom om medisiner for uroen som jeg setter pris på at han gav. Uten å skrive at det må du prøve, så kunne han fortelle om egne erfaringer.

[frosken]

@eller: Jeg mener ikke at folk ikke skal kunne dele sine erfaringer, tvert i mot. Mitt poeng er mer å være litt forsiktig med å uttale seg skråsikkert om andre, basert på egne erfaringer.

[Gjest]

@eller: Jeg mener ikke at folk ikke skal kunne dele sine erfaringer, tvert i mot. Mitt poeng er mer å være litt forsiktig med å uttale seg skråsikkert om andre, basert på egne erfaringer.

Det er jeg enig i. Men jeg har inntrykk av at de fleste er forsiktige når de deler egne erfaringer. Jeg har kanskje ikke registrert de som uttaler seg skråsikkert. Men de er der nok, for ellers ville vel ikke NHD starte tråden.

Jeg vil bare legge til at jeg også setter pris på svar fra de som har kunnskaper og de som bryr seg.

[påskelilje]

Spørsmålet "hvor sikker bør en være før en svarer" er sikkert noe man bør stille seg på Psykiatri. Det blir jo ofte slik at "alle" svarer der nå, fordi det nesten bare er dette forumet det er noe liv i. Tidligere var det rikelig med andre typer spørsmål og diskusjoner her, slik at man kunne komme med både råd og meninger uten høy risiko for at synsingen gjorde særlig skade. Det er ikke like farlig å råde en mor med en baby med utslett, til å bytte salve eller bruke potetmel i stedet (husker dere, folkens?), som å råde noen til å eksperimentere med eller kutte ut medisiner.

Jeg har et tilleggsspørsmål som angår de andre forumene, altså de som i liten grad tar opp medisinske emner, nemlig "hvor skråsikkert bør en formulere svaret"? Jeg synes det er en økende tendens her til at når det (en sjelden gang) dukker opp et spørsmål som egentlig ikke har noe fasitsvar, klubbes diskusjonen ned av bastante påstander og forklaringsmodeller. Siden juletider er det tre eksempler som jeg husker i farten: Tenåringers dyre vaner, ungdoms eksperimentering med alkohol og matteundervisningen på videregående. Jeg synes det er litt trist at diskusjon av såpass "åpne" temaer blir "avgjort" av gjentatte påstander om at det er kun foreldrenes egen feil (fordi de selv er materialister, drikkfeldige og ikke har lært barna å ha respekt for lærerne, som dessuten er udugelige).

Jeg undrer meg f.eks. over at tenåringsforumet er nesten dødt, mange av DOL-barna er ungdommer nå. Det kan selvfølgelig skyldes at de er prakteksemplarer alle sammen, men det kan også ha litt med det jeg føler å gjøre - at man antakelig vil få svar som i all hovedsak er så unyanserte at det ikke er noen vits i å ta opp vanskelige temaer her. Jeg gidder hvert fall ikke spørre om noe angående tenåringen min her, bare for å få vite at jeg kan skylde meg sjøl.

Det er også praktiske årsaker til at diskusjonstrådene ikke blir så lange her lenger, bl.a. fordi de forsvinner raskt fra førstesiden og dermed blir usynlige for de fleste - de færreste av oss som likte å diskutere og skravle, er her så ofte lenger at de kan hamle opp med de evindelige trådene om hvorvidt man er syk, lat eller trollete. Så saken har flere sider, og det er jeg klar over.

Men altså - det finnes temaer som ikke har ett svar, men der det kan være nyttig å få synspunkter fra mange hold og ta til seg det som passer og man tror kan virke. I trådene med slike temaer, ønsker jeg meg litt mindre skråsikkerhet, slik at flere orker å bidra og slik at nyansene kommer fram.

Laban, Laban! Du er god til å formulere deg.! Vi som har hengt på Dol i 1/6 århundre har jo gjort det mye på grunn av diskusjonene rundt ulike livstema som gjorde at en fikk større innsikt i både egen og andres hverdag.

Nedklubbing av diskusjoner er bare SÅ demotiverende! Skulle gjerne sett mer liv på tenåringsforumet, men det er litt vanskelig med balansen mellom dype tråder og anonymitet.

Når det gjelder psykiatri, er jeg enig med NHD om at enkelte bør være litt mer forsiktige med å foreslå endringer i behandling eller diagnoser.

[DoleMari]

Dette er også et poeng. Jeg tror at mange her inne først og fremst trenger presise og faglige funderte råd om feks medisinering eller vegen ut av en tøff bølgedal, men jeg tror andre kan ha nytte av litt lengre svar og oppfølging over tid. Det var dette jeg hadde i bakhodet dengang dols admin lurte på om vi brukerne hadde innspill på nye fagpersoner like etter omleggingen, jeg foreslo nemlig psykolog. NHD dekker psykiatri, men han dekker ikke rollen en psykolog ville hatt slik han har svart de årene jeg har vært her. Forumets brukere er imidlertid hjulpet av et par psykologer (uten ekspertmarkering), og mange andre ikke-psykolog-dolere er også flinke og fornuftige og stabile oppfølgere over tid. Jeg er sikker på at feks du selv opplever å ha hatt hjelp av flere lekfolk her, rett og slett fordi de har rådgitt deg klokt og godt over tid?

Kaya; Hvem er spykologer her- altså "frivillige" psykoler? Jeg har mine mistanker, men hadde jo vært greit å vite:)

[DoleMari]

Kaya; Hvem er spykologer her- altså "frivillige" psykoler? Jeg har mine mistanker, men hadde jo vært greit å vite:)

Herregud, så mye skrivefeil da! He-he..... PSYKOLOGER, mente jeg selvfølgelig!

[frosken]

Spørsmålet "hvor sikker bør en være før en svarer" er sikkert noe man bør stille seg på Psykiatri.  Det blir jo ofte slik at "alle" svarer der nå, fordi det nesten bare er dette forumet det er noe liv i.  Tidligere var det rikelig med andre typer spørsmål og diskusjoner her, slik at man kunne komme med både råd og meninger uten høy risiko for at synsingen gjorde særlig skade.  Det er ikke like farlig å råde en mor med en baby med utslett, til å bytte salve eller bruke potetmel i stedet (husker dere, folkens?), som å råde noen til å eksperimentere med eller kutte ut medisiner.

 

Jeg har et tilleggsspørsmål som angår de andre forumene, altså de som i liten grad tar opp medisinske emner, nemlig "hvor skråsikkert bør en formulere svaret"?  Jeg synes det er en økende tendens her til at når det (en sjelden gang) dukker opp et spørsmål som egentlig ikke har noe fasitsvar, klubbes diskusjonen ned av bastante påstander og forklaringsmodeller.  Siden juletider er det tre eksempler som jeg husker i farten: Tenåringers dyre vaner, ungdoms eksperimentering med alkohol og matteundervisningen på videregående.  Jeg synes det er litt trist at diskusjon av såpass "åpne" temaer blir "avgjort" av gjentatte påstander om at det er kun foreldrenes egen feil (fordi de selv er materialister, drikkfeldige og ikke har lært barna å ha respekt for lærerne, som dessuten er udugelige).   

 

Jeg undrer meg f.eks. over at tenåringsforumet er nesten dødt, mange av DOL-barna er ungdommer nå.  Det kan selvfølgelig skyldes at de er prakteksemplarer alle sammen, men det kan også ha litt med det jeg føler å gjøre - at man antakelig vil få svar som i all hovedsak er så unyanserte at det ikke er noen vits i å ta opp vanskelige temaer her.  Jeg gidder hvert fall ikke spørre om noe angående tenåringen min her, bare for å få vite at jeg kan skylde meg sjøl.      

 

Det er også praktiske årsaker til at diskusjonstrådene ikke blir så lange her lenger, bl.a. fordi de forsvinner raskt fra førstesiden og dermed blir usynlige for de fleste - de færreste av oss som likte å diskutere og skravle, er her så ofte lenger at de kan hamle opp med de evindelige trådene om hvorvidt man er syk, lat eller trollete.  Så saken har flere sider, og det er jeg klar over.

 

Men altså - det finnes temaer som ikke har ett svar, men der det kan være nyttig å få synspunkter fra mange hold og ta til seg det som passer og man tror kan virke.  I trådene med slike temaer, ønsker jeg meg litt mindre skråsikkerhet, slik at flere orker å bidra og slik at nyansene kommer fram. 

Som vanlig synes jeg du skriver klokt:-)