Depresjon?

[AnonymBruker]

Av og til blir jeg tung og langsom. Nå er det sånn igjen. Det eneste jeg vil er å ligge på alene på et rom og være i fred. Jeg har mange forestillinger om pistoler og hjernen. Hvis jeg går forbi en hvit vegg ser jeg at jeg skytes gjennom hodet og at hjernemassen min treffer veggen. Eller i andre sammenhenger. Hvis jeg er på jobb i lunsjen og bøyer meg forover føler jeg at hjernemassen renner ut gjennom øynene og at medarbeiderne mine ser det. Jeg vet det ikke skjer, men det føles sånn.

 

Jeg tenker på døden. Googler selvmord. Jeg vil ikke ta selvmord så lenge det ikke ser ut som en ulykke, pga. mine nærmeste. Jeg har ingen gode ideer om hvordan få det til å se ut som en ulykke. Jeg har vansker med å svelge. Jeg er på gråten hele tiden. I alle sammenhenger jeg er er det et maskespill for å skjule tristheten. Alt jeg ønsker er å være alene og at det er stille. Når jeg skal sove ser jeg maskiner som kutter meg opp i biter. Jeg vet ikke om jeg vil dø eller ikke, men hele tiden har jeg disse forestillingene at jeg kuttes opp, skytes osv. Bør jeg oppsøke hjelpeapparatet? Trenger jeg medisiner? I så fall hva slags?

Anonymous poster hash: 7b8cd...5eb

[slabbedask]

 

Av og til blir jeg tung og langsom. Nå er det sånn igjen. Det eneste jeg vil er å ligge på alene på et rom og være i fred. Jeg har mange forestillinger om pistoler og hjernen. Hvis jeg går forbi en hvit vegg ser jeg at jeg skytes gjennom hodet og at hjernemassen min treffer veggen. Eller i andre sammenhenger. Hvis jeg er på jobb i lunsjen og bøyer meg forover føler jeg at hjernemassen renner ut gjennom øynene og at medarbeiderne mine ser det. Jeg vet det ikke skjer, men det føles sånn.

 

Jeg tenker på døden. Googler selvmord. Jeg vil ikke ta selvmord så lenge det ikke ser ut som en ulykke, pga. mine nærmeste. Jeg har ingen gode ideer om hvordan få det til å se ut som en ulykke. Jeg har vansker med å svelge. Jeg er på gråten hele tiden. I alle sammenhenger jeg er er det et maskespill for å skjule tristheten. Alt jeg ønsker er å være alene og at det er stille. Når jeg skal sove ser jeg maskiner som kutter meg opp i biter. Jeg vet ikke om jeg vil dø eller ikke, men hele tiden har jeg disse forestillingene at jeg kuttes opp, skytes osv. Bør jeg oppsøke hjelpeapparatet? Trenger jeg medisiner? I så fall hva slags?

Anonymous poster hash: 7b8cd...5eb

 

 

Høres ut som depresjon. All hjelp starter hos fastlegen.